6.2.1 MRSA på sykehjem v. 1.2

 

Informasjon til beboere

  • Informasjon til beboere med MRSA og pårørende må få god informasjon om hensikten og varighet med de ulike smitteverntiltak, og om mulig tas med på råd. Beboer/bruker kan få dette skriftligVedlegg - Informasjon til pasienter med MRSA (Kilde: fhi.no). Besøkende må ikke bruke beskyttelsesutstyr, men de bør utføre håndhygiene når de går ut.
    God informasjon om bakteriene bidrar til å forebygge unødig smittefrykt og stigmatisering.

    MRSA-screening - Rutinemessig screening for MRSA

    Screening av beboere og personell for MRSA er i mange tilfeller nødvendig, og skal i Kristiansand kommune gjennomføres i henhold til Vedlegg - Undersøkelse og testing av MRSA. Se figur under om kriterier for testing. Arbeidssteder som ikke gjennomfører screening selv, f. eks av sykehjemslege eller sykepleiere som kan ta slik prøve, kan be om bistand fra bedriftshelsetjenesten for screening av ansatte og ambulerende team for screening av beboere. 

    Ansatte som skal screenes, bør få utdelt informasjonsskriv om dette, se Vedlegg - Informasjon om forhåndsundersøkelser for MRSA og om arbeidsrestriksjoner for helsearbeidere med MRSA (Kilde: fhi.no)
    Ved tiltredelse skal ansatte fylle ut skjema for å avgjøre om testing er nødvendig, seTuberkulose og MRSA - Egenerklæringsskjema ved ansettelse
    NB! Når ansatte screenes, sender lederen liste med navn og arbeidssted til smittevernlegen.

    Kriterier for MRSA-prøve ved innleggelse og pasientrettet arbeid (Kilde: MRSA-veilederen)

Tiltak ved uventet funn av MRSA hos beboer eller hos ansatte

Når smittestatus er kjent, og smitteverntiltak er iverksatt, er det normalt ikke nødvendig med undersøkelse av ansatte.  Når det oppdages MRSA uventet, kan personell ha arbeidet ubeskyttet og enten blitt smittet selv eller påført andre smitte.

Det gjennomføres da en smitteoppsporing på følgende måte:

  • Smitteoppsporing skal alltid skje i samarbeid med smittevernpersonell - Kontakt smittevernoverlegen.
  • Aktuelle ansatte undersøkes for MRSA, og i noen tilfeller også beboere.
  • Prosedyre for undersøkelse: Se Vedlegg - Undersøkelse og testing av MRSA
  • Utvelgelse av de som skal undersøkes: I utgangspunktet bør alt personell som har hatt pleieoppgaver hos beboer med påvist MRSA undersøkes. Hvis det gjelder svært mange, kan smittevernlegen vurdere om det er mer hensiktsmessig at det skjer etter ”ring-prinsippet”, det vil si at man starter med de som har hatt hyppigst og tettest kontakt med beboeren. Dersom det ikke blir funnet MRSA på disse, er det lite sannsynlig å finne noe hos de som har hatt mindre kontakt med beboeren.

Oppfølging av ansatt som er bærer av MRSA

Ansatte på sykehjem med MRSA skal, inntil bærerstatus og eventuell sanering er gjennomført, ikke arbeide på sykehjem med pasientrettede oppgaver uten at dette er avklart med smittevernoverlege.
Den ansatte samarbeider med sin fastlege om å gjennomføre sanering.

Se også vedlegg 1 om sanering, vedlegg 3 om økonomi og vedlegg 5 med infoskriv til ansatte.

Oppfølging av beboer med MRSA

Behandling av MRSA-infeksjon med antibiotika

Behandling av MRSA-infeksjoner, bør vanligvis skje i samråd med smittevernoverlegen eller Sørlandet sykehus.

Sanering

Når pågående infeksjon og sår er ferdigbehandlet, bør man ved MRSA bærerskap gi mulighet for sanering. Dette er beskrevet i Vedlegg - Sanering av MRSA bærerskap (Eradikering). Smittevernoverlegen kan gi ytterligere veiledning ved behov.

Isolering ved MRSA

Ved nyoppdaget MRSA iverksettes isolering etter gjeldende rutine for kontaktsmitteisolering i infeksjonskontrollprogrammet inklusive bruk av munnbind og smittefrakk.

Langvarig isolering er sjelden aktuelt, men oppheving av isolering gjøres aldri før smitteoppsporing, screening og opplæring er gjennomført, samt når rutiner for tilpassede grunnleggende smitteverntiltak gjennomføres. Smittevernet kan kontaktes for bistand til dette.

Ved kjent MRSA ved innkomst, er omgivelser/ansatte beskyttet når rutinene følges, og isolering er ikke påkrevd.

Tiltak når beboer ikke lenger skal isoleres

  • Personalet skal bruke hansker, munnbind og smittefrakk ved undersøkelse, behandling og pleie, håndtering av brukte tekstiler, sengereiing og ved rengjøring. Rent arbeidstøy daglig.
  • Utstyr, tekstiler og avfall håndteres i tråd med rutinene for kontaktsmitteisolering.
  • Beskyttelsesutstyr tas av og håndhygiene utføres før rommet forlates.
  • Daglig rutine: Skift sengetøy og rengjør beboerrommet, samt fjern søppel, skittentøy og urent utstyr. Tørk over med desinfeksjonssprit på hyppig berørte punkter, f. eks. dørhåndtak, lysbrytere, håndtak/armlene på rullestol, rullator og utstyr til beboeren.
  • Arbeidet skal organiseres slik at færrest mulig av personalet har kontakt med beboer. Dette personalet må ikke uten smittevernoverlegens godkjenning arbeide i andre helsetjenester.

Når beboer skal ut av sitt rom

  • Beboer er ferdig stelt, har rene klær, og evt. rene bandasjer/inkontinensmateriell.
  • Håndtak, armlene og andre berøringspunkter på rullestol, rullator og annet utstyr beboer bruker, tørkes med desinfeksjonssprit, samt at beboeren utfører håndhygiene.
  • Beboer kan fritt oppholde seg i fellesrom på egen avdeling og utenfor institusjonen. Ha fokus på håndhygiene og etterlevelse av generelle smitteverntiltak i fellesrom.

Informasjon ved overføring av beboere med MRSA

Ved overføring av beboer til annen avdeling eller helsetjeneste, informer følgende i forkant:

  • den aktuelle avdelingens ledelse
  • sykehus og ambulanse

Oppheving av smitteverntiltak

Oppheving av smitteverntiltak for beboere

Smitteverntiltak mot MRSA oppheves når beboeren har tre negative prøver med en ukes mellomrom. Brukt utstyr, brukte tekstiler og avfall desinfiseres og fjernes før smitteverntiltakene oppheves.

Oppheving av smitteverntiltak for MRSA-smittet ansatt

Arbeidsgiver avgjør i samråd med smittevernoverlegen når ansatte kan begynne i arbeid etter gjennomført sanering. Det kan i spesielle tilfeller være mulig å la ansatte gå tilbake i arbeid straks saneringen er utført dersom de ikke har individuelle risikofaktorer* for bærerskap. Kontrollprøver tas etter vanlig rutine både en, to og tre uker etter sanering.

Dersom ansatte har individuelle risikofaktorer* for bærerskap oppheves arbeidsrestriksjonen først når vedkommende har tre negative prøver med en ukes mellomrom. Dersom arbeid gjenopptas før svar på kontrollprøver foreligger, vurderer smittevernoverlegen hvilke arbeidsoppgaver vedkommende kan utføre og aktuelle smitteverntiltak. 

*) Individuelle risikofaktorer: Sår,kronisk hudlidelse, katetre, stomi, dren o.a.