Meldeplikten til barnevernet, som innebærer en pliktmessig tilsidesettelse av taushetsplikten, inntrer når vilkårene i barnevernloven § 6-4 bokstav a-d er oppfylt. (Tilsvarende bestemmelsen er også tatt inn i de enkelte særlovene, herunder opplæringsloven § 15-3, barnehageloven § 46 og helsepersonelloven § 33.)
Den enkelte ansatte må ha kjennskap til vilkårene for meldeplikten, og før sending av bekymringsmelding, ha vurdert om vilkårene er oppfylt. I bekymringsmeldingen til barneverntjenesten må det synliggjøres hva som er hjemmelsgrunnlaget for meldeplikten.
Bokstav A:
Det fremgår av bokstav a at meldeplikten inntrer når det er grunn til å tro at et barn blir eller vi bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt.
Grunn til å tro
- Innebærer at det ikke kreves sikker viten om at situasjonen er så alvorlig som beskrevet, men det må foreligge mer enn en vag eller udefinerbar mistanke.
- Må være begrunnet i konkrete forhold knyttet til det enkelte barnets situasjon.
- Ikke krav til sannsynlighetsovervekt eller sikker viten for å utløse meldeplikten.
Mishandling
- Omfatter alle former for fysisk og psykisk vold, krenkelse, utnytting og undertrykkelse av barn, der skaden er av en slik art og grad at den hindrer barnets normale utvikling.
- Eksempler på fysisk vold er slag, spark, risting eller annen vold som skader barnet.
- Eksempler på psykisk vold er sjikane, trakkasering, nedverdigelser som gir barnet en følelse av mindreverdighet.
- Gjelder både der barnet blir/vil bli utsatt for vold, og er vitne til vold i hjemmet.
Alvorlige mangler ved den daglige omsorgen
- Praktiske omsorgen: Omsorgspersonene ignorer eller ikke evner å ivareta barnets grunnleggende fysiske behov, herunder behovet for stell, mat, klær og trygge boforhold. (Dårlig økonomi/sosial nød gir ikke i seg selv grunnlag for å sende bekymringsmelding til barneverntjenesten. Ansatte må være oppmerksomme på forhold som kan føre til tiltak fra sosialtjenesten, og skal av eget tiltak gi informasjon til sosialtjenesten, dersom elev/foresatte samtykker.)
- Manglende oppfølging av helse.
- Manglende oppfølging av retten til opplæring- Herunder å holde barnet tilbake fra eller tillate at barnet ikke går i grunnskole, eller ikke søke eller samarbeide med kvalififisert hjelp til å få barnet på skolen. Se Bekymringsfullt skolefravær og Dokumentet er ikke gyldig (Ikke tilgjengelig).
- Unnlatelse av å beskytte barnet mot farer.
- Barnet får ikke den personlige kontakt og trygghet det trenger etter sin alder - f.eks pga. konflikter i hjemmet, rus, psykiatri mm.
Annen alvorlig omsorgssvikt
Potensiell fremtidig omsorgssvikt
Meldeplikten gjelder både der det er grunn til å tro at barn blir eller vil bli utsatt for alvorlig omsorgssvikt.
Bokstav B
Det fremgår av bokstav b at meldeplikten inntrer når det er grunn til å tro at et barn har en livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade og ikke kommer til undersøkelse eller behandling, eller at et barn med nedsatt funksjonsevne eller spesielt hjelpetrengende barn ikke får dekket sitt særlige behov for behandling eller opplæring.
Grunn til å tro
- Innebærer at det ikke kreves sikker viten om at situasjonen er så alvorlig som beskrevet, men det må foreligge mer enn en vag eller udefinerbar mistanke.
- Må være begrunnet i konkrete forhold knyttet til det enkelte barnets situasjon.
- Ikke krav til sannsynlighetsovervekt eller sikker viten for å utløse meldeplikten.
- Den som melder må vurdere om det er grunn til å tro ut i fra de øvrige vilkårene for meldeplikt.
Manglende undersøkelse/behandling ved livstruende/alvorlig sykdom eller skade
- Det må være tale om en sykdom eller skade som har store konsekvenser for barnet dersom den ikke undersøkes og behandles.
- Foreldreness unnlatelse/manglende evne/standpunkt e.l må sette barnets liv eller helse i fare.
Barn med nedsatt funksjonsevne ikke får dekket sitt særlige behov for behandling eller opplæring
- Det må foreligge et definert behandlings eller opplæringsbehov, som foresatte ikke selv tar initiativ til, eller medvirker til.
- Spesielt hjelpetrengende barn omfatter barn med spesielle psykiske problemer eller barn som pågrunn av påkjenninger det har vært utsatt for, har et særlig behov for trygghet og stimulering.
Bokstav C (gjelder ikke barnehage)
Det fremgår av bokstav c at meldeplikten inntrer når et barn viser alvorlige atferdsvansker i form av alvorlig eller gjentatt kriminalitet, misbruk av rusmidler eller annen form for utpreget normløs atferd.
Alvorlige atferdsvansker skal tolkes snevrere enn det man i dagligtale omtaler som alvorlige atferdsvansker, og skiller seg fra de andre vilkårene ved at det er forhold ved barnets selv som kan utløse meldeplikten.
Atferdsvanskene må skyldes en eller flere av følgende forhold:
Alvorlig eller gjentatt kriminialitet:
- volds/sedelighetsforbrytelser, tyveri/ran, hærverk
- Krever ikke at barnet er over den kriminelle lavalder, men bestemmelsen er i praksis forbehold ungdom.
Misbruk av rusmidler:
- Forutsetter mer omfattende rusmisbruk, men barnets alder spiller inn i vurderingen av grad av bekymring.
- Både legale og illegale rusmidler er omfattet.
Annen form for utpreget normløs atferd:
- Prostitusjon
- manglende tilknytning til normalt livsmønster, f.eks gatebarn.
- Annen negativ normløs atferd av samfunnsmessig synlig art. Alvorlighetsgraden må ligge på samme nivå som over ved kriminalitet/rus. (At et barn har en utagerende atferd på skolen er ikke i seg selv grunnlag for å melde etter bokstav c, men dette kan likevel være en del av en helthetsvurdering etter bokstav c, eller være et tegn på at det foreligger alvorlige omsorgssvikt. Dette må vurderes konkret.)
Bokstav D
Det fremgår av bokstav d at meldeplikten inntrer når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli unyttet til menneskehandel
Menneskehandel:
- Barnet utnyttes eller det er fare for at barnet vil bli utrnyttet til f.eks prositusjon, til arbeid, eller tjenester.
- Kreves ikke at det er omsorgspersonene som utnytter barnet