Helsepersonells vitneplikt for domstol og fylkesnemda for barnevern og sosiale saker v. 1.2

 

Hensikt

Klargjøre helsepersonells plikt til å vitne i fylkesnemda.

Klargjøre forholdet mellom taushetsplikt og vitneplikt for helsepersonell

Gjelder for

Alt helsepersonell i Familiens hus

Ansvar for gjennomføring

Alt helsepersonell i Familiens hus

Beskrivelse

Alle som blir innkalt plikter å møte som vitne og forklare seg for retten med mindre annet er bestemt ved lov. Dert er gitt egne bestemmelser om vitnemål for helsepersonell jfr. Straffeprosessloven §§118, 119 og 121 og i sivile saker  i Tvisteloven §22-3 og §22-5.

Helsepersonell har som utgangspunkt vitneplikt for fylkesnemda etter Barnevernloven §6-4

Ansatte i kommunal virksomhet har taushetsplikt etter Forvaltningslovens bestemmelser i §13.

Helsepersonell har i tillegg en profesjonsbestemt taushetsplikt etter Helsepersonelloven kap.5

 

Begrensningen for helsepersonell som vitne i straffesaker eller sivile saker:

  • Tvisteloven §22-5 og straffeprosessloven §119. Retten kan ikke ta imot forklaring fra leger, psykologer, apotekere, jordmødre eller sykepleiere om noe som er betrodd dem i deres stilling, med mindre den som har krav på taushet(den opplysningen gjelder) samtykker. Her er det ikke bare forbudt å vitne, men retten har plikt til å hindre at slik vitneførsel skjer. Det samme gjelder til politiet. Det kan ikke søkes fritak for taushetsplikten for disse yrkesgruppene.
  • For yrkesgrupper som ikke omfattes, men samarbeider nært med dem som er yttrykkelig nevnt i Straffelovens §119 første ledd/Tvisteloven §22-5 første ledd-1. punktum, vil unntak fra vitneplikt kunne følge av § 119 første ledd/22-5 2.punktum. Det følger av nevnte bestemmelse at retten ikke skal ta imot vitesbyrd fra "underordnede og medhjelpere(eksempel merkantile) som i stillings medfør er kommet til kunnskap om det som er betrodd de nevnte personer". Det forutsetter at en underordnet eller medhjelper har fått kjennskap til opplysninger som er betrodd en person som nevnt i §119 i kraft av å være underordnet eller medhjelper til vedkommende.
  • Forbudet mot å ta imot vitnemål faller bort "når forklaringen trengs for å forebygge at noen uskyldig blir straffet" jfr. Straffeprosessloven §119- tredje ledd. Selv om forholdet ikke faller inn under Straffeprosessloven §119, kan retten frita et vitne for å svare på spørsmål om noe som er blitt betrodd under sjelesorg, sosialt hjelpearbeid, medisinsk behandling mv. jfr. Straffeprosessloven §121. Det er en fritaksadgang som må påberopes av vitnet selv.

 

 

Ulik vitneplikt for helsepersonellgrupper

Taushetsplikten og vitneplikten er ulik for forskjellige helespersonellgrupper.

  • At prossesslovenes bestemmelser gjelder for færre grupper helsepersonell enn de som er omfattet av helsepersonelloven §48, innebærer at pasienter har ulikt personvern avhengig av hvilken helseprofesjon helsepersonellet tilhører. Pasienten vil for eksempel ha slik beskyttelse som nevnt i Straffeprosessloven §119 overfor retten eller politiet ved betroelser til en lege, sykepleier, jordmor eller psykolog, men ikke ved betroelser til vernepleiere, sosialarbeidere eller helsefagarbeidere og hjelpepleiere.
  • Helsepersonell slik som vernepleiere, sosialarbeidere, helsefagarbeidere og hjelpepeleiere kan be fylkesmannen om vurdering knyttet til vitneplikt og taushetsplikt der det ikke foreligger samtykke for taushetsplikten.

Rutine ved innkalling til avhør/ som vitne

  • Klargjør med den saken gjelder om man er fritatt for taushetsplikt.
  • Ved fritak for taushetsplikt: Sørg for å få et skriftlig samtykke. Det bør beskrives hvilke opplysninger som kan gis og eventuelt begrensninger i samtykke.
  • Drøft saken med avdelingsleder. Ved tvil om vitnemål skal gis- søk bistand hos kommuneadvokaten.
  • Det anses som god faglig praksis å journalføre at man er innkalt eller har vitnet i en sak i den enkeltes pasientjournal.

Ved samtykke og vitnemål i retten:

  • Gjennomgå journal/ opplysninger med den det gjelder. Forklar hva opplysningene betyr.
  • Gjennomgå dokumentasjon og opplysninger som skal gis nøytrale, uten tolkninger og basert på observasjon og utsagn gitt av den gravide, foresatte eller barn.
  • I retten: Navn, fødsels-og personnummer må oppgis. Man kan oppgi arbeidsplassens adresse fremfor egen bopelsadresse. Svar på opplysninger det spørres etter.
  • Etter vitnemål: Snakk gjennom vitnemål med avdelingsleder som en veiledning eller debrief. Avtal med avdelingsleder hvis det er behov for mer oppfølging

 

Helsepersonells vitneplikt for fylkesnemda

  • Helsepersonell har opplysningsplikt til barnevernet etter helsepersonellloven §6-4, når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet, når det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller barnet har vist vedvarende atferdsvansker, jfr.barnevernsloven.
  • Opplysningsplikten gjelder ved pålegg fra barneverntjenesten og andre organer som er ansvarlige for gjennomføringen av bearnevernloven, først og fremst fylkesnemda.
  • Opplysningsplikten til barneverntjenesten går foran bestemmelser om taushetplikt.

Rutine ved vitne i fylkesnemda/domstol

  • Mottatt innkalling som vitne: Gjennomgå journal sammen med avdelingsleder. Viktig å kvalitetssikre at opplysninger som skal gis er saklige og tilstreb i minst mulig grad å være partisk. Observasjoner og utsagn gitt av den gravide, foresatte eller barn uten fortolkning kan være viktige saksopplysninger.
  • I retten: Navn, fødsels-og personnummer må oppgis. Man kan oppgi arbeidsplassens adresse fremfor egen bopelsadresse. Svar på opplysninger det spørres etter.
  • Etter vitnemål: Snakk gjennom vitnemål med avdelingsleder som en veiledning eller debrief. Avtal med avdelingsleder hvis det er behov for mer oppfølging.

 

 

Vedlegg og referanser

Helsedirektoratet: Helsepersonells vitneplikt for domstolene og fylkesnemnda

Lovdata:Helsepersonell loven; Forvaltningsloven; Tvisteloven; Straffeprosessloven; Barnevernloven