Hensikt
Hensikten med prosedyren er å gi retningslinjer for håndtering av bekymringsmeldinger ved Kristiansand Legevakt
Bekymringsmelding defineres som enten muntlig eller skriftlig henvendelse med bekymring om tredjeperson.
Leger og sykepleiere ved legevakten.
Veiledning til sykepleier som tar imot bekymringsmelding:
Veiledning til lege som vurderer bekymringsmelding:
Hvem håndterer hva?
Ved bekymring fra offentlig myndighet – eks politi, barnevern, AMK, annet helsepersonell: Tilstreb direkte kommunikasjon mellom den som melder bekymring og legen som skal vurdere bekymringen, gjerne som flerparts konferanse hvis innringer for eksempel er AMK.
For å intervenere etter en bekymring fra andre etater som politi, AMK, helsetjeneste, ambulanse må man forvente å få nok opplysninger til å kunne ta en avgjørelse på disse, ellers må den som ringer legevakten bes om å undersøke saken nærmere slik at legen får nødvendig beslutningsgrunnlag.
Ved spørsmål om aktiv leting etter pasient så skal dette diskuteres i flerpartskonferanse mellom AMK, lege og politi, der legens roller er å vurdere graden av fare for liv og helse. Gi råd fra medisinsk perspektiv. Lege skal ikke beslutte at det skal iverksettes for eksempel leteaksjon, det er en operativ politivurdering.
Ved spørsmål om å ta seg inn i hus/leilighet ved mistanke om at pasienter er selvmordstruet skal terskelen være lav for å gjøre dette. Faktorer som må vurderes:
-Hvor sikre er vi på at pasienten befinner seg på oppgitt adresse?
-Hvem har ringt inn bekymring? Kan man bekrefte bekymring for pasient fra andre hold? Har vi fått tak i pasienten selv?
-Hvor reelt er innholdet i bekymringsmelding? Har pasienten tidligere forsøk? Tilgang på våpen?
Eksempler på tilfeller hvor det ansees nødvendig å ta seg inn i en persons hjem umiddelbart uten samtykke(dette utelukker ikke at det vil være behov for dette tiltaket i andre situasjoner:
-Pasient ringer selv inn til nødetater, hen er på egen adresse og gir opplysninger som tilsier umiddelbar fare for liv og helse, men åpner ikke døren når nødetater kommer frem.
-Det kommer inn bekymringsmelding fra annet hold hvor det anslås overhengende fare for pasientens liv. Man har ikke fått tak i pasienten, men man vet med stor sikkerhet at pasienten befinner seg på hjemmeadresse.
Alternativer til å fjerne dør dersom man må ta seg inn i pasientens hjem uten samtykke, men der det vurderes at man har tid til å finne andre løsninger:
-Kontakte vaktmester i leilighetsbygg. Vaktmester har ofte fellesnøkler.
-Kontakte nabo eller pårørende som kan ha nøkkel.
- Sjekke andre dører/åpne vinduer.
-Finnes det en nøkkelboks? (er den grå og rund, så har vedkommende trygghetsalarm og nøkkel ligger i boksen. Hjemmetjenesten kan da antakelig bistå)
-Kontakte involverte tjenester som hjemmesykepleie/FACT/ AAT. De kan forsøke å kontakte pasienten (noen ganger vil ikke pasienten ta telefonen når det er legevakten som ringer, men de tar telefonen når andre instanser ringer)
-Kontakte låsesmed på vakt. Dette ødelegger ikke dørens funksjonalitet, og ny lås kan raskt settes inn i etterkant.
Der politi bistår legevakten/ambulanse er det viktig at nødvendig informasjon om tidligere atferd som suicidalitet, selvskading og voldsbruk gis slik at politiet kan gjøre en risikovurdering. Slik informasjonsdeling er ikke hindret av taushetsplikt når formålet er å avverge eller begrense alvorlig skade.
Barn eksponert for rus i svangerskap - ulike aktører
Bekymringsmeldinger ved helse/sosial forhold i Kristiansand Kommune
Avvergeplikt: Ifølge straffeloven § 196 er enhver forpliktet til «gjennom anmeldelse eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling eller følgene av den, på et tidspunkt da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at handlingen vil bli begått
Ø.hjelpsplikt: Ifølge helsepersonelloven § 7- link skal helsepersonell skal straks gi den helsehjelp de evner når det må antas at hjelpen er påtrengende nødvendig. Ved tvil om helsehjelpen er påtrengende nødvendig, skal helsepersonell foreta nødvendige undersøkelser. Plikten gjelder ikke i den grad annet kvalifisert helsepersonell påtar seg ansvaret for å gi helsehjelpen. Det er bare når hjelp er påtrengende nødvendig, at plikten utløses. Som påtrengende nødvendig regnes livreddende innsats, innsats for å avverge alvorlig helseskade og behandling for å avhjelpe en betydelig smertetilstand. Som øyeblikkelig forstås at hjelpen må gis umiddelbart, og at det ikke er forsvarlig å vente for eksempel i noen timer.
Tvungen legeundersøkelse: Tvungent psykisk helsevern kan ikke etableres uten at en lege personlig har undersøkt. Dersom pasienten nekter å la seg undersøke, kan kommunelegen eller stedfortreder etter eget tiltak eller etter begjæring fra annen offentlig myndighet eller fra pasientens pårørende vedta at pasienten skal undersøkes av lege. Om nødvendig kan pasienten da hentes og undersøkes med tvang med bistand fra politiet.
Nødrett: Etter Straffeloven § 17 om nødrett om nødrett er en handling som ellers ville være straffbar, lovlig når: