Her må det skilles mellom de:  

1. som søker ett 11. år i grunnskolen og 
2. de som settes ned ett alderstrinn og som kommer midt i skoleløpet.  

Det som er likt i begge tilfeller, og som også vil gjelde for barn med utsatt skolestart, er at det må nøye vurderes hvilken betydning det vil få for barnet å være ett år eldre enn sine klassekamerater. Vurdering må gjøres ift situasjon her og nå, men også ift hvilken virkning dette vil ha senere faglig og sosialt, i pubertet, ved overgang til videregående skole m.m. 

For saker der eleven settes ett klassetrinn under sin levealdrer (jf. pk.2 over): 

Retningslinjer som grunnlag for vurderingen:  

• Forvaltningsloven og de ulovfestede prinsipper for saksbehandling 

• Prinsippet om likeverdig opplæring jf. opplæringsloven 

• Ot.prop. nr. 46 (97-98) 

• Brev fra Udir datert  02.09.11 

Saksbehandlingen må følge forvaltningsloven og ulovfestede prinsipper for saksbehandling. De ulovfestede prinsipper er: forsvarlighet, saklighet, forbud mot vilkårlige avgjørelser, sterkt urimelige avgjørelser og forbud mot usaklig forskjellsbehandling. Også i likhetsprinsippet i opplæringsloven ligger et forbud mot usaklig forskjellsbehandling.  

I Ot.prop nr.46 (97-98) kap. 7.2.1 fremkommer det at «Etter lovutkastet frå utvalet skal elevar som har særleg behov for grunnskoleopplæring ut over ti år, ha rett til eitt ekstra år i grunnskolen. I vurderinga skal det leggjast avgjerande vekt på den verdien dette har for det seinare utbyttet eleven får av vidaregåande opplæring». 

• Minoritetsspråklige, sent ankommet i skoleløpet, med manglende skolegang, grunnleggende ferdigheter og norsk språk 

• Elever som ikke har fått utbytte av opplæring over lengre tid. Det kan være at skolen ikke har klart å imøtekomme barnets behov, eleven har vedtak om spesialundervisning, men tiltakene er ikke fulgt opp grunnet f.eks sykemeldinger der timer ikke er gitt iht vedtak, slik at året samlet sett ikke kan sies å tilsvare et opplæringsår med tilfredsstillende utbytte.   

• Barn som av ulike grunner har hatt et turbulent liv, herunder barnevernsbarn med hyppige flyttinger og bytter av skoler eller som av ulike grunner ikke har vært på skolen og/eller fått en svært oppstykket skolehverdag.  

• Barn som etter regelverket ville hatt rett på et vedtak om fritak fra grunnskoleplikten, jf langvarig sykdom, men som av ulike grunner ikke har fått fritak vurdert. 

• Barn/unges mulighet til å få større utbytte av den videregående opplæring, dersom de får ett ekstra år, kan vekte i retning av at ett ekstra år innvilges.  

• Likeverdsprinsippet er et overordnet prinsipp i vurderingen 

Saken må vurderes grundig (forsvarlig) ift å gi et helhetlig bilde av barnets situasjon og behov, sett i et langsiktig perspektiv.