Hensikten med rutinen er å oppdage og ivareta klienter som er i selvmordsrisiko.

 

Ved bruk av PHQ9, spørsmål 9:

Ved score på 0 vurderes selvmordsfare som ikke forhøyet. Ved score på 1, 2 eller 3 skal terapeuten utforske videre ved å spørre om:

• Klienten har konkrete planer om selvmord, og i så fall om klienten har tilgjengelige midler for å gjennomføre planen. Hvordan, når, hvor.
• Klienten har hatt tidligere forsøk på selvmord
• Det er grunn til bekymring for selvskading eller selvmordsforsøk.

Ved bekreftelse på noen av disse punktene skal man vurdere selvmordsfare som forhøyet. Ved konkrete planer her og nå skal selvmordsfare vurderes som akutt forhøyet.

 

• Ved akutt fare skal man ta kontakt med nødtelefonen 113.
• Ved økt selvmordsfare, men ikke akutt fare, drøft med psykolog/andre i teamet. Terapeut ringer fastlege som har ansvar for videre oppfølging og evt. henvisning til ambulant akutt team for vurdering av selvmordsfare og nødvendige tiltak. Etter arbeidstid kontaktes legevakt som videre kontakter akutt ambulant team.
• Terapeut tilstreber å få samtykke fra klient.
• Informer klient om hvilke tiltak som blir gjennomført og begrunnelse for dette.
• Journalføre så konkret som mulig og send PLO til fastlege.
• Bruk «Ved behov»-delen i journalmalen
• Den enkelte tar selv kontakt med kollega/leder for debriefing eller videre drøfting av sak.

Ved kontorsamtale skal også følgende gjøres:

Beskrivelse av observasjon av:

• Blikkontakt
• Hvordan personen sitter i stolen?
• Latenstid
• Stemmeleie
• Mimikk
• Hygiene/ utseende

Journalføring 
Kartleggingen skal alltid dokumenteres i journal. Dokumentasjonen skal inneholde et klart resonnement hvor en viser at en har gjort en avveining av faktorer som kan påvirke risiko for selvmord.

Resonnementet skal munne ut i en konklusjon som følges opp av tiltak. Tiltaket skal være en konsekvens av kartleggingen.