MÅL/ HENSIKT:

Hindre smittespredning og opprettholde en tilfredsstillende hygienisk standard i bomiljøet og arbeidsmiljøet.

GJELDER FOR

I Kristiansand kommune gjelder infeksjonskontrollprogrammet (IKP) for sykehjemmene i kommunen.

Boliger og institusjoner kan gjerne bruke rutiner fra IKP om det er naturlig i driften, selv om de ikke rent juridisk er forpliktet til å følge disse i sin helhet. Mange av rutinene gjelder for kommunens helsetjenester generelt for at krav til forsvarlighet skal være oppfylt.

Basale rutiner skal beskytte både helsepersonellet mot smitte og forebygge smitte til og mellom pasienter.

DEFINISJON

Renhold
Mekanisk og kjemisk fjerning av skitt, smuss og forurensing av alle flater, gulv, vegger og sanitæranlegg (vask, wc, badekar med mer), samt senger, møbler og annet inventar.

Daglig renhold
Daglig renhold innebærer at renhold utføres med en på forhånd definert frekvens, men ikke nødvendigvis daglig. Det kan omfatte:

• rengjøring av alle lett tilgjengelige flater (Eks. bord, nattbord, gulv, servant, toalett, dusj)
• flekkfjerning på loddrette flater
• rengjøring av sanitærrom

Periodisk renhold
Periodisk renhold er renhold av flater hvor skittenhetsgraden gjør at det ikke er behov for renhold av lik hyppighet som det daglige renholdet. Dette kan f.eks. omfatte gulvlister, vinduskarmer, skaptopper, flekker på vegger, hyller, stoler, polering av gulv, etc. Renhold/vedlikehold av disse flatene blir ofte utført etter behov – dvs. når det er synlig smuss på flaten.

Hovedrenhold
Hovedrenhold utføres både på faste frekvenser og ved behov, og omfatter alle overflatene i et rom. Typisk er fast frekvens på 1 – 2 ganger p.r. år i sanitære rom og kjøkkener, mens det i kontorarealer er mer typisk med en frekvens på ca. hvert 3 – 4 år, og da relatert mer til fjerning av støv i høyden. Beboerrom vil typisk få utført hovedrengjøring ved utflytting eller dødsfall.

Smittevask
Desinfeksjon av aktuelle flater under eller etter avsluttet smitteregime på et beboerrom, i henhold til den til enhver tids gjeldene prosedyre.

Flekkdesinfeksjon
Desinfeksjon av en avgrenset flate etter søl med mulig infeksiøst materiale.

ANSVAR

• Ledelsen har ansvar for at renholdet holder den nødvendige kvalitet for å forebygge smitte.
• Ledelsen er ansvarlig for at sykehjemmet har en renholdsplan.
• Ledelsen er ansvarlig for at renholdspersonellet har tilstrekkelig kompetanse. Utføres renholdet av «andre», så vil kompetanseansvaret ligge hos utøvende enhet/leverandør.

BESKRIVELSE

Støv og smuss kan inneholde smittestoffer, men forurensede flater trenger ikke være synlige for det blotte øyet. Et regelmessig og riktig utført renhold er smitteforebyggende og viktig.

Noen rom og utstyr har større risiko for smitteoverføring enn andre. Beboerrom, bad og kjøkken er rom hvor kravene til rengjøringsmetoder og frekvens er større enn for korridorer, vaktrom med mer.

I situasjoner med smittsomme sykdommer, isolering med mer, stilles det større krav til hygiene, informasjon og kunnskap om kjemi og utstyr enn ved et normalt renhold. Informasjonsplikten om hygieneforhold ligger hos leder ved institusjonen. For å unngå feildoseringer, feil virketid, manglende verneutstyr og så videre, må renholderen få informasjon om dette. Det er institusjonens ansvar å gi nok og riktig informasjon. Renholderen bør ikke gjøre egne vurderinger rundt doseringer, kjemitype, virketid og verneutstyr.

KAPITLER

1. Rengjøring
2. Smittevask
3. Flekkdesinfeksjon

 

1. Rengjøring

Rengjøring har både en estetisk side og en smitteforebyggende hensikt. Den smitteforebyggende siden ivaretas delvis når omgivelsene visuelt sett synes rene. Men i rom med aktiviteter der flater kan være forurenset med mikrober, skal det også sikres en systematisk tilnærming til hvordan renhold utføres.

Prosedyren her fokuserer på å ivareta gode smittebarrierer, og er ikke utfyllende angående utførelse.

Romkategori (smitterisiko)

Kravet til hygiene og renhet er ikke det samme i alle rom på institusjonen. Ut i fra risiko for smittespredning kan de enkelte rom og områder deles inn i tre hovedgrupper:

• Gruppe 1: Rom der infiserte eller infeksjonsømfintlige beboere blir stelt eller behandlet, som sårstuer, smitteisolat og våtrom som toalettrom, dusj/bad, samt desinfeksjonsrom mv.
• Gruppe 2: Rom som har middelsrisiko for smittespredning, som beboerrom, spiserom og lintøyrom/rent lager.
• Gruppe 3: Rom som ikke har noen spesiell tilknytning til pleiefunksjonen, som trapp, korridor og  kontor.

Jo større risikoen er for smittespredning, desto høyere er kravet til hygiene og renhet.

Renholdsplan

Institusjonen skal ha en renholdsplan. Alternativt kan detaljert avtale med et renholdsfirma, Byggservice eller liknende erstatte renholdsplanen.

Planen bør inneholde:

• hvilke rom og lokaler som inngår i renholdsplanen, med angivelse av smitterisiko
• hvor ofte ”daglig renhold” skal utføres på de ulike rom
• hvor ofte periodiske oppgaver skal utføres
• metoder for rengjøring i ulike romkategorier, med beskrivelse av utførelse og rekkefølge
• hvem som utfører ulike oppgaver (hva pleiepersonell utfører og hva renholdere utfører)
• beskrivelse av renholdsutstyr og beskyttelsesutstyr som skal brukes
• hvordan ønsket rengjøringskvalitet dokumenteres og sikres
• hvem som er renholdsansvarlig og ansvarlig for renholdsplanen

Utstyr

• Det benyttes rent utstyr til hvert rom.
• Etter rengjøring i et rom vaskes kluter og mopper separat i vaskemaskin med 85 °C etter retningslinjer for behandling av brukte tekstiler.
• Nal, bøtte og annet utstyr rengjøres/desinfiseres etter bruk i dekontaminator.
• Rengjøringsvogn rengjøres ukentlig og ved behov.
• Rengjøringsutstyret oppbevares i egnet rom.

Aktuelle metoder og prinsipper for rengjøring:

Aktuelle metoder:

• Våt rengjøring (vask), etterfulgt av tørking med en tørr klut / mopp (våt metode)
• Fuktmopping/Fuktig avtørking med fuktet klut eller mopp (fuktig metode)
• Tørrmopping/Støvtørking (tørr metode)
• Støvsuging

Aktuelle prinsipper:

• I et beboerrom er kravet til hygiene størst rundt beboeren/pasienten (pasientsonen), og minst ved gulvet.  Vask og desinfeksjon av flater og naturlige berøringspunkter skal derfor ha større fokus og høyere frekvens enn vask av gulv.
• Det skal alltid vaskes fra rent til mindre rent, og ovenfra og ned. Eksempel på rekkefølgen av rengjøringen blir da: Nattbord/seng – inventar – dørhåndtak – kraner – servant – gulv.
• Rengjøring utføres fra rene rom mot urene rom, dvs. kjøkken først og baderom sist.
• Kluter byttes mellom beboerrom og bad mellom hver boenhet. Byttes daglig. Det brukes minst en ren klut for hver pasient enhet, en for hver servant og en for de øvrige flatene i rommet for å unngå kryssforurensning mellom beboere/pasienter. Etter at en klut er tatt i bruk, bør den ikke komme i kontakt med rent såpevann i bøtten.
• Utfør håndhygiene og skift hansker mellom hvert beboerrom.
• Støvsuger med hepafilter kan brukes. Desinfiser støvsugeren etter bruk på smitterom.
• Det brukes som hovedregel mikrofiberklut til all rengjøring. Dersom såpe eller desinfeksjonsmiddel benyttes er det viktig at disse doseres riktig, slik at de fungerer effektivt og ikke etterlater en såpefilm på flatene.
• Ved mye smuss bør våt metode velges fremfor tørr. Fuktig metode bør ikke erstatte våt metode.

Hyppig vask og desinfeksjon av naturlige berøringspunkter:

Naturlige berøringspunkter i et beboerrom, bør vurderes rengjort og desinfisert ofte, helst daglig.

Utvalgte berøringspunkter i fellesarealene desinfiseres med egnet desinfeksjonsmiddel.
Utføres ved behov og etter faste definerte frekvenser.

Eksempler på naturlige berøringspunkter på et beboerrom: Håndtak, sengegjerde, kraner, toalettseter, toalett flush-knapp, ringesnor og brytere for lys og utstyr, seng, nattbord, bord, stoler og utstyr.

 

2. Smittevask

Smittevask innebærer at det gjennomføres desinfeksjon av flater, gjenstander og utstyr.
Etter oppheving av isoleringstiltak, skal det som hovedregel utføres smittevask på et beboerrom. Smittevask innebærer grundig vask av beboerrom, samt at det gjennomføres desinfeksjon av flater, gjenstander og utstyr. Målet er å drepe mikrober i rommet på utstyr og flater.

Utstyr

• Smittefrakk (Langarmet med mansjetter)
• Engangshansker (Lateks eller nitril)
• Munnbind (Brukes ved dråpesmitte og MRSA)
• Skotrekk, briller og hette er vanligvis ikke nødvendig, men kan brukes ved mye søl med kroppsvæsker.
• Desinfeksjonsmidler
  • Virkon® er førstevalg av desinfeksjonsmiddel, dette må blandes til korrekt styrke med vann. Sørg for at ikke blandingen har vært oppbevart lenger enn anbefalt i pakningsvedlegget.
  • Perasafe® desinfeksjonsmiddel skal benyttes i stedet for Virkon® til bakteriene clostridioides difficile og tuberkulosebakterier. (Perasafe kan også brukes i stedet for Virkon ellers).
  • Desinfeksjonssprit (minst 70 %), kan benyttes på små og rene flater, og på rent utstyr.

Forberedelser

• Søppel og skittentøy fjernes fra rommet, ringesnor fjernes eller desinfiseres.
• Alt engangsutstyr kastes og fjernes fra rommet (i vanlig husholdningsavfall).
• Dyner, puter, løse tekstiler og klær sendes til vask i lukket gul pose som smittetøy, inkluder gardiner ved behov.

• Blader, blomster og lignede kastes vanligvis (i vanlig husholdningsavfall). 
• Søppelbøtte, såpedispensere og toalettbørste og annet utstyr fjernes. Dersom det tåler varme, kan dette med fordel vaskes i dekontaminator.

Utførelse

• Utfør håndhygiene først.
• Renholder bruker smittefrakk og engangshansker. Bruk også munnbind ved dråpesmitte eller MRSA.
• Renholdstrallen tas ikke med inn på rommet, ta med alt du trenger av utstyr inn.
• Først vaskes gulv, flater, toalett, dusj, vask og møbler med såpe og vann. Vask fra rent mot urent.
• Deretter desinfiseres  gulv, vannrette flater, møbler og naturlige berøringspunkter(håndtak, brytere, blandebatteri mv.). Bruk rikelig med desinfeksjonsvæske, og følge anbefalt virketid.
• Vegger og horisontale flater vaskes og desinfiseres på steder nær der beboer har oppholdt seg, dersom det antas at flatene kan ha blitt forurenset (F. eks. nattbord og vegg ved seng).
• Madrass rengjøres med såpe og vann, og desinfiseres deretter med vanlig desinfeksjonsmiddel.
• Inventar, seng, nattbord, møbler, hjelpemidler og utstyr desinfiseres også.

Etter utførelse

• Brukte mopper og kluter, sendes til vask i lukket gul pose som smittetøy.
• Vasketralle og renholdsutstyr rengjøres og desinfiseres.
• Beskyttelsesutstyr tas av og kastes/vaskes. Utfør håndhygiene.

 

3. Flekkdesinfeksjon

Søl med biologisk materiale som kan inneholde mikrober skal fjernes og desinfiseres snarest for å forebygge smittespredning.

Flekkdesinfeksjon utføres ved søl med mulig infeksiøst materiale som urin, avføring, blod, oppkast, puss eller andre kroppsvæsker. Alle ansatte skal kunne gjennomføre dette ved behov.

Utstyr

• Engangshansker
• Virkon® er førstevalg av desinfeksjonsmiddel, dette må blandes til korrekt styrke med vann. Sørg for at ikke blandingen har vært oppbevart lenger enn anbefalt i pakningsvedlegget.
• Perasafe® desinfeksjonsmiddel skal benyttes i stedet for Virkon® til bakteriene clostridioides difficile og tuberkulosebakterier. (Perasafe kan også brukes i stedet for Virkon ellers, men den er mer kostbar i bruk).
• Cellestoff eller liknende.

NB! Vanlig sprit skal ikke brukes så lenge Virkon/Perasafe er tilgjengelig. Sprit har ikke evne til å trekke inn i biologisk materiale, og kan kun benyttes på flater som er synlig rene.

Utførelse

• Bruk engangshansker.
• Tørk opp så mye av forurensningen som mulig med cellestoff fuktet med desinfeksjonsmiddel.
• Hell desinfeksjonsmiddel direkte på flekken, alternativt dynk desinfeksjonsmiddel på cellestoff, bearbeid flaten og dekk flekken med cellestoffet.
• La desinfeksjonsmiddelet virke i anbefalt tid.
• Rengjør området med såpe og vann.
• Utfør håndhygiene.

HENVISNINGER

1. Rettleiar til Forskrift om smittevern i helsetenesta: Smittevern 15, 2006
2. Basale smittvernrutiner - Renhold og desinfeksjon, Folkehelseinstituttet, 2022
3. Andersen: Håndbok i Hygiene og smittevern: Ullevål universitetssykehus 2006
4. Kjemiske desinfeksjonsmidler til teknisk bruk i helse- og sykepleie, Statens legemiddelverk, 2022
5. Opphør av isolering 
6. Nationale infektionshygiejniske retningslinjer, Statens serum institut 2015