Her følger en oversikt over de ulike metodene som kan velges i internrevisjoner i Kristiansand kommune. Det kan i noen sammenhenger være aktuelt å bruke andre metoder, men da skal dette begrunnes særskilt.  

Begrepene og beskrivelsene er basert på "Veileder i forvaltningsrevisjon" fra 2016, utgitt av NKRF - kontroll og revisjon i kommunene,  som i sin helhet kan sees her 

Metode	Nærmere beskrivelse
Individuelt intervju	Det individuelle intervjuet er en hyppig brukt metode. Metoden avdekker subjektive opplevelser – hvordan enkeltmennesker forstår og fortolker noe. Intervjuformen gir ofte mye og fortrolig informasjon fordi man åpner opp for en frisone for informanten. Vedkommende får plutselig anledning til å si det man ønsker, uten at noen nødvendigvis stiller spørsmål ved det som det redegjøres for. Dette medfører igjen at den som intervjuer må opprettholde en viss avstand og ha fokus på nødvendig kildekritikk. Individuelle intervjuer kan gjennomføres på ulikt vis, ansikt til ansikt, på telefon eller digitalt. Den som intervjuer bør ha utarbeidet en intervjuguide med spørsmålene klare på forhånd. Det kan ofte være til stor hjelp at det er to revisorer til stede, en som intervjuer og en som noterer svarene.
Gruppeintervju - fokusgruppe	En fokusgruppe er en gruppe som samles for å belyse og diskutere ett eller noen få avgrensede temaer, hvor intervjuer fungerer mer som ordstyrer enn intervjuer. Hensikten med gruppeintervjuer er ikke å studere hvordan gruppeprosesser fungerer, men å få frem informasjon om et tema. Poenget er ikke hvem som sier hva, men å avdekke ulike sider, uenigheter eller ulike aspekter ved et tema. Gruppeintervjuer egner seg best når temaet er klart avgrenset, og gjennomføringen krever en stram ramme som utgangspunkt, men diskusjonen bør være løs og ledig. Den som intervjuer bør ha utarbeidet en intervjuguide med spørsmålene klare på forhånd. Det kan ofte være til stor hjelp at det er to revisorer til stede, en som intervjuer og en som noterer svarene.
Observasjon	Med observasjon menes å observere hva som er/ finner sted på et avgrenset område (sted) i et avgrenset tidsrom, og innebærer som oftest registrering av forekomster eller hendelser. Observasjon vil sjelden eller aldri bli brukt som eneste metode, men den kan være et nyttig supplement til andre metoder som intervju, dokumentanalyse og spørreskjema.
Dokumentanalyse	Dokumentanalyse vil si at relevante dokumenter hentes inn og det gjennomføres en innholdsanalyse av dem. Ved innholdsanalyse av dokument gjennomgår vi dokument systematisk for å finne informasjon som er egnet til å kaste lys over forholdene som skal undersøkes. Aktuelle dokument er brukermapper, utredninger, rapporter, kommuneplaner og områdeplaner, budsjetter, saksframlegg og vedtak, brev, referater, notater og e-poster blant annet. Dokumentanalyse kan også omfatte andre sekundærkilder, slik som KOSTRA, eksterne undersøkelser og evalueringer, eller offentlige tilgjengelige dokument. Sistnevnte kilder brukes gjerne for i et sammenligningsperspektiv eller til hjelp i utarbeidelsen av revisjonskriterier
Spørreundersøkelse	Spørreundersøkelser åpner for å hente inn mye informasjon, på en relativt enkel og lite kostbar måte. Verktøyet vårt for dette er forms . Slike undersøkelser kan også gjennomføres ved at man ringer og stiller spørsmålene i skjemaet muntlig. Fordelen ved å bruke elektroniske verktøy er at man  kan håndtere hele prosessen, herunder utsending av skjema, purre på svar, samt registrere og bearbeide svarene og dette forenkler i stor grad gjennomføringen av spørreskjemaundersøkelser.