Hensikt
Regelverket skal gi enhetens saksbehandlere føring hvordan saksbehandling innenfor Logopedi skal utøves.
Alle ansatte som sakbehandler logpedisaker.
Fagleder i PPT
Logopedihjelpen har i en del tilfeller blitt skilt ut fra resten av spesialundervisningen/spesialpedagogisk hjelp. Regelverket har av enkelte blitt forstått slik at har du rettigheter etter ftrl. § 5-10 har du ikke rett på opptrening med logoped etter bhl..§19a eller oppll. §5-1. Som ett ledd i PPTs målsetting om å få en mer helhetlig praksis, har vi på nytt hatt en gjennomgang av gjeldende regelverk.
Vi søker med dette å tydeliggjøre vår praksis fremover, slik at alle PP-rådgivere forholder seg likt til regelverket:
Når barn ikke kan uttrykke seg muntlig, slik at de blir forstått, er dette en grunnleggende ferdighet (jf. LK 06) som må arbeides med. Noen elever med språk- og talevansker vil ha behov for opplæring eller opptrening for å kunne gjøre seg forstått i sosiale sammenhenger, ved muntlige framstillinger, prøver, eksamener, osv. Videre vil vansken kunne ha stor negativ innvirkning på bl.a. leseopplæringen. Slik opplæring må anses for å være en del av retten til grunnskole, når slik opplæring eller opptrening er nødvendig for at eleven skal kunne få tilfredsstillende utbytte og likeverdig tilbud. For enkelte barn må denne opptreningen foregå med kompetent personale herunder også logopeder. Da årsaken/diagnosen ikke skal vektlegges ved tilråding av spesialundervisning/spesialpedagogisk hjelp vil det ikke ha noen betydning for retten til § 5-1 eller § 19a hvorvidt talevansken skyldes sykdom, skade eller lyte. Vurderingen må gjøres på samme måte som i alle andre saker, der en utreder retten til spesialundervisning/spesialpedagogisk hjelp uten hensyn til diagnoser og anbefaler tiltak.
Hvis derimot logopedibehovet kan skilles fra opplæringen ellers og eleven har et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet (jf. §5-1), eller talevansken ikke kan anses som et «særlig behov» (jf.bhl. § 19a) synes det klart at for de med sykdom, skade eller lyte, er veien å gå om Helfo og ftrl. § 5-10.
Viser her også til Udirs svar til fylkesmannen i Vestfold (datert 30.03.12): «Det er berre der behovet for logoped/audiopedagog kjem av sjukdom, skade eller lyte, og søkjaren ikkje har krav på logopedhjelp som spesialundervisning, at sakene skal sendast til NAV Helfo for vurdering» forstår jeg slik at spesialundervisning kan vurderes uavhengig av annet lovverk og er vilkårene i oppll. § 5-1 og bhl. §19a oppfylt vil opptrening med logoped være en del av spesialundervisningen.
PPT vil med dette i sakkyndige vurderinger måtte ta stilling til om elever/barn har rett på spesialundervisning/spesialpedagogisk hjelp og om opplæringen krever logopedkompetanse, på lik linje som vi anbefaler f.eks. spesialpedagog, audiopedagog, pedagog og assistent.
Opplæringsloven.