MÅL/ HENSIKT:
Sikre at de som er avhengig av praktisk og personlig bistand fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten, får ivaretatt sine muligheter til egen tros- og livssynsutøvelse, i tråd med de grunnlovsfestede bestemmelser om religionsfrihet og ytringsfrihet. Rundskriv I – 6/2009 «Rett til trosutøvelse». Samhandling mellom helse- og omsorgstjenesten i kommunene og tros -og livssynssamfunn, 2013
• Beboer/bruker opplever at eksistensielle og åndelige behov blir ivaretatt og fulgt opp.
• Ansatte viser respekt for beboerens/brukerens verdier, skikker og tro.
• Ansatte er bevisst på å gi dette området oppmerksomhet på beboerens/brukerens premisser.
DEFINISJONER:
Livssyn: En overordnet, felles og egen benevnelse om det et menneske tror om livet og verden, om det fins noen høyere makt eller ikke, hvilken etikk man bør leve etter. Et livssyn inneholder synsmåter innen tre områder: virkelighetsoppfatning, menneskesyn og verdioppfatning.
Åndelighet: Helse- og omsorgstjenestene skal ytes med utgangspunkt i et helhetlig menneskesyn og ivareta menneskets fysiske, psykiske, sosiale, kulturelle og åndelige behov. Den åndelige dimensjonen er allmenn, og de åndelige sidene er en del av helheten på lik linje med livets øvrige forhold. Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn og Helsedirektoratet
Det åndelige feltet har tre hoveddimensjoner, som ofte griper over i hverandre:
1. Eksistensielle utfordringer og tilnærminger: Spørsmål som dreier seg om identitet og mening, lidelse og død, skyld og skam, frihet og ansvar, glede og livsmot.
2. Verdibestemte vurderinger og holdninger: Refleksjon over hva som virkelig er viktig og mest verdifullt for den enkelte. Slike utfordringer er særlig knyttet til relasjoner, forholdet til oss selv, familie, venner, arbeid, ting, naturen, kunst og kultur, moralske standarder og selve livet.
3. Religiøse overveielser og forankringer: Den religiøse delen av det åndelige feltet forutsetter tro på eller søken mot en høyere makt. I vår kultur er den kristne forståelsesrammen mest utbredt. I økende grad møter vi imidlertid også andre religioner og livssyn.
Utdrag fra Nasjonalt handlingsprogram for palliasjon i kreftomsorgen:https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/918/Nasjonalt handlingsprogram for palliasjon i kreftomsorgen-IS-2285.pdf
ANSVAR:
Ansatte i helse og mesting
BESKRIVELSE:
Kartlegging
- Hva er viktig for deg?
- Tilhørighet / medlemskap tro/livssynssamfunn? Ønsker du kontakt med noen derfra?
- Aktiviteter i fellesskap med andre; ønsker du å delta på gudstjenester, møter evt. annet?
- Daglige rutiner: Har du spesielle skikker i forbindelse med mat/måltider? Lesing av tekster/bønn? Pleier du å synge/høre på musikk?
- Hvilke høytider feirer du? Pynting/mattradisjoner/faste?
- Hvis aktuelt: Har du gjort deg tanker om livets slutt? Spesielle ønsker?
- Min. x 1 i året
- Tema: Ta utgangspunkt i oppstartsamtalen
• Ved livets slutt
- Hva tenker du om døden?
- Hva gir deg styrke/håp/trøst?
- For noen fungerer tro- og livssyn som kilde til trøst og styrke. Hvordan er det for deg?
- Hva ser du for deg framover?
- Er det noe du er bekymret eller redd for? I tilfelle hva?
- Er det noen du vil snakke med?
- Ønsker du kontakt med religiøs eller livssynsnøytral person?
- Nattverd?
- Er det noe annet vi kan bidra med?
Tiltaksplan/ Dokumentasjon
• Relevante opplysninger/ tiltak skrives under punktet: Aktiviteter – interesser/tro- og livssyn.
- Notere navn/tlf. på evt. prest/imam/kontaktperson
• Ved livet slutt: Bruke «Livets siste dager» Plan for lindring i livets sluttfase
HENVISNINGER:
Lov om pasient og brukerrettigheter
Lov om helsepersonell
Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester
Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenester
Forskrift om en verdig eldreomsorg (Verdighetsgarantien) 2010
Rundskriv I – 6/2009 «Rett til trosutøvelse»
Meld.st.15 (2017-2018) «Leve hele livet, En kvalitetsreform for eldre»
Strategi for likestilling, inkludering og mangfold. Kristiansand kommune 2015-2022 « Det er mennesker det handler om»