MÅL/ HENSIKT
Bruke det fysiske bomiljøet hensiktsmessig for å forebygge smitte.

GJELDER FOR

I Kristiansand kommune gjelder infeksjonskontrollprogrammet (IKP) for sykehjemmene i kommunen.

Boliger og institusjoner kan gjerne bruke rutiner fra IKP om det er naturlig i driften, selv om de ikke rent juridisk er forpliktet til å følge disse i sin helhet. Mange av rutinene gjelder for kommunens helsetjenester generelt for at krav til forsvarlighet skal være oppfylt.

Basale rutiner skal beskytte både helsepersonellet mot smitte og forebygge smitte til og mellom pasienter.

DEFINISJONER
Isolering er tiltak som iverksettes for å blokkere de viktigste smitteveiene, slik at man kan:

1. Beskytte omgivelsene mot smittestoffer og smittekilder (Isolering omtales gjerne ut fra hvilken smittevei man vil blokkere, eksempelvis kontakt- eller dråpesmitteisolering)
2. Beskytte en person med nedsatt infeksjonsforsvar mot smitte (beskyttende isolering).

ANSVAR

• Ansvarlig sykepleier, sykehjemslegen og ledelsen har ansvar for gjennomføring av isoleringstiltak.
• Ansatte skal følge vedtatte smitteregimer og andre pasientplasseringstiltak.

BESKRIVELSE

Ulike regimer av isolering utformes for å hindre smitte.

• Kontaktsmitte
  • Direkte kontakt mellom personer, ofte via hender.
  • Indirekte kontakt der smitte spres via forurenset gjenstand, flate og liknende, ofte via hender som er i berøring med forurensede møbler, tekstiler, utstyr og annet.
  • Fekal-oral smitte er en form for indirekte kontaktsmitte der noe som har vært i kontakt med avføring kommer inn i munnen, ofte via hender.
• Dråpesmitte vil si at smittestoffer slynges ut i dråper ved hosting, nysing, snakking og i noen tilfeller også ved oppkast, samt dersom det oppstår sprut fra kroppsvæsker. Slike dråper kan ikke sveve over lange avstander og smittefare er begrenset til et lite område opptil 2 meter fra kilden. Dråpesmitte er en form for nærkontaktsmitte og må ikke forveksles med luftsmitte.
• Luftsmitte er smitte gjennom luft der smittestoffer beveger seg over lengre avstander. Det er lite aktuelt å isolere for i kommunehelsetjenesten, da det er krevende og man må ha tilgang til luftsmitteisolat. Beboere/pasienter dette er aktuelt for vil vanligvis behandles på sykehus.

Ved mistanke om infeksjon som krever isolering, er det viktig at man iverksetter isoleringstiltak, og gjør en vurdering av situasjonen så raskt som mulig.

Beskyttelsesutstyr ved ulike smitteregimer: (Kilde: Elstrøm 2012)

	Hansker	Smittefrakk	Munnbind	Åndedrettsvern	Briller/Visir
Kontaktsmitte	JA	JA	Kun ved fare for sprut av smittsomme mikrober, og ved MRSA.	NEI	Kun ved fare for sprut av smittsomme mikrober.
Dråpesmitte	JA	JA	JA	Brukes kun ved aerosolgenererende prosedyrer (eks. forstøver)	JA
Luftsmitte	JA	JA	NEI	JA	JA

 

Strakstiltak ved mistanke om smittsom sykdom

1. Isoler beboer ut ifra hvilket smittestoff som mistenkes. Vurder;

• hva slags smittestoff det er
• hvor smittestoffet finnes
• hvordan smittestoffet utskilles og overføres
• hvem som er potensielle smittemottagere

2. Informer beboer om hvorfor det blir iverksatt isoleringstiltak, og hvilke forhåndsregler de må ta. 

3. Varsle ledelse om at det foreligger mistanke om smittsom sykdom hos en beboer.

4. Marker dør inn til rommet med smittefareplakat vedlagt i denne rutinen.

5. Begrens antall ansatte som går inn til beboer. Alle ansatte som går inn til beboer skal være opplært i de smitteverntiltak som foreligger, dette gjelder også rengjøringspersonell. God håndhygiene, hanskebruk og riktig bruk av øvrige grunnleggende smitteverntiltak, er uansett det viktigste tiltaket for å hindre smitte. At alle ansatte følger opp besluttede tiltak, er svært viktig.

6. Hvis aktuelt, informer pårørende. Eventuelle besøkende benytter beskyttelsesutsyr på samme måte som personalet. Personalet viser riktig fremgangsmåte.

Følg anbefalt isoleringsregime ved kontaktsmitte og dråpesmitte, se egne rutiner.

Grunnleggende pasientplasseringstiltak ved isolering

• Isolerte beboere skal plasseres på enerom, med eget toalett og dusj.
• Opphold på fellesrom bør være begrenset, unntak fra dette kun i helt spesielle tilfeller.
• Grad av isolering vurderes fortløpende i samarbeid med sykehjemslegen.
• Ingen beboere skal nektes adgang til fellesarealer, men oppfordres til å oppholde seg på eget rom. Tvangstiltak er i praksis ikke aktuelt, konsulter smittevernlegen i spesielle tilfeller.

 

Opphør av isolering

​Det bør gjøres en fortløpende vurdering på om isoleringstiltak kan opphøre. Denne vurderingen gjøres av sykehjemslege i samarbeid med ansvarlig sykepleier. Vi anbefaler at man tar med i vurderingen

• symptomer, mest smittsom omkring symptomdebut og ved uttalt hoste og nysing. 
• hvilket agens som mistenkes/er laboratoriebekreftet. Isoleringsveileder og smittevernveilder fra FHI kan benyttes for ytterligere veiledning på isolasjonstid for den enkelete mikrobe. Se henvisninger. 
• om det er et barn, en eldre person eller immunspresjon
• om det er spesielt sårbare individer på samme avdeling
• praktiske forhold som hvilken kapasitet det er på avdeling, vurdering av korhortisolering, og hvorvidt beboer er samarbeidende.   

Det bør være klar bedring og avtagende symptomer før man opphører isoleringen. 

Eventuelle unntak fra prosedyren må vurderes av smittevernlegen.

HENVISNINGER

• Isoleringsveilederen: Smittevern 9, 2004 Mikrobeoversikt s. 48
• Smittevernveilederen
• Isolering
• Opphør av isolering​

VEDLEGG

1. Vedlegg - Smittefareplakat
2. Vedlegg - Isolering ved kontaktsmitte og dråpesmitte (plakat)
3. Vedlegg - Oversikt over de vanligste infeksjonssykdommer som krever isolering
4. Vedlegg - Informasjon til beboer og besøkende om isoleringstiltak