Hensikt:

Å sikre en kvalitativt god overgang til voksenlivet for ungdom i barneverntjenesten, og lik praksis på tvers av avdelinger.

 

Gjelder for:

kontaktpersoner, miljøterapeuter, fagstøtter og avdelingsledere

 

Ansvar for gjennomføring:

Kontaktpersoner og miljøterapeuter

Beskrivelse

Når barnet samtykker, kan tiltak som er iverksatt før barnet har fylt 18 år, opprettholdes eller erstattes av andre tiltak som er omhandlet i denne lov  inntil barnet har fylt 25 år. 

Omsorgsovertakelse, institusjon mot ungdommens vilje og krav om tilsynsperson opphører ved fylte 18 år. Videre opphold i fosterhjemmet og institusjon blir da et frivillig tiltak som barnet må samtykke til, jf. bvl. §§ 1-2, 1. ledd, 3-6 og 6-1.

Oppfølging etter vedtak om hjelpetiltak til ungdom over 18 år skal gjøres i hht bvl. § 8-5. 

Lovgrunnlag ettervern:

• Når ungdommen samtykker, kan tiltak som er iverksatt før ungdommen har fylt 18 år, opprettholdes eller erstattes av andre tiltak inntil ungdommen har fylt 25 år, jf. bvl. § 1-2, 1. ledd og § 3-6.
• Dersom ungdom har takket nei til ettervern, men ombestemmer seg og søker om ettervernstiltak, skal barnevernstjenesten vurdere om vilkårene for etterverk er oppfylt jf. bvl. § 3-6. Det er ingen tidsfrist for når eller hvor lenge etter forrige tiltak ungdommen kan søke om ettervernstiltak. Tiden som har gått siden forrige tiltak vil likevel være en del av vurderingsgrunnlaget når barnevernstjenesten skal vurdere om vilkårene for ettervern er oppfylt.
• Vilkårene for ettervern er at ungdommen har behov for fortsatt hjelp eller støtte til en god overgang til voksenlivet. ​Det skal tas utgangspunkt i at en ungdoms behov for fortsatt hjelp og støtte, vanligvis vil ha sammenheng med det tidligere behovet for tiltak fra barnevernet. Det må imidlertid foretas en vurdering. Dersom hjelpebehovet primært har andre årsaker, vil det ikke være barnevernstjenesten som har plikt til å ivareta ungdommens hjelpebehov.
• Vurderingen om innvilgelse av ettervern skal gjøres i vedtak og skal begrunnes ut fra hensynet til barnets beste. 
• Opphør av tiltak eller avslag på søknad om tiltak etter fylte 18 år skal begrunnes ut fra hensynet til barnets beste.
• I god tid før fylte 18 år må ungdommens ønsker avklares. Dette skal være et punkt i barnets plan og omsorgsplan. Dersom ungdommen bor i fosterhjem skal fosterforeldre involveres. 
• Ungdom som ikke selv ønsker tiltak fra barnevernstjenesten etter fylte 18 år, skal informeres om at de kan ombestemme seg.
• Dersom ungdommen selv ikke ønsker bistand fra barnevernstjenesten skal saken avsluttes.
• Retten til ettervern bortfaller ikke selv om ungdommen er uten tiltak en periode jf. § 3-6. 
• Innen ett år etter at ungdommen selv har valgt å avslutte saken, skal barnevernstjenesten ta kontakt for å høre om situasjonen er slik at ungdommen nå vil trenge ettervernstiltak. Avdelingsleder/fagstøtte har ansvar for at dette følges opp. Fagstøtte setter det som oppgave i outlook, og sikrer at ungdom blir ringt til.
•  
• Barnevernstjenesten har et særlig ansvar for å bistå ungdommen i kontakten med andre deler av hjelpeapparatet, og for å koordinere tiltak. Kontaktperson skal i god tid før ungdom blir 18 år tilby ungdommen å søke forvaltning om tjenester, og bl.a søke om ny Individuell Plan koordinator om det er behov for detjf. saksbehandlingsrundskrivet kap. 37-6.
• I aktive saker må den kommunen som har iverksatt tiltak for ungdommen ta ansvar for ev. å opprettholde eller erstatte barneverntiltak, selv om ungdommen flytter til en annen kommune.

 

Rutiner ettervern:

Når ungdommen har vært flyttet etter §§ 5-1, 3-2 og 6-1 og 6-2 skal følgende rutiner følges:

• Barnevernstjenesten skal lage en plan for det videre arbeidet frem mot 18 års dagen og veien videre i etterkant av fylte 18 år.
• Man skal alltid vurdere Familieråd i ettervernfasen; husk å begrunn hvorfor om dette ikke brukes.
• Når ungdommen samtykker, kan tiltak som er iverksatt før barnet fylte 18 år, opprettholdes eller erstattes av andre tiltak inntil barnet har fylt 25 år, jf. Bvl. § 1-2, 1. ledd og § 3-6.

Ulike alternativer til ettervern i regi barnevern eller andre kommunale etater:

• Råd og veiledning fra barnevernstjenesten i fosterhjemmet eller i biologisk hjem
• Hybel med oppfølging (private eller offentlige aktører)
• Å sikre en god overgang til kommunal bolig med oppfølging fra psykisk helse/rus, NAV etc.
• Kommunalt bofellesskap med personal
• Videre frivillig institusjonsopphold jf. bvl. § 6-1          

I en etterverns periode skal man fokusere på naturliggjøring, selvstendighetstrening og klargjøring til voksenlivet.

Sammen med ungdommen skal man sikre et tett samarbeid og en god overlapping til voksensystemet.

•  
• Fokuset frem til 18 år skal være at vi SAMMEN med ungdom og omsorgsgivere snakker om fremtiden, og at man jevnlig evaluerer og korrigerer tiltak med fokus på trygghet og selvstendighet i overgang voksenlivet.
• Kontaktperson sender ut brev med informasjon om ettervern til ungdom i fosterhjemog til fosterforeldre når ungdommen fyller 17 år.
  • Dokumentet er ikke gyldig (Ikke tilgjengelig)
  • Dokumentet er ikke gyldig (Ikke tilgjengelig)
• Ungdommen signerer på samtykkeskjema i forhold til samarbeid med andre instanser om nødvendig. Bruk mal i fagprogrammet; "samtykke utveksling av info "
• Det utarbeides et eget vedtak om ettervern før ungdommen blir 18 år. Ungdommens mening og samtykke til ettervern dokumenteres i journal, og må komme tydelig frem i vedtaket
• Kontaktpersonen skal sammen med fagstøtte/avd.leder gå gjennom plan for etterverns-arbeid i veiledning minimum to ganger pr år så lenge ungdommen har tiltak og ut ettervernperioden.
• Leder av Fosterhjemsavdelingen innkaller sine fagstøtter til gjennomgang av alle ettervernsaker 2 ganger pr. år.
• Dersom ungdommen har diagnoser/omfattende nedsatt funksjonsnivå, skal kontaktperson sikre at det fremskaffes dokumentasjon på utredninger, og at dette legges ved søknader til andre instanser i god tid før ungdommen er 18 år.
• For ungdom med varig nedsatt funksjonsnivå skal kontaktperson varsle forvaltningstjenesten i den aktuelle kommunen minimum 2 år før 18 års dagen.
• Sette inn tema ettervern i barnets plan på alle §§ 3-1 og 6-1 og 6-2 saker og ved alle oppfølgingsbesøk av barn på § 5-1 fra fylte 16 år. I tillegg må det inn i alle individuelle planer.

 

Rutiner som gjelder for ungdom som har mottatt hjelpetiltak:

• Frem til ungdommen blir 18 år skal kontaktpersonen avklare om ungdommen ønsker videre tiltak, og vurdere hva disse tiltakene kan bestå i. Ungdommen signerer et samtykkeskjema for samarbeid med andre instanser.
• Ungdom og partene skal alltid tilbys Familieråd, og det skal begrunnes om ikke det er riktig.
• Ved hjelpetiltaksaker der ungdom bor hjemme eller på hybel «i regi foreldre» skal man starte ettervernsamtaler ved 17 år, og gjøre kontinuerlige vurdering av hvilke behov den enkelte har.
• Om ungdommen har diagnoser, eller det er mistanke om dette, må kontaktperson sikre at dette blir utredet, og at andre instanser får relevant informasjon og kobles på i god tid før ungdommen er 18 år. Se link samarbeidsavtalen.
• Ha ettervern som eget punkti «barnets plan» og jobb målretta med ungdommen for å bidra til selvstendiggjøring i overgang til voksenlivet

 

Økonomi:

Foreldre har i hovedsak alltid økonomisk ansvar for de barn de har omsorgen for. Ved økonomisk dekning skal prosedyre for "Økonmisk dekning til ungdom som er flyttet ut av hjemmet"; Økonomisk dekning til ungdom som er flyttet ut av hjemmet  og prosedyre for "Hybel med oppfølging av miljøeterapeut" Hybel med oppfølging av miljøterapeut.

​

Mal for oppfølgingspunkter ved ettervern til flyttede barn i fosterhjem eller institusjon (§§ 5-1, 3-2 og 6-1 og 6-2):

Arbeidet starter kvartalet før ungdommen fyller 17 år og følger malen frem til 18 års dagen.

BESØK/KVARTAL:	INNHOLD:
Oppstartskvartal	Brev med info om ettervern til ungdom Brev med info om ettervern til fosterforeldre
1	Ungdom: Noen spesielle ting ungdommen vil ta opp? Hvordan har de det i hverdagen? Skole, familie, fremtidsplaner, ønsker, kontakt med familie/søsken osv. Ferieplaner, sommerjobb, julefeiring, bursdager, Hva er ettervern? Gjennomgang av muligheter og mulige tiltak Hva ønsker ungdommen? Har ungdommen noen spesielle behov? Bosted- Hvilken kommuner ønsker ungdommen å bo? Dagtilbud- hvilket dagtilbud skal ungdommen ha? Økonomi- hvordan skal de forsørge seg selv? Er det behov for oppfølging fra andre instanser? Kartleggingsskjema- gi oppdrag til fosterhjem og institusjon om å gradvis kartelgge ADL ferdigheter Sett inn ettervernpunkt i barnetsplan/omsorgsplan/IP Det utarbeides en ettervernsplan for ungdommen.
2	Gjennomgang av ettervernsplan Hva har ungdommen tenkt siden sist? Skal det gjøres endringer? Hva har Barnevernstjenesten jobbet med siden sist Hva har andre aktører gjort siden siste Må det sendes henvisning til andre aktører; hvilke, hvem og når?
3	Gjennomgang av ettervernsplan Har ungdommen tenkt siden sist? Skal det gjøres endringer? Hva har Barnevernstjenesten jobbet med siden sist? Hva har andre aktører gjort siden sist? Må det sendes henvisning til andre aktører; hvilke, hvem og når?
4	Gjennomgang av ettervernsplan Har ungdommen tenkt siden sist? Skal det gjøres endringer? Hva har Barnevernstjenesten jobbet med siden sist? Hva har andre aktører gjort siden sist? Må det sendes henvisning til andre aktører: hvilke, hvem og når?