Hensikt

Sikre en systematisk, kunnskapsbasert og likeverdig tjeneste for barn med motorisk usikkerhet som henvises til våre tjenester.

Sikre at vi på best mulig vis kan tilby samordnede og koordinerte tjenester med tidlig innsats for å forebygge uheldig utvikling av fysiske og psykososiale forhold.

Gjelder for

Dette dokumentet gjelder for alle fysio- og ergoterapeuter for barn og unge i Kristiansand kommune.

Beskrivelse

Denne prosedyren er laget med utgangspunkt i fagprosedyren utarbeidet i Bergen Kommune;  "Motorisk usikkerhet hos barn - ergoterapi og fysioterapi i kommunehelsetjenesten" . Fagprosedyren beskriver anbefalinger for kartlegging og tiltak for barn med motorisk usikkerhet utført av ergoterapeuter og fysioterapeuter i kommunehelsetjenesten i Bergen.

Vi har trekt ut essensen i deres anbefalinger for å lage et oversiktlig flytskjema med en rutine som vil sikre en bedret og mer systematisk oppfølging i våre tjenester.

Videre ser vi at flere av deres vedlegg er svært nyttige hjelpedokumenter, og de ligger vedlagt her. 

Begrepsavklaring

Motorisk usikkerhet

Sitat hentet fra Bergens fagprosedyre;

"Barn med motorisk usikkerhet defineres i denne fagprosedyren som barn fra 4 år og oppover, med langvarige, ikke progredierende, spesifikke motoriske vansker, som ikke er forårsaket av annen kjent medisinsk eller psykososial årsak. Barn med generell utviklingsforstyrrelse 3 (psykisk utviklingshemming) inkluderes ikke i denne definisjonen (1, 3, 6). Historisk har det vært benyttet ulike begreper for barn med motorisk usikkerhet, slik som klossethet (clumsiness), fumlere og tumlere og diagnosen Minimal Brain Dysfunction (MBD). I dag benyttes gjerne begreper som usikker motorikk, motoriske vansker og motorisk usikkerhet, som alle er ment å skulle beskrive de samme vanskene.

Nyere internasjonal forskningslitteratur har samlet seg om begrepet Developmental Coordination Disorder (DCD) om barn med motorisk usikkerhet. Betegnelsen Spesific Developmental Disorder of Motor Functions (SDDMF) brukes også. Hvilket klassifikasjonssystem (ICD-101 eller DSM-5 2 ) et land benytter, har betydning for hvordan barn med utviklingsmessig motoriske vansker blir diagnostisert. I DSM-5 anvendes DCD og i ICD-10 brukes SDDMF (1). I Norge brukes ICD-10 og dermed koden F82.0: Spesifikk utviklingsforstyrrelse i motoriske ferdigheter. For beskrivelse av diagnosekriterier for DCD/F82.0 se vedlegg 1. Diagnostisering av DCD/F82.0 skjer sjelden før 5 års alder og diagnosen benyttes i liten grad i Norge. Noen barn blir dermed henvist til primærhelsetjenesten med en spesifikk diagnose, men de fleste henvises uten spesifikk diagnose.

Motorisk usikkerhet kan oppstå sammen med en eller flere andre nevrologiske eller utviklingsmessige forstyrrelser, slik som ADHD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder) (opptil 50%), spesifikke språkvansker (70%), spesifikke læringsvansker (lese-, skrive- og matematikkvansker) og austismespekterforstyrrelser (6). Motorisk usikkerhet ses gjerne i sammenheng med prematuritet og lav fødselsvekt (2:1). Når motorisk usikkerhet og ADHD forekommer samtidig er utfallet mer alvorlig for barnet enn ved en ADHD-diagnose alene (6). Barn med alvorlig grad av motorisk usikkerhet har også en større sannsynlighet for synsvansker (6). Komorbiditet bør bli diagnostisert og behandlet ifølge etablerte kliniske retningslinjer (1, 6). For eksempel hvis det avdekkes konsentrasjonsvansker, bør også vansker knyttet til ADHD undersøkes."

Tiltak

Sitat hentet fra Fra Bergens fagprosedyre;

"Barn med motoriske vansker av betydning for dagliglivet bør motta tilbud om tiltak, og tiltakene må gis så tidlig som mulig. Tidlig igangsetting og planlagte motoriske tiltak i barnehage/skole fremmer barns motoriske utvikling (8, 15). Tiltak må alltid basere seg på en grundig undersøkelse og analyse av elementer knyttet til aktivitet og deltakelse. Familie og brukersentrert tilnærming, organisering av tiltak, samarbeid og koordinering av tiltak er alle vesentlige faktorer med betydning for utfallet (16). Barnets og familiens synspunkt skal tas med i betraktning og tillegges stor vekt (12). Målsettingene styrer hvilke tiltak som iverksettes, eventuelt kombinasjoner av tiltak (individuelt, gruppe, veiledning). For noen barn vil det være tilstrekkelig med tilrettelegging, endring og støtte i barnets miljø (6). Tiltak bør planlegges og gjennomføres innenfor strukturen i ICF-CY og kan anses som en kontinuerlig prosess som jevnlig evalueres"

 

Vedlegg og referanser

Fagprosedyren utarbeidet i Bergen Kommune har 14 vedlegg som kan være til hjelp, se liste under. I prosedyren kan du lese mer om organisering og dosering av tiltak, og den har en 2 siders liste med faglige referanser. 

 

Oversikt vedlegg, fagprosedyre Bergen kommune:

Vedlegg 1: Diagnostiske retningslinjer

Vedlegg 2: Flytdiagram forslag arbeidsprosess

Vedlegg 3: Forslag til systematisering av timeavtaler

Vedlegg 4: ICF modell og kildehenvisning

Vedlegg 5: Forslag til tema for samtale med foresatte

Vedlegg 6: Forslag til innhold til undersøkelse hos ergoterapeut

Vedlegg 7: Forslag til innhold til undersøkelse hos fysioterapeut

Vedlegg 8: Oversikt over anbefalte kartleggingsverktøy i prosedyren

Vedlegg 9: Oversikt over kartleggingsverktøy presentert i faglitteraturen

Vedlegg 10: Forslag til tema for samtale med pedagogisk personell

Vedlegg 11: PICO-skjema 2019

Vedlegg 12: Søkehistorikk 2019

Vedlegg 13: Søkestrategi databaser 2019

Vedlegg 14: Metoderapport AGREE 2019

 

Arbeidsprosess ved henvisning, Kristiansand Kommune:

 

 

 

Anbefalte Kartleggingsverktøy, Kristiansand kommune:

 

Tabell 1: Anamnese

Verktøy	Formål
ASQ	Et foreldrebasert screeninginstrument som kartlegger barns utvikling innen fem områder: kommunikasjon, grovmotorikk, finmotorikk, problemløsningsevner, og personlig/sosial utvikling.
ABC-2, sjekkliste	Vurdering av barnets motoriske funksjoner i hverdagen. Fylles ut av foreldre og skole/barnehage/andre

 

Tabell 2: Undersøkelse, håndskriftevansker

Verktøy	Formål
Finmotorisk utvecklingsstatus 1-7år (Håndkoffert)	Kartlegge barnets finmotoriske utvikling
Writing Readiness Inventory Tool In Context (WRITIC)	Evaluere om barnet er modente for å begynne skriveopplæring.

 

Tabell 3: Motoriske tester

Verktøy	Formål
ABC-2	Standardisert test av motorisk utviklingsnivå, alderstilpasset barn 3-17 år. Delt i tre områder; håndferdigheter, balanseferdigheter og ballferdigheter
NUBU 4-16	Nevromotorisk undersøkelse barn 4-16 år. Tester også «Soft neurological signs”/SNS for å få fram sammenheng mellom motorisk kompetanse og nevrobiologisk funksjon
MFNU (Motorisk funksjonsnevrologisk undersøkelse)	Kartlegging av motoriske vansker hos barn med ADHD

 

Tabell 4: Evauleringsverktøy

Verktøy	Formål
GAS	Femdelt graderingsskala for egendefinerte mål

 

Vedlegg

 

Noen nyttige hjelpeskjemaer til undersøkelsen - utarbeidet av ansatte ved Habilitering- og rehabiliteringstjenesten, Bergen kommune, og deltagere i prosjektgruppen. Bergen 2019. De mest aktuelle er klippet inn her;

 

Noen tips før barnet kommer til fysioterapeut

 • Avtal gjennom førstegangssamtalen med foresatte at de informerer barnet om hvorfor de skal møte fysioterapeut, hvor skal det være, og hva de skal gjøre sammen. Sjekk om barnet har mottatt informasjonen ved første møte.

• Fysioterapeut tilrettelegger gymsalen med varierte aktiviteter (grov og finmotoriske) slik at barnet kan velge aktiviteter.

• Barnet får velge en aktivitet og terapeut guider med tanke på variasjon, utholdenhet, repetisjoner, annen aktivitet. Opplevelse av mestring er et sentralt element

• Forbered barnet til neste time ved eventuell testing. Vis gjerne MABC-2 test manualen med de ulike aktivitetene. Ved testing er det viktig at foreldre ikke påvirker barnet i selve testsituasjonen, og foresattes tilstedeværelse må derfor vurderes.

 

Noen tips til gjennomføring av undersøkelsen hos ergoterapeut:

• Avtal gjennom førstegangssamtalen med foresatte at de informerer barnet om hvorfor de skal møte ergoterapeut, hvor skal det være, og hva de skal gjøre sammen. Sjekk om barnet har mottatt informasjonen ved første møte.

• Ergoterapeut tilrettelegger aktivitetene gjennom bruk av aktivitetsanalysen (grov og finmotorikk), og barnet får velge hvilke av aktivitetene som det ønsker å delta i. Opplevelse av mestring utfra de forutsetninger barnet har er sentralt.

• Forbered barnet til neste time, og etterspør om det er noe barnet selv ønsker skal være en av aktivitetene som skal arbeides med neste gang (motivasjon/mestring/mening)

• Forbered barnet til neste time ved eventuell testing. Vis gjerne MABC-2 test manualen med de ulike aktivitetene. Ved testing er det viktig at foreldre ikke påvirker barnet i selve testsituasjonen, og foresattes tilstedeværelse må derfor vurderes.

 

Samtale med foresatte

Undersøkelse hos ergoterapeut

Undersøkelse hos fysioterapeut

Samtale med Pedagog