Språkstandard for Kristiansandsbarnehagen -veileder v. 1.3

spr_kstandard.jpg

 

Nasjonale og lokale føringer utpeker språk som et hovedsatsingsområde for barnehagen. Det er godt dokumentert at språklige ferdigheter henger tett sammen med barns generelle utvikling, deltakelse og mestring i lek. Gjennom arbeidet med Forskningsbasert Læringsmiljøutvikling I Kristiansand (FLIK) og Inkluderende Læringsmiljø (IL) i Søgne og Songdalen ble det et økt fokus på læringsmiljøets betydning for barns utvikling. Det er fremhevet som viktig for utvikling av barnehagens kvalitet at barnehagene jobber systematisk og forskningsinformert. Vi vet, både fra kartlegging som ble gjort i FLIK, men også nasjonale studier, at det er store forskjeller i kvalitet. Målet med språkstandarden for Kristiansandsbarnehagen har vært, og er å sikre kvaliteten på barnehagens språklige arbeid med verktøy som er kjente og gjennomprøvde. Standarden beskriver hvordan barnehagen kan arbeide for å kartlegge eget språkarbeid, og barns ferdigheter, når det er nødvendig. Standarden inneholder også henvisninger til ulike ressurser som kan være nyttige i videreutviklingen av språkmiljøet.  Arbeidet involverer barn, foreldre og ansatte i barnehagen. Det anbefales å bruke verktøy for pedagogisk refleksjon (Pedagogisk Analyse / SMTTE) i arbeidet med språkstandarden.

 

Lykke til!

 

 Hva inneholder språkstandarden?

Denne standarden er et minstemål på hva barnehagene skal gjøre og hvilke verktøy som skal brukes i arbeidet med språk. Standarden må settes inn i det etablerte arbeidet på den enkelte barnehage. Det er nødvendig med en vurdering av hva man har, hva som skal beholdesog hva som nå blir overflødig. Dette er elementene i språkstandarden:

1.    Punkter til oppstartsamtale:

Med alle foreldre

2.    Kartlegging av barnets språkhistorie

Alle flerspråklige barn

3.    Refleksjonsverktøy – barnehagens språkmiljø

For alle ansatte

4.    TRAS – observasjonsverktøy

For alle flerspråklige barn

For barn som vekker bekymring

5.    Samtykkeskjema – TRAS

6.    Overføringsskjema for overgang barnehage – SFO – skole

For alle barn

 

 

 

 

1.  Første foreldresamtale

Den første foreldresamtalen er viktig for å etablere en god dialog med foreldrene. I standarden ligger noen punkter til bruk i denne samtalen. Noen barnehager vil kanskje bruke det skjemaet som er laget på bakgrunn av punktene, andre vil bruke punktene til å kvalitetsikre egne ordninger de allerede har god erfaring med. God informasjon til foreldre om barnehage finnes på nettsidene til NAFO, Udir og FUBHG. Flere av disse er oversatt til mange ulike språk.

Barnehage - hjem samarbeidet er av stor betydning for det enkelte barns opplevelse av barnehagetilbudet. Barnehager som lykkes med en trygg og god dialog med foreldrene, scorer ofte høyt både på fornøydhet, trivsel og kvalitet på tilbudet blant foreldrene. De aller fleste barnehager har et nært og godt samarbeid med foreldrene. Dette samarbeidet gir mange muligheter for å styrke barnets læringsmiljø. Ved å informere om barnehagens planer og de tema som er aktuelle i lek og aktiviteter, får foreldrene mulighet til å følge opp hjemme.

 

Dok. 1. Punkter til oppstartsamtalen Språkstandard 2020. Dokument 1. Første foreldresamtale.

 

 

2.  Barnets språkhistorie

Hensikten med spørreskjemaet «Barnets språkhistorie» er å kartlegge det flerspråklige barnets språkferdigheter både på norsk og på morsmålet. Gjennom en strukturert samtale med foreldrene kartlegger man barnets aktive bruk av morsmålet og den språklige sammenhengen barnet står i.

Foreldrene må informeres om hensikten med kartleggingen, som er å legge forholdene best mulig til rette for barnet i barnehagen. Vi anbefaler bruk av tolk i foreldresamtalen. Der det er hensiktsmessig bør kartleggingen sendes videre til skolen sammen med overføringsskjemaet i samtykke med foreldrene.

Det å kunne mer enn ett språk er en styrke. Kunnskap om barnets brukav morsmålet hjelper barnehagen med å legge til rette for en god språkutvikling. For å gi oss informasjon om morsmålet er foreldrene vår viktigste ressurs som sitter inne med verdifull informasjon om barnet. Barn med et godt morsmål vil med stor sannsynlighet utvikle god norskspråklig kompetanse i et stimulerende språkmiljø. Noen barn har imidlertid problemer med å lære seg språk - de kan ha en spesifikk språkvanske som da vil vise seg på begge språk. Foreldrene kan hjelpe oss i å avdekke dette i foreldresamtalen.

Skjemaet er basert på spørreskjema «SPRÅK 4» og barnets morsmål” som er utarbeidet av May-Britt Monsrud på Bredtvedt kompetansesenter i samarbeid med Erna Horn. Skjemaet kan brukes i forhold til flerspråklige barn i alle aldre.

 

Dok. 2. Kartlegging av barnets språkhistorie Språkstandard 2020. Dokument 2 - Barnets språkhistorie.

 

3.  Refleksjonsverktøy fra Udir – språk og språkmiljø

 

Kartlegging av språkmiljøet

Alle barna skal oppleve et rikt, variert, stimulerende og utfordrende språkmiljø i barnehagen.

         Hvordan lykkes barnehagen i å skape et miljø som gir rom for allsidig språklig aktivitet?

         Hvordan kan personalet tilrettelegge miljøet bedre?

         Hvordan finne nye måter å gi barna ulike muligheter til å være språklig aktive, samtidig som de får både støtte og utfordringer når de kommuniserer?

 

Kristiansandsbarnehagen har allerede et sterkt fokus på læringsmiljøet. Det er naturlig at språkstandarden tar utgangspunkt i dette og dermed legger stor vekt på utvikling av et godt språkmiljø for alle barn. På samme måte som i FliK og IL rettes det her et fokus på den ansattes rolle i læringsmiljøet. I språkstandarden for Kristiansand ønsker man å å bruke Udir\x{00b4}s refleksjonsverktøy for språk og språkmiljø.

 

Dette er et verktøy for kartlegging av barnehagens språkmiljø med tilhørende prosess for refleksjon og forbedring. En plan for arbeidet er en viktig del av verktøyet for å sikre en god prosess som involverer alle ansatte. Prosessen ender opp i utvelgelse av felles tiltak for de ansatte.

 

Dok. 3. Refleksjonsverktøy – barnehagens språkmiljø  Språkstandard 2020. Dokument 3 - Språkmiljø Udir.

 

 

4.  Systematisk observasjon / TRAS

5.  Samtykke

 

TRAS – Observasjon av språk i daglig samspill – er et pedagogisk observasjonsverktøy som skal brukes til å observere barns språkutvikling. I tillegg skal det bidra til kompetanseutvikling blant barnehageansatte ved at de blir mer bevisste på hvilke fremgangsmåter, forklaringer og utfordringer som påvirker barns utvikling.  I Språkstandarden brukes TRAS:

         For alle flerspråklige barn fra 2 år. Bruk TRAS skjemauten aldersinndeling.

         For alle barn som vekker bekymring. Fra 2 år.

         Som grunnlag for å utvikle tiltak

Utfylling og bruk av TRAS er behandling av personopplysninger om barnet, og krever derfor samtykke fra barnets foresatte (dok 5 i standarden). Informasjon om barnehagens arbeid med språk og bruk av TRAS gjøres på 1. foreldresamtale (se dok 1 i standarden). Samtykke bør innhentes for alle barn slik at man kan bruke dette fritt som et verktøy i barnehagens pedagogiske arbeid. Hvis TRAS skjemaet viser at det er nødvendig med en oppfølging hvor det utformes spesifikke mål for det enkelte barn, skal målene utformes i samarbeid med foreldrene. Barnets foresatte har til enhver tid anledning til å få innsyn i de opplysninger som er registrert om barnet. Det er frivillig å samtykke til bruk av skjemaet.

Det er pedagog i barnehagen som er ansvarlig for at barn blir observert på en god og rett måte. TRAS er utviklet for informasjon av barns språk i daglig samspill og skal derfor være en integrert del av barnehagens hverdag. Det vil si at barnehagelærerne skal observere barn uten at barna føler seg observert. Det betyr at TRAS må «sitte i ryggmargen».  Skjemaet eller opplysningene i skjemaet skal ikke overleveres andre uten foresattes samtykke. Utfyllt  skjema lagres i barnemappe. Foresatte kan få kopi av skjemaet utlevert.

Dokument 4. TRAS Språkstandard 2020. Dokument 4 og 5 - Systematisk observasjon TRAS

Dokument 5. Samtykkeskjema

    - norsk  Språkstandard 2020. Dokument 5 - samtykke TRAS

    - amahrisk Språkstandard 2020. Dokument 5 - samtykke TRAS, amharisk

    - arabisk  Språkstandard 2020. Dokument 5 - samtykke TRAS, arabisk

    - dari Språkstandard 2020. Dokument 5 - samtykke TRAS, dari

    - kurdisk sorani Språkstandard 2020. Dokument 5 - samtykke TRAS, kurdisk sorani

    - pashto Språkstandard 2020. Dokument 5 - samtykke TRAS, pashto

    - polsk Språkstandard 2020. Dokument 5 - samtykke TRAS, polsk

    - somali Språkstandard 2020. Dokument 5 - samtykke TRAS, somali

    - tigrinja Språkstandard 2020. Dokument 5 - samtykke TRAS, tigrinja

    - engelsk Språkstandard 2020. Dokument 5 - samtykke TRAS,engelsk

    - farsi Språkstandard 2020. - samtykke TRAS, Farsi

 

                                                    

Om observasjon av språk og språkmiljø

Det er nødvendig å rette fokus mot styrker og svakheter i barnehagens språkmiljø. I tillegg er det viktig med informasjon om barns språk for å avdekke barn under bekymringsgrensen.

 

I språkstandarden for Kristiansand brukes det primært forskningsbaserte verktøy, slik som

         Udir\x{00b4}s Refleksjonsverktøy for språk og språkmiljø

         Barnets språkhistorie, utviklet av SPRÅK 4

         Observasjonsverktøyet TRAS utviklet av ulike fagmiljøer i Norge.

 

Observasjoner i det daglige foregår i alle barnehager. Det kan være spontane, nedskrevede enkeltepisoder, eller systematiske og strukturerte observasjoner der man observerer ut fra fastlagte kategorier. Begge arbeidsformene bør ha sin plass i barnehagen. Hensikten med observasjon er å utvikle barnehageansattes faglige blikk og bidra til et mer bevisst språkarbeid. Barn som strever skal sikres   adekvat støtte i sin språkutvikling. Observasjoner må følges opp med nødvendige tiltak.

 

 

6.  Overføringsskjema til skolen

 

Overføringskjemaet som sendes til skolen erstatter tidligere skjema og knyttes til «Plan for samarbeid og sammenheng i overganger for barn i barnehage og elever i grunnskolen». Under punktet språklige ferdigheter skal barnehagen føre på det som er aktuelt i forhold til stikkord i skjemaet. Skjemaet skal fylles ut i samarbeid med foreldrene og både barnehagen og foreldrene skalskrive under på denne. Barnet språkhistorie (dok. 2 i standarden) sendes videre til skolen i samarbeid med foreldrene dersom det er aktuelt.

Dokument 6: Overføringsskjema Språkstandard 2021. Dokument 6 - Overføringsskjema, barnehage - SFO - skole

  

 

Ekstra ressurser

Kristiansand kommune: Språk er viktig - gjør det riktig. Råd til foreldre når barnet vokser opp med flere språkSpråk er viktig - Norsk

Språk er viktig - arabisk          Språk er viktig - Arabisk

Språk er viktig - dari                Språk er viktig - Dari

Språk er viktig - engelsk          Språk er viktig - Engelsk

Språk er viktig - russisk           Språk er viktig - Russisk

Språk er viktig - somali            Språk er viktig - Somali

Språk er viktig - tigrinja            Språk er viktig - Tigrinja

Språkløyper

Espenakk mfl: Fagbok til TRAS, InfoVest forlag

Espenakk mfl: Tiltak til TRAS, InfoVest forlag

Bylander og Thomsen, Språk og Lek, InfoVest Forlag

Samtaleguide om barnets morsmål – Udir, i samarbeid med Espen Egeberg, Statped.