Formålet med denne samhandlingprosedyren er å bidra til godt tverrfaglig arbeid for å:
Alle ansatte i tjenesten
Kontaktperson, fagstøtter og avdelingsleder
Prosedyren er utarbeidet med bakgrunn i Samhandlingsavtale mellom barnevernstjenestene i Agder og Agder politidistrikt i saker om vold og seksuelle overgrep mot barn, inngått januar 2023.
Samhandlingen skal være i tråd med Nasjonale retningslinjer for sarmebeid mellom politi og barnevern.
Generelt kan virksomhetene anmode om gjensidig bistand til å løse oppgaver som gjelder barn, både i planlagte og akutte situasjoner.
Taushetsplikten er regulert i forvaltningsloven §§ 13-13 f, bvl. § 13-1 samt politiregisterloven §§ 23-35.
Muligheten for å utveksle informasjon og opplysninger er en forutsetning for samhandling mellom politi og barnevernstjenesten. Taushetsplikten skal ikke hindre nødvendig samarbeid mellom barnevernstjenesten og politiet i oppfølgingen av det enkelte barn. Barnevernstjenesten kan innhente og dele opplysninger dersom det er nødvendig for å;
Når barnevernet vurderer om de har rett til å dele opplysninger med politiet, skal det alltid gjøres en konkret vurdering av om slik informasjonsdeling er til barnets beste. Når barnevernet varsler, kan barnevernet dele alle opplysninger som er egnet til å belyse spørsmålet om straffeskyld, jf. Høyesteretts avgjørelse RT 2013/323. I enkelte saker kan det være nødvendig å holde tilbake opplysninger ovenfor partene i barnevernssaken av hensyn til politiets etterforskning. Da kan påtalemyndigheten i politiet pålegge barnevernstjenesten taushetsplikt (politiregisterloven § 35). Pålegget om taushetsplikt skal meddeles skriftlig og angi hvilke opplysninger som er omfattet av taushetsplikten (forskrift til politiregisterloven § 11-5).
Politiet skal alltid vurdere om den informasjonen de gir til barnevernstjenesten er av en slik karakter at den må holdes tilbake fra foreldrene. Politiet kan be statsforvalteren om fritak for taushetsplikten for ansatte i barnevernstjenesten (jf. tvisteloven § 22-3 og straffelovens §§ 118 og 230). Politiet kan gi opplysninger til barnevernstjenesten etter eget initiativ (meldeplikt - bvl. § 13-2) etter pålegg (opplysningsplikt - bvl. § 13-4) etter eget initiativ (opplysningsrett - politiregisterloven § 19).
Meldeplikten inntrer når politiet har en begrunnet bekymring for om et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, for om et barn har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker eller det er fare for utnyttelse av et barn til menneskehandel, jf. bvl. § 13-2. Politiet skal da sende bekymringsmelding og ikke en underretning om straffbart forhold. Bekymringsmeldingen skal, så sant det er mulig, sendes digitalt via meldingsportalen Politiet skal skrive egen bekymringsmelding uavhengig av om barnevernet har vært til stede på oppdraget hvor bekymringen oppstod. Politiet skal ikke vurdere om situasjonen krever tiltak fra barnevernstjenesten. Dersom de har behov for det, kan politiet anonymt drøfte grunnlaget for en bekymringsmelding med barnevernstjenesten. Dersom det kommer fram ny informasjon i arbeidet med straffesaken som gir grunnlag for fortsatt eller ny bekymring, skal politiet vurdere å dele opplysningen med barnevernstjenesten. Det er derfor viktig at politiet fortløpende foretar nye vurderinger av om melding skal formidles til barnevernstjenesten.
Politiet skal videre underrette barnevernstjenesten når etterforskning settes i gang mot person under 18 år og saken ikke er av bagatellmessig art jf. politiregisterforskriften § 10-2. Politiet skal også straks underrette barnevernstjenesten dersom politiet får kjennskap til eller mistanke om at barn mishandles av foreldre, foresatte eller andre som barnet bor sammen med. Tilsvarende gjelder hvor politiet får kjennskap til eller mistanke om at barnet har vært utsatt for seksuallovbrudd fra en av de nevnte personer jf. politiregisterforskriften § 10-3. Opplysningsplikten etter bvl. går foran politiets taushetsplikt.
Alle har en generell plikt til å søke å hindre visse former for alvorlige forbrytelser gjennom å varsle eller på annen måte avverge forholdet (straffeloven § 196). Denne avvergeplikten går foran lovbestemt taushetsplikt. Denne avvergeplikten gjelder bare ved pålitelig kunnskap om at en slik forbrytelse er i ferd med, eller ventes å finne sted. Er forbrytelsen allerede gjennomført har man bare plikt til å varsle forholdet til politiet dersom varselet kan forebygge nye alvorlige forbrytelser. De mest sentrale bestemmelsene i avvergingsplikten er
Barnevernstjenesten har den samme plikten som alle andre til å varsle eller på annen måte avverge alvorlige forbrytelser. Barnevernstjenestens primære oppgave er imidlertid nettopp å beskytte barn mot mishandling og overgrep. Plikten til å varsle til politiet vil derfor først inntre dersom barnevernstjenesten ikke på annen måte, ved å igangsette egne tiltak, kan avverge alvorlige forbrytelser mot barnet.
Taushetsplikten og politiets etterforskningsplikt er ikke til hinder for anonyme drøftinger. Det skal være en lav terskel for anonyme drøftinger begge veier mellom de to tjenestene. Barnevernstjenesten kan drøfte en sak anonymt med politiet eller bringe saken inn for konsultasjonsteamet. Konsultasjonsteamene i Agder er opprettet for anonyme drøftinger på saksfeltet. Det oppfordres til å benytte konsultasjonsteamene i størst mulig grad når saken er egnet for det. Bufetat, ABUP, barnevernstjenesten, familievernkontor, politiet og barnehuset er alle representert i teamene. Politiet kan gi generell informasjon om etterforskning av saker som gjelder vold og overgrep mot barn, herunder aktuelle straffebestemmelser. Politiet kan gi generelle råd og veiledning om hvilke opplysninger politiet trenger for å iverksette etterforskning og hvordan et varsel på saksfeltet bør utformes. Politiet kan også gi informasjon om hvordan politiet på generelt grunnlag vil innrette og gjennomføre etterforskning i slike saker. Drøftelsen kan også inneholde temaer som går på det videre samarbeidet med barnevernstjenesten ved saksopplysninger som i det anonyme saksforholdet. 8 Politiet skal ikke gi råd og veiledning om den saken som henvendelsen gjelder skal/bør varsles.
Politiet skal gi generelle råd om hvordan barnevernstjenesten bør gjennomføre samtaler med barn. Hensikten er å unngå at slike samtaler svekker bevisverdien av senere avhør med barna etter at saken er varslet til politiet. Dersom det er aktuelt å varsle saken må det ikke stilles detaljerte, utforskende og/eller ledende spørsmål til det barnet forteller. Spørsmålene må være åpne
Dersom politiet får pålitelig kunnskap om et mulig straffbart forhold og hvem som er mulig gjerningsperson, inntrer umiddelbart en plikt til å etterforske saken. Derfor må drøftingen alltid være fullt ut anonymisert. Politiet skal ikke gi råd om den aktuelle saken skal varsles eller ikke. Dette ansvaret har barnevernstjenesten.
Varsel om mulig straffbart forhold = anmeldelse.
Når barnevernstjenesten vurderer hvorvidt de skal varsle politiet skal dette gjøres på bakgrunn av en konkret begrunnet bekymring for at et barn er utsatt for vold eller seksuelle overgrep. Informasjon som er egnet til å belyse spørsmålet om straffeskyld er ikke underlagt taushetsplikt når barnevernstjenesten har valgt å varsle forholdet, jf. Norsk Retstidende 2013:323. Videre skal beslutningen om å varsle være basert på en barnevernsfaglig vurdering. Denne vurderingen skal være helhetlig, og skal blant annet bygge på:
Barnevernstjenesten har adgang til å varsle eller gi opplysninger til politiet når det er nødvendig for å fremme barnevernstjenestens oppgaver, jf. bvl. § 13-1, tredje ledd. De skal ikke gi flere opplysninger enn det som er nødvendig for å fremme barnevernstjenestens oppgaver. Å varsle eller gi opplysninger til politiet i en sak der det er mistanke om at et barn er utsatt for mishandling eller andre alvorlige overgrep i hjemmet, vil i de fleste tilfeller være nødvendig for å fremme barnevernstjenestens oppgaver. Dersom barnevernstjenesten etter en konkret vurdering finner at varsling er nødvendig for å hjelpe barnet, skal barnevernstjenesten varsle forholdet.
Når barnevernstjenesten har en konkret begrunnet bekymring, enten fordi de har mottatt en melding eller selv får mistanke om at et barn blir utsatt for vold eller seksuelle overgrep, skal barnevernstjenesten alltid foreta en vurdering av om saken skal varsles til politiet. Det bør foreligge opplysninger av en viss troverdighet om art og omfang av det straffbare forholdet, og helst noen avgrensninger knyttet til når og hvor handlingen skal ha skjedd. For å kunne vurdere om det foreligger en konkret begrunnet bekymring/mistanke bør barnevernstjenesten blant annet vurdere:
Foreldrene skal aldri informeres om at det vurderes varsling av saken til politiet eller at det er truffet beslutning om slik varsling. Dersom foreldrene varsles uten at det er avklart med politiet vil det kunne medføre at viktige bevis svekkes eller går tapt. Det gjelder både forklaringer, gjenstander, biologiske spor og andre tekniske bevis m.m. Når det er truffet beslutning om at saken skal varsles til politiet, må det alltid avklares med politiet når og hvordan foreldene skal informeres. Hovedregelen er at når varsel er gitt, er det politiet som informerer foreldrene. Når barnevernstjenesten varsler en sak til politiet skal de konkret vurdere hvilke opplysninger som skal gis. De skal i utgangspunktet ikke gi flere opplysninger enn det som er nødvendig for å fremme barnevernstjenestens oppgaver. Men når barnevernet er berettiget til å anmelde forholdet, er de også berettiget til å dele opplysninger som er egnet til å belyse spørsmålet om straffeskyld. Et eksempel på dette er at barnevernet kan dele referat fra samtale mellom mistenkte og barnevernet så lenge opplysningene er egnet til å belyse straffeskyld eller ikke
Varselet skal alltid være skriftlig og skrives på mal for varsel som er hentet fra de nasjonale retningslinjene for samhandling mellom politi og barnevern. Malen ligger i barnevernstjenestens fagprogram. Varselet sendes til Agder politidistrikt hvor det alltid blir mottatt og registrert ved felles straffesaksinntak (FSI). Deretter blir varselet fordelt til aktuell etterforskningsenhet.
Dersom ansvarlig etterforskningsenhet ikke er tilgjengelig skal felles straffesaksinntak i Agder (FSI) umiddelbart innlede samhandlingen med barnevernstjenesten og sørge for at det gjennomføres nødvendige etterforskningskritt. Kontaktperson i politiet formidles til barnevernet. Barnevernstjenesten sørger for at det er nødvendige ressurser og kompetanse tilgjengelig til å håndtere gjøremål som ikke kan vente og utpeker en kontaktperson for saken.
Politiet tar snarest mulig, og senest innen tre virkedager, kontakt med oppgitt kontaktperson i barnevernstjenesten for å informere om politiets håndtering av saken og drøfte plan for videre samhandling, herunder i tilknytning til avhør av barnet. Barnevernstjenesten legges alltid inn som melder og/eller underretningsmottaker i saken. I akuttsaker skal politiet ta kontakt med barnevernstjenesten samme dag.
Barnevernstjenesten informerer ikke foreldre om at politiet har fått varsel om saken uten at dette er drøftet og avklart med politiet. Politiet skal alltid søke å innrette etterforskningen slik at det er politiet som først gjør foreldrene kjent med varselet.
Politiet og barnevernstjenesten må umiddelbart samhandle og ta stilling til barnets beste, barnets behov for hjelp, samt hvilke tiltak som nødvendig for å beskytte barnet mot nye straffbare forhold, eller risiko for annen skade eller ulempe etter at varselet er sendt.
Politiet utarbeider etterforskningsplan og informerer barnevernstjenesten fortløpende om håndteringen av saken, så fremt og i den utstrekning det kan skje uten skade for etterforskningen. Barnevernstjenesten informerer politiet fortløpende om sitt arbeid i saken og plan for videre saksbehandling. Samhandlingen skal på denne måten søke å ivareta hensynet til barnevernstjenestens oppgaver, politiets etterforskning og barnets beste. Virksomhetene skal så langt det er mulig innrette sitt arbeid slik at både barnevernstjenesten og politiet får gjennomført sine oppgaver i saken på rett måte og til rett tid. Dersom barnevernstjenesten mottar nye opplysninger som kan ha betydning for politiets etterforskning oversendes disse så snart som mulig til politiet under henvisning til varselet. Politiet bør så langt som mulig konkretisere hvilke opplysninger det søkes om tilgang til (inkludert hvilken type opplysninger og i hvilket omfang). De skal ikke søke om tilgang til større mengde opplysninger enn nødvendig for å oppfylle formålet med etterforskningen. Begjæringen skal være skriftlig.
Dersom etterforskningen tar lang tid uten at det gjennomføres avhør av barnet, vil barnevernstjenesten kunne ha behov for å gjennomføre samtale med barnet. I tillegg er det viktig å legge til rette for at barnet selv av eget tiltak kan snakke om sin egen situasjon i denne perioden. Barnevernstjenesten skal ikke ta initiativ til samtaler med barnet før avhør, uten at dette er avklart med politiet. Barnet må kunne fortsette å snakke med trygge voksne i trygge omgivelser. Det må ikke stilles detaljerte utforskende og/eller ledende spørsmål til det barnet forteller. Eventuelle spørsmål må være åpne. Skriv ned hva barnet sier og bruk barnets egne ord. Telefon kan benyttes til opptak. En samtale om barnets situasjon og personlig forhold bør uansett alltid finne sted og være nødvendig for ivaretakelse av barnet i denne tiden.
I saker der barnevernstjenesten har varslet er begge etater gjennom samhandling kjent med at det skal gjennomføres avhør av barn på barnehuset. I saker som ikke er varslet av barnevernstjenesten er det som hovedregel rådgiver på barnehuset som kontakter barnevernstjenesten og avklarer om det er aktuelt for barnevernstjenesten å følge avhøret på barnehuset. I disse sakene må politiet vurdere om det er grunnlag for å melde saken til barnevernstjenesten, jf. bvl. § 13-2, før barnevernstjenesten kan følge avhør på barnehuset. Barnevernstjenesten strekker seg langt for å yte barnefaglig bistand til politiet i form av kompetanse og personell som ivaretar barnevernstjenestens oppgaver før, under og etter avhør. Det er politiet som har ansvar for transporten av barn og følgeperson til avhør og undersøkelser (medisinsk og tannlege) i saken.
Kostnadene med å bringe barnet til barnehuset dekkes av det offentlige. Det samme gjelder dekning av vikarutgifter i saker hvor lærer eller barnehageansatt er følgeperson. Dekningen administreres av politiet. Barnevernstjenestene dekker egne utgifter. Barnevernstjenesten er en viktig aktør og sentral samarbeidspartner for å ivareta barnets beste ved tilrettelagte avhør. Det er barnevernet som primært innehar den barnefaglige kompetansen politiet trenger når barn er involverte parter i politiets etterforskning. Dette gjelder særlig når barnets primære omsorgspersoner ikke er tilgjengelig for å bistå barnet. Denne samhandlingsavtalen er ikke til hinder for at lokalt politi og barnevernstjenestene i Agder samhandler om oppgaver i forbindelse med tilrettelagt avhør også ut over denne avtalen i konkrete saker. For øvrig vises det til straffeloven § 239 flg., og forskrift om tilrettelagte avhør av 24.9.2015.
Før samrådsmøtet skal barnevernstjenesten innhente oppdatert informasjon om barnets personlige forhold og livssituasjon der de selv har varslet i saken, eller hvor de allerede har en aktiv sak som gjelder barnet. Det samme gjelder andre opplysninger som er av betydning for at barnet skal møte på barnehuset og gi forklaring i saken. Politiet gjennomfører etterforskning og annet arbeid som er nødvendig for å opplyse saken og belyse forhold av betydning for avhøret av barnet, både før samrådsmøtet og det tilrettelagte avhøret. Barnevernstjenesten og politiet skal kartlegge hvordan og på hvilken måte barnet kan ivaretas på best mulig måte før, under og etter avhør. Der barnevernstjenesten ikke har varslet om saken, avklarer de om de har kjennskap til barnet/ familien og om de har informasjon av betydning for avhøret av barnet, og om de skal delta på samrådsmøtet og overvære avhøret. De gir tilbakemelding til rådgiver på barnehuset
Det drøftes og treffes beslutning om alle praktiske forhold av betydning for barnet før, under og etter avhør. Følgende gis anledning til å delta i samrådsmøtet:
Politiet og barnevernstjenesten redegjør for saken og gir opplysninger om barnet m.m. av betydning for gjennomføring av avhøret, avhørsdagen og ivaretakelsen av barnet. Følgende temaer gjennomgås i samrådsmøtet:
Hvem som skal følge barnet til avhør beror på en konkret vurdering av hva som er det beste for hvert barn i saken. Politi og barnevernstjenesten samarbeider om å finne en egnet person som ofte vil være en ansatt i skole eller barnehage. Den endelige beslutning om hvem som skal være følgeperson treffes i samrådsmøte. Barnevernstjenesten og politiet informerer om alle forhold av betydning, herunder plan for avhørsdagen, som ofte må ta høyde før ulike scenarioer avhengig av opplysninger som fremkommer på selve dagen.
Politiet gir nødvendig informasjon om saken og etterforskningen til følgepersonen. Det skal alltid vurderes om tilpasset informasjon skal gis til barnet ut i fra alder, utvikling og modenhet. Jf. barnekonvensjonen art. 12. Representant fra barnevernstjenesten følger avhøret, men kan ikke stille spørsmål til barnet. Barnevernstjenesten samhandler med etterforsker og avhørsleder umiddelbart etter avhør om alle forhold som er av betydning for å ivareta barn og oppgaveløsningen i begge virksomheter. Ivaretakelse og beskyttelse av barnet etter avhør skal være et sentralt tema. Det samme gjelder spørsmålet om evt. tilbakeføring til hjemmet og gjenforening med personen/personer i nær relasjon som også er part i saken.
Politiet skal vurdere behovet for å foreta en sikkerhetsvurdering og iverksette nødvendige tiltak i samråd med barnevernstjenesten. Barnevernstjenesten tar stilling til akuttplassering eller andre tiltak som kan gi barnet beskyttelse.
Politiet legger inn barnevernstjenesten som underretningsmottaker og orienterer om utfallet av straffesaken. Når dom foreligger i saker som involverer barn eller saker barnevernstjenesten har varslet politiet om, skal politiet ansvarlig jurist formidle kopi av dommen til aktuell barneverntjeneste.
Politiet sender alltid underretning om henleggelse til barnevernstjenesten når barnevernstjenesten har varslet om saken, eller de for øvrig har samhandlet med politiet i etterforskningen. Dersom barnevernstjenesten ønsker det kan det gjennomføres et eget møte med barnevernstjenesten, rådgiver, påtaleansvarlig og etterforsker for å gi nærmere informasjon om henleggelsen av saken. Formålet med møtet vil være å forklare om de ulike rollene i etterforskningen som har funnet sted og informere om beviskravet i straffesaken. Barnevernstjenesten henvender seg til politifaglig etterforskningsleder på straffesaken.
Geografisk distriktsenhet Vest: Tlf. 02800
Flekkefjord/Kvinesdal: Tove Glendrange
Farsund/Lyngdal: Liv Cecilie Omland
Mandal: Kjell Arne Sandal Geografisk distriktsenhet Øst: Tlf. 02800
Grimstad: Wigdis I Songedal
Arendal og Froland: Torbjørn Trommestad
Holt: Steffen W. Schneider
Geografisk distriktsenhet Midt: Tlf. 02800
Kristiansand: Kjetil Heggland
Setesdal: Karoline Engesland
Søgne og Songdalen: Marie Bue
Vennesla og Iveland: Bjarne Røyland
Lillesand og Birkenes: Leif Ole Saanum
Avsnitt for grov vold og seksuelle overgrep mot barn
Frode Stenersen, tlf. 02800
Nasjonale retningslinjer for sarmebeid mellom politi og barnevern