Formål med ulovlighetsoppfølging er å få brakt det ulovlige forhold i samsvar med lov og forskrift. Ulovligheter kan være at tiltak er oppført uten eller i strid med tillatelse, eller i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven, herunder reguleringsplaner, TEK osv.
En tommelfingerregel bør være at vi alltid prøver å få tiltaket lovlig via søknad.
Hensikten med rutinen er en optial praksis for mottak av mistanke om ulovligheter inkludert prioriteringer av disse.
Dette dokumentet gjelder alle ansatte som arbeider med ulovligheter. Det er saksbehandler som skal utføre.
Arbeidsgiver har ansvaret for at den beste praksisen til en hver tid er reflektert i denne prosedyren.
Arbeidsgiver har videre ansvar for ar prosedyren er kjent. Ansatte skal følge den.
Byggesaksleder og leder for tilsyn og ulovlighetsoppfølging må godkjenne og signere vedtaket før det sendes ut.
Overtredelsesgebyr pbl § 32-8:
Overtredelsesgebyr er en administrativ sanksjon, som plan- og bygningsmyndighetene kan ilegge ansvarlige for brudd på plan- og bygningslovgivningen. Ileggelsen av overtredelsesgebyr er et enkeltvedtak som kan påklages. Å ilegge gebyr er en frivillig mulighet for kommunen, og beslutningen om det skal ilegges overtredelsesgebyr er opp til kommunens frie skjønn og kan ikke overprøves ved en eventuell klage. Derimot er grunnlaget for og størrelsen på gebyrer som er ilagt lovbundet skjønn, og kan overprøves fullt ut ved en eventuell klage.
Forsett eller uaktsom handling- skyldkravet:
Overtredelsesgebyr kan ilegges ved forsettlige eller uaktsomme handlinger.
Tiltakshavere og profesjonelle aktører i byggesaker skal inneha kunnskap om regelverket og brudd på regelverket vil derfor i utgangspunktet være uaktsomt. En vurdering av uaktsomhet vil kunne være problematisk der det foreligger uklare regler som gamle planer, misvisende utsagn fra ansatte i kommunen eller lignende.
Skyldkravet følger av loven, jf. pbl. § 32-8 første ledd. Overtredelsesgebyr kan ilegges for forsettlige eller uaktsomme overtredelser. Skyldspørsmålet må vurderes av kommunen. Kommunen må altså vurdere om den ansvarlige visste eller burde ha visst at handlingen var ulovlig.
Fra Plan og bygningsrett, side.674:
«For at bygningsmyndighetene skal kunne ilegge overtredelsesgebyr, må de finne det bevist at den mistenkte har utført en handling som rammes av ett av alternativene i § 32-8 første ledd, og at overtrederen eller ved foretaksstraff noen som handler på foretakets vegne, har utvist skyld, ved enten forsett eller uaktsomhet.»
Og videre på side 692:
«For å kunne ilegge overtredelsesgebyr må bygningsmyndigheten i tillegg til å finne det bevist at parten har foretatt en handling som lar seg subsumere under en av bestemmelsene i pbl. § 32-8 første ledd finne det bevist at ansvarssubjektet har handlet enten forsettlig eller uaktsomt.»
For en rekke overtredelser vil dette ikke være noe problem. Det kan legges til grunn at tiltakshavere og særlig profesjonelle aktører i byggesak skal kjenne regelverket. Aktørene i byggesaker forutsettes å ha en høy grad av aktsomhet når det gjelder om tiltaket faller inn under byggesaksreglene som tiltak etter pbl. §§ 20-3 - 20-6. Det skal således lite til før adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr inntrer. En vurdering av uaktsomhet vil i første rekke være problematisk der det foreligger uklare regler, som gamle planer, eller hvis det er gitt misvisende utsagn fra ansatte i kommunen i forhåndskonferanse e.l.
Siden overtredelsesgebyr omfattes av EMK, jf. ovenfor, stilles noe strengere krav til sannsynlighetsovervekten enn for vanlige vedtak i byggesaken. Dette betyr at kommunen må være sikrere på at den ansvarlige faktisk er ansvarlig for overtredelsen. Kommunen må være overbevist om at vedkommende kjente til eller forestod handlingen. Det kreves imidlertid ikke en absolutt sikkerhet på samme måte som i straffesaker.
Forsettlig handling:
Grunnvilkåret for at gjerningspersonen har opptrådt forsettlig, er at vedkommende var seg bevist de rettstridige forhold ved handlingen. Forsett foreligger altså når gjerningsmannen i gjerningsøyeblikket regnet det som sikkert, eller i alle fall som mest sannsynlig, at handlingen rammes av gjerningsbeskrivelsen i pbl § 32-8.
Eksempelvis hvis det er gjennomført et tiltak uten søknad, og gjerningsmannen «holder det for mulig» at tiltaket er søknadspliktig, og likevel gjennomfører tiltaket. Den som gjør det har «positivt godtatt (innvilget) at gjerningsbeskrivelsen oppfylles, og det gjør at kravet til forsett er oppfylt», jf. Ot.prp. nr.90, s.425.
Uaktsom handling:
Uaktsom overtredelse foreligger når gjerningsmannen har handlet uforsvarlig. Det gjelder for det første hvis det bevisst er tatt en risiko.
Kravet totalt sett:
For å kunne ilegge overtredelsesgebyr vil det være tilstrekkelig å konstatere uaktsomhet. Det er kun ved utmålingen av gebyrets størrelse at forsett vil være et moment, her at det er skjerpende, altså at det kan medføre et høyere gebyr.
Samordning og konkurrens:
Ved ileggelse av overtredelsesgebyr følger det av pbl. § 32-10 første ledd at sanksjoner skal stå i rimelig forhold til ulovligheten. Bestemmelsen uttrykker et generelt prinsipp for alle sanksjoner, og skal verken utvide eller innskrenke den alminnelige plikten som gjelder ved pålegg, forelegg, overtredelsesgebyr og liknende eller domstolenes rett til å prøve dette. Vurderingen foretas etter at overtredelsesgebyr er utmålt etter § 16-2. For kommunen vil den praktiske konsekvensen særlig være at det ved utmålingen av overtredelsesgebyr må legges vekt på om det er krevet inn tvangsmulkt i forbindelse med et pålegg om retting av det samme forholdet. Hvis den ansvarlige har betalt en høy tvangsmulkt kan dette innebære at overtredelsesgebyret bør reduseres.
Hvis vi ilegger overtredelsesgebyr for flere forhold i samme tiltak, eksempelvis for § 32-8 bokstav a) og d), må vi passe på at ikke begrunnelsene er like. Rettspraksis viser at det ikke er vanlig å ta med begge overtredelsene som selvstendige overtredelser, men å anse bokstav nr. «2» som skjerpende.
Utmåling av overtredelsesgebyr, jf. SAK10 §§ 16-1 og 16-2:
Fremgangsmåten ved ileggelse av overtredelsesgebyr
Reglene legger opp til at ileggelse av overtredelsesgebyr skjer i tre trinn:
§ 16-1:
Bestemmelsen angir hvilke handlinger dette gjelder og hvor stort gebyret kan være. Privatpersoner kan i utgangspunktet ilegges inntil halvparten av hva et foretak kan ilegges. Maksimalt gebyr er kr. 400 000.
Bokstav a) til h) angir størrelser på gebyret ut ifra en vurdering av grovheten av overtredelsen. Nivåene på gebyrene i § 16-1 første ledd ligger ikke høyt. I noen tilfeller vil gebyrene i utgangspunktet bli lav i forhold til målsettingen om at de skal ha en preventiv virkning. Etter § 16-1 andre ledd kan imidlertid gebyret settes høyere enn den kategorien/rammen overtredelsen i utgangspunktet omfattes av. Det fører oss til § 16-2.
§ 16-2:
Ved ileggelse av overtredelsesgebyr må kommunen vurdere hva som er et rimelig gebyr i forhold til overtredelsen. Blant annet må det legges vekt på hvor grov og alvorlig overtredelsen er. Andre forhold kan være om det er første gangen vedkommende gjør noe i strid med regelverket og om det er gjort for å tjene økonomisk på forholdet. Slike og andre vurderingstemaer fremgår av denne bestemmelsen.
Ved vurdering av overtredelsesgebyr skal det legges vekt på hvor alvorlig overtredelsen er.
Det må vurderes hvilke konsekvenser regelbruddet har fått eller kunne fått. Alvorlige overtredelser er f.eks. feil som innebærer ødeleggelse av uopprettelige verdier eller feil som medfører fare for liv og helse. Kommunen kan også komme til at feilen er så liten at OT-gebyr ikke skal ilegges.
Ved vurdering av overtredelsesgebyrets størrelse etter § 16-1 første ledd bokstav a til e kan det legges vekt på om eventuelt pålegg som nevnt i plan- og bygningsloven § 32-8 bokstav g til l er fulgt.
Det kan legges vekt på om overtrederen viser vilje til å bringe forholdet i orden, her ved å følge pålegg om retting.
Ved vurdering av overtredelsesgebyrets størrelse etter § 16-1 første ledd bokstav a til e, g og h kan det legges vekt på om overtrederen åpenbart kjente til at handlingen var i strid med krav gitt i eller med hjemmel i plan- og bygningsloven.
Ved vurdering av overtredelsesgebyrets størrelse etter § 16-1 nr. 1 bokstav a – e og g kan det legges vekt på om overtrederen åpenbart kjente til at handlingen var i strid med krav gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Hvis det er klart at overtrederen kjente til at tiltaket var i strid med regelverket, bør dette føre til et høyere overtredelsesgebyr.
Her kan det vektlegges om det aktuelle kravet var/er tydelig i plan eller tillatelse, og om overtrederen er profesjonell.
Ved vurdering av overtredelsesgebyrets størrelse kan det legges vekt på om overtrederen ved gjentatte anledninger har vært ansvarlig for forhold som kan medføre overtredelsesgebyr.
Det kan legges vekt på at overtrederen ved gjentatte anledninger har vært ansvarlig for forhold som nevnt i § 16-1. Hvis overtrederen i en rekke saker har brutt regler i plan- og bygningslovgivningen, slik at manglende respekt for regelverket fremstår som et mønster, kan dette innebære at overtredelsesgebyret bør settes høyt.
Ved vurdering av overtredelsesgebyrets størrelse kan det legges vekt på om overtredelsen bidrar til økonomisk gevinst, herunder om overtredelsen medfører at tiltaket eller eiendommen får en markert høyere økonomisk verdi.
Det kan legges vekt på om overtredelsen bidrar til økonomisk gevinst. Med dette menes om overtredelsen medfører at tiltaket eller eiendommen får en markert høyere økonomisk verdi som følge av det ulovlige forholdet. Regelen tar sikte på de tilfellene der det foreligger en markert verdiøkning.
Ved vurdering av overtredelsesgebyrets størrelse kan det legges vekt på om overtredelsen er gjort i vinnings hensikt. Ved vurderingen vektlegges om overtredelsen er gjort av profesjonelle aktører.
Det kan legges vekt på om overtredelsen er gjort i vinnings hensikt. Dette vil i få tilfeller være aktuelt for private tiltakshavere, der formålet med tiltaket er oppføring eller videreutvikling av egen bolig/fritidsbolig. Derimot kan sjette ledd medføre at gebyret økes særlig for eiendomsutviklere/profesjonelle tiltakshavere i et utviklingsprosjekt for videresalg eller lignende, men også ansvarlige foretak kan settes i det øvre sjiktet av det alternativet overtredelsen faller under.
Det kan legges vekt på om overtredelsesgebyret vil virke urimelig ut fra overtrederens økonomiske situasjon.
Det kan legges vekt på om overtredelsesgebyret vil virke urimelig ut fra overtrederens økonomiske situasjon. Dersom overtrederen er et lite foretak eller en privatperson kan et stort overtredelsesgebyr få store konsekvenser, i verste fall konkurs. I slike tilfeller kan og bør kommunen vurdere å sette gebyret lavt.
Etter utmålingen må vi se på samordning, er det gitt en høy tvangsmulkt må overtredelsesgebyret settes ned. Dette for at sanksjonene skal stå i rimelig forhold til ulovligheten.
Ot.prop. nr. 45 Forarbeidene til loven (2007-2008):
Bestemmelsen om overtredelsesgebyr er ny, og gir plan- og bygningsmyndighetene adgang til selv å sanksjonere overtredelser av plan- og bygningslovgivningen. Med "overtredelsesgebyr" menes et pønalt motivert gebyr. Med overtredelser omfattes også unnlatelser. Overtredelsesgebyr anses ikke som straff i Grunnlovens forstand.
Etter forslaget kan plan- og bygningsmyndighetene ilegge den ansvarlige et overtredelsesgebyr ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av de nevnte bestemmelser. Med formuleringen "forsettlig eller uaktsomt" angis skyldformen, og det er departementets syn at aktsomhetsnormen bør være streng. Det vil normalt være lett å konstatere om en av de nevnte bestemmelser er overtrådt, for eksempel bygging uten nødvendig tillatelse eller i strid med gitt tillatelse. Utførelse av tiltak i strid med reglene i plan- og bygningsloven vil som oftest kunne konstateres å være uaktsom uten en vanskelig vurdering av skyldspørsmålet. Dessuten er sanksjonen overtredelsesgebyr en mildere sanksjon enn straff, selv om det konkrete beløpet etter omstendighetene kan bli høyt.
Overtredelsesgebyrets størrelse må baseres på de momenter for utmålingen og ligge innenfor de maksimumssatser som det forutsettes at departementet fastsetter i forskrift, jf. bestemmelsens sjette ledd.
Hvilke momenter som vil være relevante og vektingen av disse ved utmålingen, fastsettes i forskrift. Aktuelle momenter er etter departementets syn blant annet overtredelsens grovhet, graden av utvist skyld, om det foreligger gjentakelse, om overtredelsen er begått i vinnings hensikt samt overtrederens økonomiske evne. Er det tale om foretakssanksjon kan dessuten foretakets økonomiske vinning være et moment, samt foretakets interesser i overtredelsen. Forekomsten av retningslinjer, instruksjon, opplæring, kontroll eller andre tiltak som kunne ha forebygget overtredelsen, kan også vektlegges.
Byggesaksleder og leder for tilsyn og ulovlighetsoppfølging må godkjenne og signere vedtaket før det sendes ut.
Overtredelsesgebyr (OTG):
Etter plan- og bygningslovens § 32-8 kan kommunen ilegge overtredelsesgebyr til ansvarlige for brudd på lovgivningen. Gebyret tilfaller kommunen. Overtredelsesgebyr ilegges etter at en evt. tilsyn og ulovlighetsoppfølging er ferdigstilt. Her kan tiltaket enten være tilbakeført til lovlig tilstand eller forholdet er rettet ved tilbakeføring til tidligere gitte tillatelser. Overtredelsesgebyr kan ilegges for følgende forhold: