Hensikt

Sikre barns rett til å medvirke i alle forhold som vedrører dem selv, for å styrke barns rettssikkerhet og bidra til riktige avgjørelser til barnets beste.

 

Gjelder for

Prosedyren gjelder for alle ansatte 

 

Ansvar for gjennomføring

Kontaktpersoner
Fagstøtter
Ledere

 

Beskrivelse

Viser til Bvl. § 1-4, forskrift om barns medvirkning i barnevernet Forskrift om barns medvirkning i barnevernet og Saksbehandlingsrundskrivet 2.4.2 om barns rett til medvirkning og 20.8.2 om samtaler med barnet Saksbehandlingsrundskrivet - barnevern. 

Barnet er en viktig informant i egen sak, og alle barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter har rett til å medvirke i alle forhold som berører barnet. Barnets rett til å medvirke innebærer en rett til å; 

1. velge selv om og hvordan det ønsker å medvirke
2. få tilstrekkelig og tilpasset informasjon
3. formidle sine meninger gjennom verbal og ikke-verbal kommunikasjon
4. bli hørt og til fritt å gi uttrykk for sine meninger
5. uttale seg til barnevernet uavhengig av foreldrenes samtykke, og uten at foreldrene informeres om samtalen på forhånd.

Barnevernet skal;

1. ivareta barnets rett til medvirkning gjennom hele sakens forløp
2. gi barnet anledning til å ha med seg en person som barnet har særlig tillit til, en trygghetsperson
3. avklare om barnet har forstått informasjonen som barnet har fått
4. tilrettelegge særskilt for at retten til medvirkning blir ivaretatt for yngre barn og barn som har vansker for å uttrykke seg, slik at de blir informert og får anledning til å uttrykke sine menninger.
5. ta hensyn til barnets etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn når barnet medvirker
6. vektlegge barnets meninger i samsvar med barnets alder og modenhet.
7. vurdere om informasjon fra barnet kan skade forholdet mellom barnet og foreldrene
8. avklare hvordan  informasjonen skal håndteres videre

 

Hvordan medvirke

I alvorlige saker der det for eksempel er snakk om vold eller overgrep mot barn, må barnevernstjenesten gjøre en vurdering av om en samtale med barnet bør gjennomføres uten at foreldrene er informert. 

Barnet skal som hovedregel snakkes med i undersøkelsen. Hvor mange ganger avhenger av alvoret i bekymringen, og lengden på undersøkelsen. Barnet skal informeres og få anledning til å uttrykke sine meninger om konklusjonen før rapport og ev. vedtak skrives.  

Barnet skal få tilstrekkelig informasjon om hensikten med barnets plan, og gis anledning til å medvirke i utarbeidelsen av mål. Planen skal brukes aktivt i alle treffpunkt med barnet, og ved evaluering av tiltak skal barnet alltid snakkes med.  

Ved oppfølging av fosterhjem og lovpålagte tilsyn skal barnet som hovedregel snakkes med først.  

 

Medvirkning i saker i Barneverns- og helsenemnda

I alle saker som skal fremmes for barneverns- og helsenemnda må barnevernstjenesten før begjæringen sendes, avklare om og eventuelt hvordan barnet (dersom det ikke selv er part med egen advokat) ønsker å uttale seg i saken, jf. bvl. §§ 1-4 og 12-3.

Barnevernstjenesten må derfor sørge for at barnet er informert om:

• Saken som skal behandles i nemnda.
• At barnet har rett, men ingen plikt til å få gi uttrykk for sine synspunkter i de spørsmål nemnda skal ta stilling til.
• At dersom barnet ønsker å uttale seg kan det gjøre det i en samtale med nemnda, eller i samtale med en talsperson. 
• At barnet kan ha med seg en støtteperson i en samtale i nemnda.

 

Barnets ønsker/synspunkter må skrives inn i begjæringen jf. bvl. § 12-5, og det er derfor viktig med tydelige og oversiktlige journalnotater fra barneverntjenestens samtale med barnet.

Dersom barnet ønsker å uttale seg gjennom samtale med nemnda vil samtalen bli gjennomført i tilrettelagt rom i barneverns- og helsenemndas lokaler, Tordenskjoldsgt. 65, 4614 Kristiansand. Barnevernstjenesten kan da bli bedt om å avklare hvem som skal følge barnet. Dersom barnet også ønsker å ha med seg en støtteperson under selve samtalen med nemnda, skal det fortrinnsvis være en person utenfor barnets hjem/omsorgsbase.  Det vil bli utferdiget referat fra samtalen. 

Barn skal også gis anledning til å forklare seg direkte i nemnda jf. bvl. § 14-13. 

 

Dokumentasjon

Barnevernet skal dokumentere hvordan barnets medvirkning er ivaretatt i saksbehandlingen og vedtak, jf. barnevernsloven § 12-4 og § 12-5. Det innebærer at det blant annet skal dokumenteres:

a.	hvilken informasjon barnet har fått,

b.	hva barnet har blitt hørt om,

c.	hva barnet har sagt eller uttrykt på andre måter,

d.	om barnet har sagt seg enig i gjengivelsen av barnets mening og

e.	hvilken vekt barnets mening er tillagt opp mot øvrige hensyn.

Dersom barnet unntaksvis ikke har fått anledning til å medvirke, skal dette begrunnes og dokumenteres. Dersom barnet ikke har ønsket å medvirke, skal dette, og barnets eventuelle begrunnelse, dokumenteres, jf. Forskrift om barns medvirkning i barnevernet

I undersøkelser anbefales det å bruke Kunnskapsmodellen i samtale med barnet, for å sikre at barnet er informert og gitt mulighet til kontradiksjon mtp utvalgte områder som skal undersøkes.

I rapporter, evalueringer, vedtak, og når det tas avgjørelser om veivalg, skal det gå fram hvilken vekt det er lagt på barnets synspunkter ut fra barnets alder og modenhet.  Det må også vises til hvordan barnets synspunkt er vurdert opp i mot andre hensyn, f.eks foreldrenes synspunkt. Dersom beslutningen ikke er i samsvar med barnets syn må dette begrunnes særskilt.

Ved begjæringer til Barnevern- og helsenemnda eller ved anker til retten må barnet informeres om at det har rett, men ingen plikt til å få gi uttrykk for sine synspunkter i de spørsmål nemnda/retten skal ta stilling til. Dersom barnet ønsker å uttale seg kan det gjøre det i en samtale med nemnda, eller i samtale med en talsperson.  Barnet kan ha med seg en støtteperson i samtale med nemnda.  

 

Hvordan dokumentere:

Barnet har ikke nødvendigvis medvirket selv om vi har hatt samtale med barnet. Derfor skal alle samtaler med barnet dokumenteres i aktiviteten Samtale med barn.

I tillegg skal vi dokumentere medvirkning ved å bruke aktiviteten barnets medvirkning til i fagprogrammet. På den måten er det mulig å telle antall ganger barnet har medvirket i egen sak. Det skal ikke dokumenteres noe ny informasjon i denne aktiviteten. Det skal bare være en oppsummering av aktiviteter som allerede er dokumentert. Velg mellom barnets medvirkning i undersøkelse, tiltak eller i aktivitet. 

Barnets medvikning i undersøkelse: Norter kort hva medvirkningen omhandlet. Opprett en aktivitet per gang barnet har medvirket i undersøkelsen. 

Barnets medvirkning i tiltak: Norter kort hva medvirkningen omhandlet. Opprett en aktivitet per gang barnet har medvirket i selve tiltakene. 

Barnets medvirkning-aktivitet: Brukes i andre tilfeller enn i undersøkelse og tiltakssaker. Norter kort hva medvirkningen omhandlet og tilknytt aktiviteten medvirkningen skjedde i.