Ernæringskartlegging for beboere i sykehjem, omsorgsboliger og hjemmetjenesten v. 1.1

MÅL/ HENSIKT:

Identifisere om bruker er i fare for eller er underernært.

Sikre tilfredsstillende ernæring hos bruker samt forebygge underernæring.

 

ANSVAR:

 

  • Primærkontakt: Ernæringskartlegging og evt.ernæringsplan i samarbeid med sekundærkontakt.
  • Sekundærkontakt: Ernæringskartlegging og evt.ernæringsplan i samarbeid med primærkontak

 

  • Avdelingsleder har også et ansvar å sjekke at kartleggingene blir gjennomført.

 

DEFINISJONER:

Kroppsmasseindeks (KMI = BMI): vekt delt på høyde (meter) ganger høyde (meter)

Eksempel (86kg/1.90 x 1.90 = 23.8)

 

BMI kalkulator

 

Kcal: kilokalorier

 

BESKRIVELSE:

Oppfølging og tiltak gjennomføres etter brukers samtykke.

For pasienter som er myndige, men som ikke har samtykkekompetanse er det egne regler i pasientrettighetsloven § 4-6. Pasientrettighetsloven kap. 4A omhandler adgangen til å gi helsehjelp til pasienter som ikke har samtykkekompetanse og som motsetter seg helsehjelpen. Et av vilkårene for å kunne gi slik hjelp er at det ellers vil kunne oppstå vesentlig helseskade. Blant tiltakene som kan iverksettes for å få gjennomført helsehjelpen, er eksempelvis innleggelse og eller tilbakeholdelse i helseinstitusjon som sykehjem eller sykehus

 

 

Kartlegging:

  • Primærkontakt måler BMI, og kartlegger ernæringsstatus ved hjelp av MNA skjema

Dokumentet er ikke gyldig (Ikke tilgjengelig)

  • Ernæringskartleggingen med MNA skjema opprettes i Profil under:
    • Planområde: Kartlegging/sjekkliste
      • Tiltak: Kartleggingsskjema

 

  • Det skal dokumenteres hva slags skjema og hva resultatet av kartleggingen viser. F.eks. «MNA skjema, bruker får 13 poeng på del 1 og er ikke underernært, eller «MNA skjema, bruker får 16 poeng på del 1 og 2 og er underernært.

 

Hvis måling av høyde ikke er mulig kan alternativ måling brukes:

Den fleste har et armspenn som forholdsmessig tilsvarer høyde. Armspennet måles fra langfingerspiss til langfingerspiss, med begge armene horisontalt ut på begge sider.

En annen metode for å beregne høyde er å måle underarmslengden (ulna). Da måler man avstanden fra tuppen av albuen (olecraneon) til midten av håndleddsbeinet (prosessus styloideus), helst på venstre arm. Deretter brukes følgende formel for å regne ut høyden ved hjelp av underarmslengden (ulna). Mål på venstre arm hvis mulig, og bruk følgende formel for å regne ut høyden ved hjelp av denne lengden.

Menn (<65år): Høyde = ulna (cm) x 3.6 + 79.2  

Menn (>65år): Høyde = ulna (cm) x 3.15 + 86.3

Kvinner (<65år): Høyde = ulna (cm) x 2.77 + 95.6

Kvinner (>65år): Høyde = ulna (cm) x 3.25 + 80.4

 

Oppfølging:

  • Alle beboere i sykehjem og alle >18 år med vedtak på hjemmesykepleie skal tilbys ernæringskartlegging
  • Dersom kartleggingen viser at bruker ikke er underernært, dokumenteres dette. Bruker bør kartlegges minimum 2 ganger i året, eller oftere ved behov.
  • Dersom kartleggingen viser at bruker er i risiko for underernæring (MNA skår 17-23,5), må det vurderes om ernæringsplan skal iverksettes. Det må vurderes på bakgrunn av vekthistorikk, matinntak og sykdomsbildet om man mener at bruker er i fare for å utvikle underernæring og dermed starte med ernæringsplan.
  • Dersom kartleggingen viser at brukeren er underernært (MNA skår <17), iverksettes ernæringsplan (se egen rutine). Ernæringsplan følges og evalueres hver 4 uke og bruker veies hver 4. uke eller oftere ved behov. Bruker kartlegges med MNA skjema minimum 2 ganger i året, eller oftere ved behov.
  • Brukere med demens vil nesten alltid komme i kategoriene risiko for underernæring SELV om de spiser godt, fordi MNA skjema vil gi redusert poengsum på del 1 ved demensdiagnose.

 

  • Hvis tiltak settes i gang skal dette dokumenteres i ernæringsplan (legge inn link til rutine ernæringsplan)
  • Resultatene av kartleggingen skal dokumenteres i journal, men også dokumenteres i Iplos. Her skal det registreres at kartleggingen er gjennomført, om bruker er ernæringsmessig risiko og om det er utarbeidet en ernæringsplan.
  • Spørsmål O og P i MNA-skjema kan besvares av personalet hvis bruker ikke kan gjøre rede for egen helse og ernæring, og følgende svaralternativer må brukes siden vi da må gjette på vegne av bruker:
    • Spørsmål O – «er usikker på ernæringsmessig tilstand»
    • Spørsmål P – «vet ikke»

 

Feilvurdering av vekt: Ødemer kan gi falsk høy vekt og dehydrering kan gi falsk lav vekt. Undersøk derfor pasienten for ødemer og dehydrering ved bruk av vektmåling. Fortrinnsvis bør vekt måles før frokost, uten tøy og med tom blære.

Feilvurdering av høyde: Med økende alder reduseres høyden. Pasientens anslag av høyde basert på tidligere målinger kan derfor være uriktig. Mål høyde med målebånd, mens pasienten står inntil en vegg eller ligger i sengen. Tilse at pasientens rygg ikke er krummet ved måling av høyde.

Feilvurdering av ernæringsstatus med BMI: Endring i BMI skiller ikke mellom reduksjon av væske, muskel- og fettmasse. Ødemer kan også gi høy BMI (uten at det foreligger fedme) som maskerer en eventuell underernæring. BMI bør alltid vurderes i sammenheng med klinisk/faglig vurdering og skjønn.

 

VEDLEGG:

Dokumentet er ikke gyldig (Ikke tilgjengelig)

Ern_ring.png

 

HENVISNING:

Nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring

https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/916/Nasjonal-faglig-retningslinje-for-forebygging-og-behandling-av-underernering-IS-1580.pdf