Hensikt
Hensikten med dette dokumentet er å sikre en optimal rutine for drift og vedlikehold av biogassanlegget.
Dette dokumentet gjelder ansatte som er involvert i prosessen.
Arbeidsgiver har ansvaret for at den beste praksisen til enhver tid er reflektert i denne prosedyren. Arbeidsgiver har videre ansvar for at prosedyren er kjent. Ansatte skal følge den.
Denne instruks må sees i sammenheng med følgende skriv:
Eksplosjonsverndokument Odderøya.pdf og E63 - Funksjonsbeskrivelse 26-10-2020.pdf
Dersom det skal utføres arbeid på biogassanlegget skal operatøren ha gjennomgått opplæring på Gass/biogassanlegg og være sertifisert for slik arbeid som også innbefatter EX-soner. Man skal kunne bevise kompetanse på arbeidsoppgavene man skal utføre. Det vil si at man må ha en grunnleggende kunnskap om Ex og kompetanse på installasjon, reparasjon eller hva man måtte utføre av arbeid. Arbeid i EX-soner krever spesial verktøy som må være tilgjengelig. Det kreves også egne rutiner på enkelte oppdrag. Eksempel kan være stenging av gass og flusjing av rør med nitrogen for å unngå eksplosiv gassblanding. Gassmåler er påbudt å bære ved arbeid i slike områder. Før arbeidstiltaket starter skal en SJA (sikker jobb analyse) gjennomføres og en godkjenning av arbeidsordren skal foreligge.
Det er i denne instruks beskrevet vedlikeholdsrutiner for periodisk tilsyn og vedlikehold for enheter i gasslinjen fra produksjon til forbruk.
Vi starter en gjennomgang av teknisk utstyr oppe ute ved gasslageret. Her har vi EX-soner og utstyr som er montert ute og eksponeres for vær og vind. Følger så gassflyten inn til et gassrom og videre ned til råtnehallen hvor bioreaktor 1 og 2 står. Her kommer vi til et gasstørkeanlegg. Videre går gassflyten gjennom to kullfiltre og ender så opp i fyrrom hvor gassen benyttes på fyrkjeler og til strømproduksjon ved to gassmotorer. Vi går gjennom hvert TAGet utstyr for vurdering av ettersyn og vedlikehold hvor dette er sentralt. Det henvises til Doc.: Gassystem P&ID som viser utstyrets sammenstilling og plassering frem til fyrkjeler og gassmotorene.
Inngjerdet område ved gasslager
Anlegget oppe ved gasslager og fakkel er beskyttet for uvedkommende med at området er inngjerdet. Vi har også litt vegetasjon i dette område som må vedlikeholdes.
Gass sentral
I råtneanleggets tavlerom er det installert en gass sentral. Til denne er det knyttet opp 6 gassdetektorer som er strategisk plassert i forbindelse med gassproduksjonen. Ved en høy, høy gassalarm (40% LEL gassutslipp) føres gassen til fakkel og stenger for gass inn i anlegget. Det aktiveres en blinkende rød lampe i nærheten av utløste gassdetektor slik at vi synlig lett kan finne aktivert detektor. En kraftig sirene nede i råtnehallen aktiveres. Alt personell skal gå til samlingsområdene – se egen prosedyre. Ved «Høy» gassalarm (20% LEL gassutslipp) har vi en «warnings». Denne er svært viktig da den gir oss mulighet til å finne årsaken til hendelsen og eventuelt gjøre tiltak.
Operasjons og vedlikeholds instruksjon.
Årlig: Det skal utføres en årlig gjennomgang av anlegget. Vi benytter leverandør av gass sentralen for den årlig kontroll. I årskontrollen inngår test av sentral og med en individuell test og kalibrering av alle gassdetektorene. Vi har i tillegg interne øvelser der det testes at alt virker som foreskrevet.
Tiltak: Ved unormale hendelser tas aksjon på aktuelt utstyr.
Sikkerhetsventil TAG.: GAS-PSV1 og GAS-PSV2
En sikkerhetsventil for Over-/undertrykkssikring av råtnetankene. Dette er en hydraulisk sikkerhetsventil som sikrer at råtnetankene ikke utsettes for ikke tillatte over- og undertrykk. Den er utstyrt med en intern selvregulerende vannforsyning som gir mottrykk for over- og undertrykkets settverdi. Disse er installert på flenser på toppen av råtnetankene. Sikkerhetsventilen åpner ved: Overtrykk = +45 mbar og Undertrykk = -10 mbar.
Operasjons og vedlikeholds instruksjon.
Årlig: Det utføres her en årlig kontroll av utstyret (herav kontroll mot skader/lekkasjer) og at riktig væskenivå er til stede.
Nivåtransmitter TAG.: RTN1-LT2 og RTN2-LT2
På toppen av hver råtnetank har vi en nivåtransmitter – radar giver - som måler høyden ned til væskespeilet i råtnetanken. Den viser tankens væskehøyde i prosessbildet. Fordelen med denne type transmitter er at dersom det er skum på toppen av væskespeilet blir skummet registrert som tankens væskehøyde. Da vi i tillegg har to trykktransmittere (en i hver tank) som omregnet gir tankens væskehøyde, kan vi raskt påvise skumhøyden over væskehøyden for hver tank. Dersom det er skum over væskehøyden kan dette også ses i luke med glasslokk på toppen av råtnetankene. Det kan gi en indikasjon av nivået i tanken.
Operasjons og vedlikeholds instruksjon.
Tiltak: Vises det unormale verdier som ikke samsvarer med tankens væskehøyde iverksettes eget tiltak.
Trykktransmitter TAG.: RTN1-LT1 og RTN2-LT1
Ned mot bunnen av hver råtnetank er det plasser en trykktransmitter som måler væsketrykket i tanken. Omregnet gir dette væskehøyden i tanken. Sammen med nivåtransmitterne på toppen av hver råtnetank gir det en indikasjon om det er skum- dannelse på toppen av væskenivået i tankene.
Operasjons og vedlikeholds instruksjon.
Årlig: Tas ut for rengjøring og kontroll. (Når tatt ut vises 1,42m over bunn som er plassering over bunn hvor den begynner å måle når væske overstiger denne.)
(Disse to trykktransmittere står sentralt i drifting av utråtningsprosessen og må regnes som kritisk utstyr. (Vi har anskaffet 2 stk. i reserve som ligger på lager).
Grusfiltre TAG.: PDI-1 og PDI-2
Det er installert to grovfiltre – Grusfiltre – på gass strømmen fra henholdsvis råtnetank 1 og 2. Dette sikrer en enkel rensing av biogassen. Gassen strømmer gjennom grovfilteret og fjerner skitt, skum og kondensat. Kondensat dreneres ut via en vannlås som er beskyttet med en selvregulerende varmekabel for at denne skal fungere greit når temperaturen synker under 0 grader. Via et u-rør i glass, fylt med Glykol, og som på hver side er tilkoblet henholdsvis gasstrykk inn og gasstrykk ut som da vil kunne vise oss om det er trykkfall over filteret. (Ved trykkfall indikeres at det trengs rensing av plast-legemene i Grusfilteret).
Operasjons og vedlikeholds instruksjon.
Tiltak ukentlig: Sjekkes ved vedlikeholds/kontrollrunde. Se til at det drypper jevnlig vann/kondensat ut av dreneringsrøret. Sjekker om trykkfall via u-røret og om varme i varmekabel i vinterhalvåret. Rengjøre for blader og skitt hvor kondensat kommer ut.
Årlig: Sjekk oppi Grusfilteret om det trenger rensing av plast-legemene. Skift av Glykol i u-røret for visning om det er trykkfall over filteret. Grundig sjekk av slangene til u-røret for sprekkdannelse. Påse og sjekk at pakning i lokk ligger riktig og at det ikke er noen form for gasslekkasje i forbindelse med Grusfilteret.
Gassmengdemåler TAG.: GAS-FT2, GAS-FT3 og GAS-FT4
Mengdemålere med metankonsentrasjonsmåling. GAS-FT2 og GAS-FT3 måler produsert biogass som strømmer fra henholdsvis Råtnetank 1 og 2. GAS-FT4 er plassert i gassrom og måler mengde biogass som går til fakkel når denne er i bruk. I tillegg måles metankonsentrasjonen som vanligvis ligger i området +/- 64%.
Operasjons og vedlikeholds instruksjon.
Tiltak: Ved unormale hendelser tas aksjon på aktuelt utstyr. Dette kan være: kalibrering av gassmengdemåler, sjekk av vist metankonsentrasjonen, sertifisering osv.
Ukentlig: Sjekkes på ukentlig runde for skader eks. kabel tilførsler, lekkasje, lukt og vanninntrenging. Dersom unormale verdier avleses i skjermbildet tas aksjon på gjeldende instrument.
Sikkerhetsventil TAG.: GAS-PI-3
Sikkerhetsventil for trykk i gassballongen. Sikkerhetsventilen er en hydraulisk overtrykk beskyttelse og virker i prinsipp som en vannforsegling. Sikkerhetsventilen har ingen utskiftbare deler. Det må ikke være noen form for låsbare eller blokkeringer mellom gassholderen og sikkerhetsventilen. I den kalde tiden på året må fyll mediet (ren Glykol – ingen blanding med vann) sjekkes for frost sikkerhet. Dersom nivået på fyll mediet er for høyt vil utblåsnings trykket øke. I så fall må flottør ventilen åpnes slik at det som er for mye av fyllmediet kan renne av. Etterpå må flottør-ventilen lukkes. Når nivået av fyllmediet er for lavt kan det komme gassutblåsning ved et normalt arbeidstrykk. I dette tilfelle må sikkerhetsventilen fylles med fyllmediet (Glykol) opp til nivået avmerket på glasset i nivåvinduet. Ved arbeid på gass holderen må flottør ventilen være stengt. Trykkventilen blir aktivert ved et overtrykk +25 mbar. (Normaltrykk i ballong ca. 25 mbar + overtrykk 25 mbar = 50 mbar)
Luftvifte gasslager TAG.: GAS-JV1 og GAS-PRV1
GAS-JV1 er luftvifte på gassballong og GAS-PRV1 som er tilhørende spjeld for justering av gasstrykk i ballong. Luftviften på gassballongen skal alltid stå på og holder ballongen oppblåst og gassystemet trykksatt. Trykket styres ikke med viften, men med GAS-PRV1 som er montert på utblåsningsslangen for luften som strømmer imellom inner- og yttermembran på gassballongen. Ved hjelp av en simpel vekt på denne ventilen kan trykket i gassballongen, og dermed i hele biogassanlegget justeres. Gassballongen er som utgangspunkt satt til ca. 24-25 mbar overtrykk.
Luftvifta på gassballongen er definert som kritisk utstyr. Vektspjeld på ventil for utluft må fungere jevnt og være fri for smuss.
Operasjons og vedlikeholds instruksjon.
Tiltak: Luftvifte gasslager er lagt inn i et vedlikeholdsprogram som varsler når vi har oppnådd antall driftstimer som utløser service/vedlikehold ut fra en beskrivelse.
Ukentlig: Luftvifta sjekkes ukentlig for vibrasjoner, temperaturøkninger, jevn gange og ulyder. Se til at kabler er fri for skader og for vanninntrengning på utstyret. Påse at vektspjeld på ventil for utluft funger jevnt og er fri for smuss. Kontroller at gassballongen har et overtrykk på 24-25 mbar. Om nødvendig juster loddet for luftmottrykket på spjeldet.
Gasslager – Gassballong
Gasslageret består av en ytterballong som holdes oppe av Luftvifte gasslager (GAS-JV1) som trykksetter ytterballongen med 24-25 mbar trykk. Inne i denne ytterballongen finnes en fleksibel innerballong. Denne ballongen inneholder gasslageret. Den varierer i størrelse (innen maks=100%=fult gasslager og minimum=0%= flat, tom for gass) alt etter gassproduksjon og gassforbruket. Nivåsensor GAS-LT1 måler til enhver tid gasslagerets størrelse/mengde i %. (Måler høyda på ballongen – hvor mye den er fylt opp. Mengden gass er ikke lineær med størrelsen på ballongen i %.)
Operasjons og vedlikeholds instruksjon.
Tiltak: Månedlig sjekk av ytterballong om det er slitasjepunkter, rifter/sår, luftlekkasjer.
Nivåsensor gasslager TAG.: GAS-LT1 med tilhørende panel.
Nivåsensor på gassballong. På toppen av gassballongens innerside sitter en radar som måler avstanden fra toppen av yttermembranens innerside til innermembranen (gasslager). Dersom gasslageret er tomt vil avstanden være stor og dersom gasslageret er fylt vil avstanden være kort. Signalet fra radaren sendes direkte til den medfølgende signalkonverter. En Siemens Multiranger står plassert på vegg i toppen av trapp opp til uteområdet for gasslager. (TAG: GAS-LT1 Nivågiver) I denne er det på forhånd tastet inn høyde på gassballongen og signalet fra nivåsensoren regnes om til et 4-20 mA. Dette signal går til byggherres PLS og viser fyllingsgraden av gass i ballongen som %. I styresystemets skjermbilde vises gasslagerets nivå. Dette nivået er sentralt ved drifting av gassmotorene og fyrkjelene når disse driftes på gass.
Operasjons og vedlikeholds instruksjon.
Tiltak: Dersom det registreres unormale driftsverdier fra GAS-LT1 tas eget tiltak på denne enheten.
Gassfakkel TAG.: GAS-TT1
Temperaturtransmitteren i fakkelen fungerer som flammevakt og når signalet fra denne er over 200 grader C i 20 sekunder kan tenning på tenntrafoen stoppes.
Operasjons og vedlikeholds instruksjon.
Årlig: Sjekk av kabel, feste av transmitter og at mantel er fri for skade/slitasje av å være i flammen ved fakling av gass.
Tiltak: Ved unormale temperaturer eller feil på temperaturtransmitteren tas eget tiltak på denne enheten.
Tenntrafoene: IB1 og IB2
Fakkelen tennes ved å aktivere tenntrafoene IB1 og IB2 og åpne ventil PV2 så gass kan gå til fakkelen. Tenntrafoene forsyner hver sin elektrode med spenning slik at disse danner en lysbue som tenner fakkelen.
Operasjons og vedlikeholds instruksjon.
Månedlig: Temperaturtransmitteren sjekkes månedlig for slitasje/skader og at den står fast montert. Sjekk at tilførselskabelen er hel og uten skader og fri for vanninntrengning. Elektrodene er forbruk så de krever regelmessig tilsyn. Forbruket av tennelektrodene står i forhold til hvor ofte fakkelen tennes og er i bruk. Tennelektrodene justeres etter behov utfra forbruket av fakkelen. Etter en justering aktiveres tenntrafoene IB1 og IB2 for kontroll av riktig lysbue og at tenntrafoene virker som tiltenkt.
Gassboostervifte TAG.: GAS-JV2
Gassboosterviften er en såkalt Gass kompressor som er plassert i gassrommet og denne skal alltid være i drift under normale forhold. (Gassgenerator og/eller gasskjeler er i drift)
Den stoppes av følgende:
Fra viften føres gassen enten opp til fakkel eller ned til fyrrommet. Gassboosterviften trykksetter biogassen fra 25 mbar og opp til ca.135 mbar som er nødvendig for stabil drift av gassgenerator og fyrkjeler.
Operasjons og vedlikeholds instruksjon.
Tiltak: Gassboostervifta er lagt inn i et vedlikeholdsprogram som varsler når vi har oppnådd antall driftstimer som utløser service/vedlikehold. Se Link: Brukerdokument Gassboostervifte. Ved stopp av Gassboosterviften må en ha plass i Gasslageret (ballongen) til den beregnede tilført gassmengde for den tid som en forventer stopp i gassboostervifta. Alternativt er å benytte midlertidig omkobling til direkte fakling fra råtnetankene. Se egen prosedyre for dette.
Ukentlig: Sjekk av gassboostervifta for vibrasjon, temperatur stigninger, slitasjelyder fra lager og lekkasje (lukt). Smørekopp for lager sjekkes og om behov for tilførsel av fett. Sjekk av viftereim. Slitasje/stramming – se serviceprogram.
Kondensatutskiller TAG: GAS-MK1
Fjerner utskilt kondensat fra gassen før denne går gjennom Gassboosterviften.
Operasjons og vedlikeholds instruksjon.
Ukentlig: Påse at det drypper vann ut av kondensatutskiller når anlegget er i drift. Om nødvendig spyl/rengjør dreneringsrør som går til slug.
Pneumatisk ventil TAG: GAS-PV1, TAG: GAS-PV2, TAG: GAS-PV3
GAS-PV1 åpner for gass ned til gassmotorene og fyrkjelene. GAS-PV2 sender gass til fakkel. GAS-PV3 Stenger for gass ned til Gassrom. Denne benyttes kun dersom utskifting av utstyr i Gassrom er påkrevd og forårsaker at gass strømmen ikke kan forbi kobles. NB: Ved gassproduksjon MÅ manuelt innlegg av linjen for direkte kobling gass fra råtnetankene til fakkel benyttes (se egen prosedyre). Pneumatiske ventiler som styrer gassflyten. Ved gassalarm styres biogassen ut av bygning og til fakkel. Ventilene er utstyrt med fjærtrekk slik at ved en nødsituasjon vil disse tre ventilene stilles slik at gassflyten alltid sendes til fakkel. Det stenges for gass inn i råtnehall og videre til fyrrom hvor fyrkjeler og gassmotorer er montert.
Operasjons og vedlikeholds instruksjon.
Tiltak: Ved feil på en av ventilene tas eget tiltak på denne enheten.
Trykkvakt TAG.: GAS-PS1
Trykkvakten er montert på røret før gasboosterviften og skal sikre at gassboosterviften ikke suger vakuum i biogassanlegget. Trykkvakten skal kables så den er NO. Dvs. at den bryter signalet i kretsen hvis trykket før boosterviften blir for lavt.
Operasjons og vedlikeholds instruksjon.
Årlig: Denne skal ha en årlig gjennomgang for rengjøring av støv og smuss samt en funksjonstest som viser at den fungerer som beskrevet og gir riktig tilbakemeldinger.
Tiltak: Ved unormale hendelser tas eget tiltak på denne enheten.
Avtrekksvifte TAG: GAS-F1
Gassrommet er undertrykks ventilert og avtrekksviften skal under normale forhold alltid gå på trinn 1. Ved gassdeteksjon skal viften gå på trinn 2 inntil alarmen kvitteres.
Operasjons og vedlikeholds instruksjon.
Tiltak: Avtrekksvifta er lagt inn i et vedlikeholdsprogram som varsler når vi har oppnådd antall driftstimer som utløser service/vedlikehold. Ved unormale hendelser tas eget tiltak på denne enheten.
Etter rensing av biogassen, føres gassen nå inn til fyrkjelene og gassmotorene. Både fyrkjelene og gassmotorene har egne regulatorer som tilpasser gasstrykket til sine enhete
Trykktransmitter TAG.: GEN1-PT10 og GEN2-PT10
Trykktransmittere som viser gasstrykket inn til Generator1 og Generator2.
Operasjons og vedlikeholds instruksjon.
Ukentlig: Sjekk at det er normalt trykk inn til gassmotorene. (Ca.115+/- mBar)
Tiltak: Ved feil på en trykktransmitter tas eget tiltak på denne enheten.
TAG.: GEN1-FT10 og GEN2-FT10
Flowtransmittere som viser gassmengde (forbruk ved drift/varierer utfra satt produksjonsmengden av strøm) inn til gassmotorene for Generator1 og Generator2.
Operasjons og vedlikeholds instruksjon.
Ukentlig: Sjekk at det er normalt gassforbruk inn til gassmotorene. (Ca.130+/- m3/h ved en strømproduksjon på 360 kW/h)
Tiltak: Ved feil på en flowtransmitter tas eget tiltak på denne enheten.
Biogass er en gass som produseres gjennom anaerob nedbryting av organisk materiale, for eksempel i myrer, deponier eller gjødselhauger. Prosessen kalles gjerne anaerob utråtning (engelsk: anaerobic digestion) og kjennetegnes ved at prosessen forgår uten luft, i motsetning til aerob utråtning, som foregår med luft. Biogass sammen med oksygen kan bli en svært eksplosiv blanding.
Råtnetank er lukket enhet for biologisk stabilisering av slam uten tilgang på fritt oksygen. Slammet mineraliseres og brennbar gass (biogass) utvikles. Stabilisert slam kan etter avvanning brukes som gjødsel.