Ammekyndig helsestasjon v. 1.3

 

AMMEPROSEDYRE- FAGLIGE RETNINGSLINJER FOR AMMEVEILEDNING VED HELSESTASJONSTJENESTEN I KRISTIANSAND KOMMUNE (GODKJENT AV NORSK KOMPETANSESENTER FOR AMMING, 2019)

 

 

En helsestasjon som arbeider for å beskytte, fremme og støtte amming skal (Ammekyndig helsestasjon):

 

1.     Ha en skriftlig ammeprosedyre som rutinemessig formidles til alt helsepersonell ved helsestasjonen

Ansvar:

  • Leder av tjenesten: Tjenesteleder for Familiens hus og avdelingsledere for hvert Familiens hus.
  • Ansvaret er delegert til fagkoordinatorer for helsestasjonstjenesten og jordmortjenesten sammen med oppnevnt ressursgruppe .
  • Avdelingsledere er ansvarlig  for årlig oppdatering og evaluering av ammeprosedyren i samarbeid med fagkoordinatorer.

Ansvar for at prosedyrens elektroniske lenker er aktive:

  • Avdelingsleder i samarbeid med fagkoordinatorer
  • Prosedyren finnes i kommunens elektroniske kvalitetssystem

 

 2.   Tilby opplæring slik at det er mulig for personalet å følge prosedyren.

Ansvar og rutiner ved faglig oppdatering av personalet:  

  • Avdelingsleder ved hvert enkelt hus er ansvarlig for å dokumentere gjennomgått opplæring/oppdatering. Plan for opplæring
  • Nyansatte skal ha gjennomgått nødvendig opplæring innen seks måneder etter ansettelse. Tidligere kurs/opplæring i amming skal kunne dokumenteres ved ansettelse.
  • Det skal til enhver tid være en ressursgruppe på helsestasjonen som har utvidet ammekunnskap. Gruppen skal bestå av en jordmor og to helsesykepleiere. Helsestasjonslege trekkes inn i gruppa ved behov. Ressursgruppen velges for to år av gangen.
  • Avdelingsleder er ansvarlig for at helsestasjonsleger og turnusleger er kjent med avdelingens ammeprosedyre og er oppdatert på artikler og nettsteder: Dokumentasjon av informasjon gitt  leger ved, brystspreng, mastitt og abcess, smerter i brystene, melkeproduksjon; øking, reduksjon, avslutning, medikamenter og amming.
  • Tjenesteleder har ansvar for å informere kontakt person for fastlegene om helsestasjonens ammeprosedyre.
  • Enhver helsesykepleier og jordmor har et selvstendig ansvar for å holde seg oppdatert til enhver tid. Hvert halvår skal det arrangeres en halv temadag om amming. Ressursgruppen kaller inn til temadagen og har ansvar for programmet.
  • Det anbefales at alle helsesykepleiere og jordmødre får delta på Nasjonal kompetansetjeneste for amming sine ammeveilednigskurs trinn I-IV.
  • Mulighet for hospitering i spesialisthelsetjenesten.
  • Det anbefales at det er en helsesykepleier og / eller jordmor som har videreutdanning i ammeveiledning på Familiens Hus.

 

 

3.      Bidra til å spre informasjon til gravide om fordelene ved brysternæring og om hva de kan gjøre for å få til ammingen

  • Jordmor har samtale med den gravide, og eventuelt partner rundt svangerskapsuke 28-32, med kartlegging av hennes motivasjon og forventninger/erfaring tilamming. Ammeveiledning – prenatal sjekkliste

Aktuelle tema:

  • Betydningen av den første timen
  • Betydningen av uforstyrret hud-mot-hud kontakt etter fødsel og videre i barselforløpet
  • Gode ammestillinger og riktig plassering av barnet ved brystet
  • Ammingens gunstige effekt for barnet
  • Ammingens gunstige effekt for mor
  • Betydningen av fullamming de første seks månedene
  • Betydningen av nærhet til barnet det meste av døgnet
  • Betydningen av at barnet blir ammet ved behov
  • Hvordan mor kan tolke tidlige tegn på at barnet er klar til å die
  • Hvordan mor selv kan vurdere om barnet dier effektivt
  • Hvordan mor kan øke og opprettholde melkeproduksjonen
  • Betydningen av å unngå bruk av tillegg, smokk og flaske den første tiden til ammingen er godt etablert
  • Informere om helsestasjonstilbudet. Ved akutte tilfeller kontaktes fastlege eller legevakt.
  • Alle førstegangsforeldre får tilbud om «Foreldre- og fødselforberedende kurs. Kurset skal inneholde informasjon om amming. Her gis også informasjon om rutiner ved Føde/barselavdelingen ved det lokale sykehuset. Informasjon til fremmedspråklige: Ammehjelpen.no, Amming og spedbarnsernæring Helsedirektoratet

​Kartlegging av tidligere ammeproblemer:

  • ​Ved behov sendes informasjonsbrev til føde/barselavdelingen og eventuelt henvisning til samtale med ammespesialist ved Barsel poliklinikk.
  • Nasjonal kompetansetjeneste for amming kan kontaktes for ytterligere veiledning/råd.

Informasjonsmateriale: 

 Dokumentasjon gjøres i kvinnens journal og på Helsekortet for gravide.

 

4.    Bidra til at det etableres en enhetlig arbeidende tiltakskjede mellom svangerskapsomsorgen, føde/barselavdelingen, nyfødtposten og helsestasjonen

  • Kommunejordmødrene har halv årlige møter med ledelsen for føde- og barselavdelingen.
  • De ansatte ved helsestasjonen kjenner til sykehusets ammeprosedyre.
  • Det dokumenteres på helsekortet ved tidligere ammeproblemer, evt kan de henvises til barselpoliklinikk, i svangerskapet
  • Helsestasjonen mottar fødselsmeldinger elektronisk, disse fordeles daglig av merkantil til den aktuelle helsesykepleier og jordmor.
  • Dersom det er ammeproblemer allerede på sykehuset, sørger barselavdelingen for  oppfølgingsplan etter utskrivelse.
  • Jordmor har ansvar for første kontakt innen 48 etter hjemkomst. Det avtales tid for hjemmebesøk, innen to til tre dager.
  • Ved ammeproblemer tar jordmor direkte kontakt med helsesykepleier.
  • Dokumentasjon i mors og barnets journal.
  • Helsesykepleier skal tilby hjemmebesøk innen 7 – 10 dager etter fødsel.
  • Informasjon om helsestasjonens åpningstider
  • Fastlege kan kontaktes i de situasjoner det er påkrevd.
  • Ved behov for helsehjelp utenom helsestasjonens åpningstid kontaktes legevakt
  • Informasjon om ammehjelpens nettside

 

 5. Veilede mødrene i hvordan de kan amme og hvordan de kan opprettholde melkeproduksjonen

  • Vurdere ammestatus ved alle konsultasjoner frem til ammeslutt.

    • Observasjon av  ammestilling og  dietak  Ammeobservasjonsskjema
    • Skjema for vurdere effektiv amming – for helsepersonell
    • Sjekkliste:
      • Hvordan mor kan tolke tidlige tegn på at barnet ønsker å die
      • Diingens lengde og hyppighet
      • Hvordan mor kan vite at barnet dier effektivt
      • Tegn hos barnet/tegn hos mor
      • Konsekvenser ved bruk av tillegg, smokk og flaske, brystskjold
      • Håndmelking og koppmating
      • Symptomer på tilstoppede melkeganger og brystbetennelse og forskjellen på disse
      • Informasjon og veiledning om hva mor kan gjøre for å øke og opprettholde melkeproduksjonen
      • Selvregulering
      • Nattamming

 

  • Kartlegging og oppfølgning av kvinner som er i risiko for tidlig ammeslutt.
    • Nåværende ammesituasjon - smertefull amming - såre brystknopper - tilstoppede melkeganger - brystbetennelse
    • Samtale med mor og partner om forventninger og motivasjon for amming.
    • Ammeplan utarbeides sammen med kvinnen og evalueres  fortløpende. 
    • Kortsiktige mål og tett samarbeid mellom kvinnen, jordmor og helsesykepleier.
    • Mødre med medisinske brystkomplikasjoner henvises til lege/legevakt
    • Støttende samtaler med fokus på mestring og normalisering.

 

  • Utilfredstillende vektøkning hos barnet.
    • Barn med vekttap mer enn  10 %  av fødselsvekt
    • Fødselsvekt som ikke er nådd etter to uker
    • Vekten er ikke stigende etter en uke.

 Tiltak:

 

 

Hvor kan man leie pumpeutstyr i kommunen?

 

  • Kartlegging og oppfølging av mødre som ikke ønsker å amme
    • Kartlegg årsaker til mødrenes ønsker og valg. Gi informasjon om tillaging, bruk og oppbevaring av morsmelkerstatning        

 

 

 6. Bidra til at mødrene får den hjelpen de trenger slik at barnet kan fullammes i seks måneder. Etter introduksjon av fast føde bør ammingen fortsette ut det første leveåret eller så lenge mor og barn trives med det

  • Mor skal støttes og oppmuntres til å være trygg på at spebarn med tilfredsstillende vekst og trivsel ikke trenger tillegg av morsmelkerstatning eller fast føde før ved seks måneders alder.

  • Introduksjon av fast føde bør skje gradvis, og ammingen bør fortsette minst ut det første leveåret.

  •  Aktuell informasjon og veiledning:

    • Hvordan mors melkeproduksjon kan opprettholdes ved introduksjon av fast føde eller tillegg

    • Samtale med familien om forventninger til hvor lenge mor ønsker å amme

    • Samtale med familien om plan for foreldrepermisjon og om muligheter for at barnet fortsatt kan ammes eller ernæres med morsmelk etter at hun er tilbake i jobb eller utdanning. Hvordan kan partner støtte opp om dette?

    • Samtale og informasjon om rett til ammefri

    • Samtale om fordeler for barnet at det får morsmelk over tid og også etter oppstart i barnehage

    • Kartlegging av forhold som vanskeliggjør fullamming

    • Kartlegging av forhold der amming ikke er mulig

    • Veiledning og støtte til mødre som delvis ammer

    • Veiledning og støtte til mødre som gir morsmelkerstatning

    • Kartlegge om morsmelkerstatning blir gitt på riktig indikasjon

    • Informere om tilberedning og bruk av morsmelkerstatning

 

 Litteratur:

Ÿ  Nasjonalt kompetanseseter for amming.

Ÿ  Ammehjelpen.no

Ÿ  Amming – en håndbok for helsepersonell 2016

Ÿ  Nasjonal faglig retningslinje for spedbarnsernæring 2016

Ÿ  Arbeidsmiljøloven, § 12-8 https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ammefri-med-lonn/id716904/

Ÿ  Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen 2014, Nytt liv og trygg tid for familien IS-2057

Ÿ  Nasjonal faglig retningslinjer for svangerskapsomsorgen 2018

Ÿ  Råd om morsmelkerstatning: www.matportalen.no

Ÿ  Helsedirektoratet. Amming

Ÿ  Helsenorge. Amming og morsmelk