Hensikt
Sikre henvisning til spesialisthelsetjenesten ved behov.
Gjelder for
Jordmor / fastlege
Ansvar for gjennomføring
Enhetsleder
Beskrivelse
Fremgangsmåte:
- Den gravide skal ha tom blære.
- Hun skal ligge på ryggen med strake ben.
- Den ene enden av målebåndet fikseres ved symfysens øvre kant.
- Det måles til toppunktet av fundus uteri (fig. 1). Det er viktig at målebåndet skal ligge an mot huden. Øvre kant bestemmes ved et lett press i et plan i rett vinkel fra bukveggen. Symfyse-fundus-målet skal mest mulig følge fosterets lengdeakse til toppen av livmoren. Ligger fosteret på skrå, måles det til den siden der øvre foster del ligger (fig.2). Ved tvil måles først i midtlinjen, deretter litt til høyre og litt til venstre. Det største mål er det riktige.
Figur 1 Symfyse-fundus-målet måles fra øvre kant av symfysen til toppen av livmoren. Målebåndet skal ligge langs huden til toppen. Illustrasjon Ellinor M. Hoff
Figur 2. Det største målet er riktig.
Metodefeil:
Det anbefales at SF mål utføres av samme person. SF målet kan varierer med et par cm ved gjentatte målinger utført av samme erfaren måler.
Registrering:
SF målet og datoen og initial fra den som utfører målingen påføres referansekurven på helsekortet. Det utføres SF måling ved alle rutinekontroller i basisprogrammet fra uke 24. Om kvinnen kommer ofte til ekstrakonsultasjoner (f eks BT eller støttesamtaler) er det ikke nødvendig å måle SF hver gang.
Avvik:
- For stort SF-mål:
- Feil termin.
- Tvillinger.
- Stort barn.
- Adipositas.
- Polyhydramnion.
- Fibromyoma uteri.
- For lite SF-mål:
- Feil termin.
- Retardert fostervekst.
- Oligohydramnion.
- Vannavgang.
- For bratt SF-kurve:
- Akselererende fostervekst (diabetes).
- Polyhydramnion under utvikling.
- SF-kurven stagnerer eller faller:
- Retardert vekst.
- Utvikling av oligohydramnion (kan være fysiologisk mot slutten av svangerskapet).
- Vannavgang.
- Fosterdød.
Ved avvik:
- Lavt symfyse fundus mål: Ved SF mål < 2.5 persentilen på referansekurven på helsekort for gravide henvises kvinnen til spesialisthelsetjenesten. Verdier mellom 2.5 og 10 persentilen kan være normalt, men kan også være tegn til begynnende veksthemning, og bør sammen med kvinnens øvrige risikoprofil vurderes individuelt. Ved avflatende SF mål eller dersom SF målet faller til <10 persentilen bør kvinnens øvrige risikoprofil vurderes for videre henvisning til spesialisthelsetjenesten. SF-mål metoden har stor intra- og interobserver variabilitet og lav sensitivitet (men bedre spesifisitet) for å identifisere SGA-fostre. Man skal derfor ha lav terskel for å henvise til ultralyd. (NGF, Veileder i fødselshjelp 2020)
- Stort SF mål gir mistanke om stort barn, rikelig mengde fostervann, myoma uteri, evt flerlingeskap. Det anbefales å henvise kvinnen til speseilaisthelsetjenesten for utredning.
- Ved avvikende SF mål anbefales ny måling av samme person innen 1-2 uker. Ved 2 gjentatte avviks målinger med 1 - 2 ukers mellomrom, henvises den gravide til svangerskapspoliklinikk / fødeavdeling eller annen spesialist, for nærmere utredning med ultralyd. Verdier under 2,5 percentilen henvises alltid til spesialisthelsetjenesten. Jordmor / fastlege bør sende kopi av henvisning til hverandre. Kvinnen skal gis grundis informasjon om betydningen av å kjenne liv ved alle svangerskapskontroller, dette er særskilt viktig ved avvikende SF mål / lavt SF mål. Kvinnen skal informeres om å ringe føden dersom hun kjenner lite liv, i påvente av time ved henvisning.
- Dersom jordmor / fastlege finner avvikende SF mål bør det sendes dialogmelding til hverandre for å opplyse om funn og tiltak. Dette for å sikre god svangerskapsomsorg og videre plan for oppfølging.
- Tegn på begynnende avvik bør sammen med kvinnens øvrige risikoprofil / klinikk og fosterbevegelser vurderes individuelt.
Definisjoner
Symfyse-fundus avstanden er en grov målemetode av tilveksten til fosteret i svangerskapet. En måler avstanden fra symfysebeinet til toppen av uterus (fundus).
Vedlegg og referanser