Tiltakskort 3: Krampeanfall - voksne og barn v. 1.1

Hensikt

Barn og Voksne med kramper skal få best mulig behandling, slik at krampene avtar så hurtig som mulig.

Definisjon

Gjelder akutt behandling av alle pasienter med pågående krampeanfall med varighet >3 minutter, uansett årsak. Ev utløsende årsak (provosert krampeanfall) bør kartlegges og behandles i tillegg. Omfattes ikke av denne prosedyren. Eks. på noen mulige årsaker: Epilepsi, hjernetumor, hjerneslag, hodeskade, alkoholabstinens, elektrolyttforstyrrelser, endokrine forstyrrelser (diabetes), høy feber hos barn, intoksikasjon (eks. kokain, amfetamin). 
  • Buccolam er førstehåndsbehandling ved kramper hos barn fra 3mnd til 18år
  • Stesolid intravenøst er førstehåndsbehandling hos voksne. 

Ansvar

  • Legevaktlegen ordinerer behandling.
  • Utførelse av behandling ved lege eller sykepleier.

Beskrivelse

Tiltak:

  • Beskyttelse: Legg noe mykt under pasientens hode. Trekk pasienten vekk fra eller fjern gjenstander som kan føre til skade.
  • Legge pasienten i stabilt sideleie, om mulig på venstre side for å unngå aspirasjon, under eller eventuelt etter anfall.
  • Ta tiden
  • Avklare ev. utløsende årsak og behandle denne hvis mulig. Eks. Glukose ved hypoglykemi. Mål blodsukker!
  • Legge inn venekanyle (>18år).
  • Medikamenter for å kupere krampene. Buccolam til barn, Stesolid til voksne. (Se under). Gis ved anfall > 3 minutter eller ved gjentatte anfall.

Medikamentell behandling til Voksne:

  • Stesolid 5mg/ml i.v.: start med 10 mg langsomt i.v.(5mg/minutt) (=1ml). Gi deretter doser på 5 mg inntil kupering av anfallet. 10-20 mg vanligvis tilstrekkelig. Ved behov gis inntil 0,5mg/kg.
  • Dersom en ikke får inn veneflon hos voksen med pågående kramper er andrevalget buccolam 10 mg (oransje) i munnslimhinnen, som kan gjentas etter 5 min

Medikamentell behandling til Barn:

  • Buccolam gis direkte i munnslimhinnen til pasienten, for å få best mulig effekt av behandlingen.  
  • Buccolam kommer i ferdigdoserte sprøyter etter alder. Sprøytene har forskjellig farge.

Doseres etter alder:

Barn og ungdom ≥ 3 måneder-<18 år:  

Alder 

3-6 måneder 

>6 måneder-<1 år 

1 år-<5 år 

5 år-<10 år 

10 år-<18 år 

Dose 

2,5 mg 

2,5 mg 

5 mg 

7,5 mg 

10 mg 

Etikettfarge 

Gul 

Gul 

Blå 

Lilla 

Oransje 

 

BUCCOLAM må ikke injiseres. Ikke sett en kanyle på sprøyten.

  • Dosen kan fordeles mellom høyre og venstre side for å unngå at pasienten svelger medikamentet.
  • Kan gis nasalt ved mye munnfråde
  • Effekten inntrer raskt, max konsentrasjon etter 30 min
  • Dosen kan gjentas etter 10 minutter ved manglende effekt etter avtale med lege. Lege kontakter barnelege ved SSK for videre håndtering.
  • Barn mellom 3 og 6 mnd:  Lege må vurdere om det skal gis gul sprøyte (2.5 mg), men dette krever at kontinuerlig overvåking er mulig og gjenopplivingsutstyr er tilgjengelig. Pas. bør legges inn på sykehus for videre observasjon.

Trinn 1

Hold i plastrøret, bryt forseglingen i den ene enden og fjern hetten. Ta sprøyten ut av røret.


Trinn 2

Dra den røde hetten av tuppen på sprøyten og kast den på en forsvarlig måte.


Trinn 3

Grip barnets kinn forsiktig med tommelen og en finger og dra kinnet tilbake. Plassér tuppen på sprøyten innerst i rommet mellom innsiden av kinnet og det nedre tannkjøttet.


Trinn 4

Trykk sakte på sprøytestempelet inntil stempelet stopper.

All oppløsning skal sprøytes langsomt inn i rommet mellom tannkjøttet og kinnet (munnhulen).

Dersom legen din har foreskrevet det (ved større mengder og/eller yngre pasienter), kan ca. halvparten av dosen gis langsomt i den ene siden av munnen og den andre halvparten deretter gis langsomt i den andre siden.


Videre observasjon/behandling:

  • Ved vedvarende bevisstløshet/nedsatt bevissthet legg pasienten i stabilt sideleie.

Innleggelse?

  • Pas. innlegges som øyeblikkelig hjelp ved anfall som ikke lar seg kupere, gjentatte anfall, anfall uten full restitusjon eller ved mistanke om bakenforliggende årsak som krever utredning og behandling.
  • Pasienter med kjent epilepsi som klarner greit opp og der årsak er åpenbar og behandlingsbar (eks. søvnmangel, glemt medisin) trenger ikke alltid innleggelse.