Hensikt
Hensikten med dette dokumentet er å sikre at en optimal rutine for drift og vedlikehold av slamvei for RT1 og RT2.
Dette dokumentet gjelder ansatte som er involvert i prosessen.
Arbeidsgiver har ansvaret for at den beste praksisen til enhver tid er reflektert i denne prosedyren. Arbeidsgiver har videre ansvar for at prosedyren er kjent. Ansatte skal følge den.
Slamvei for bioreaktor 1 og 2, også kalt råtnetank 1 og 2, er definert som slamflyten fra «Forbehandling slam» tank 2, kalt Blandeslam, og inn til råtnetank 1 og 2. Etter en forråtnelses periode, der det utvikles metangass, blir restslammet pumpet ut av råtnetank 1 og 2 og til tanker i «Slamlageret». Hvilken tank som blir satt opp gjøres i Parameterbildet til styresystemets skjermbilde «Slamvei, Forbehandling slam».
Slampumpene TAG.: FOR-P3, FOR-P4 og FOR-P5
Slam pumpes fra tank 2 Blandeslam og inn til Råtnetankene ved å benytte slampumpene. To av pumpene går vanligvis samtidig for slampumping inn på henholdsvis slamlinje L1 og L2. Slamlinje L1 forsyner slam til råtnetank 1 og tilsvarende slamlinje L2 til råtnetank 2. For drift av slamtilførsel se egen prosedyre: «Drift slamtilførsel RT1 og RT2»
Operasjons og vedlikeholds instruksjon.
Tiltak: De tre slampumpene er lagt inn i et vedlikeholdsprogram som varsler når hver pumpe har oppnådd sitt antall driftstimer. Dette utløser tilpasset service/vedlikehold for pumpene.
Ukentlig: Det utføres en visuell sjekk ukentlig for vibrasjon, lyd og temperatur.
Koreolismåler TAG.: FOR-FDT1 og FOR-FDT2
Etter slampumpene kommer to koreolismålere hvor FOR-FDT2 måler mengde/tørrstoffmåler fra slamtanker til råtneanlegg linje 1 og tilsvarende FOR-FDT1 for linje 2 til råtnetank 2. Slamtilførselen kan settes individuelt for hver linje i Parameterbildet til skjermbilde Forbehandling slam. Tørrstoffinnholdet (TS) angis i %.
Operasjons og vedlikeholds instruksjon.
Tiltak: Dersom avviket av tørrstoff prosenten avviker nevneverdig mellom de to målerne til L1 og L2 bør det tas en manuell TS-måling for kontroll og vurdere justering.
Rørstuss med overløp for Råtnetank 1 og 2. (ute oppe ved gasslageret)
Operasjons og vedlikeholds instruksjon.
Ukentlig: Ved ukentlig vedlikeholds/kontrollrunde bør man stake opp kruste på topp av massen nede i disse rørene hvor tankens overløp er tilknyttet. Begynn med å spyle ned litt vann med tilgjengelig vannslange. Det er nå lett å stake opp et par runder i disse rørene. Avslutt med en vannsprut ned i rørene for så å spyle reint rundt røråpningen for deretter rengjøring/spyling av stakestangen. Årlig: Bruk vannslangen og spyl opp overløpet slik at det renner vann til overløp som renner til slamlager 2.
Slamflyt gjennom varmevekslerne til RT1/RT2
Slam inn i linje L1 beveger seg nå inn i varmeveksler VX1.1 og videre gjennom varmeveksler VX1.2. Tilsvarende for L2 er VX2.1 og VX2.2. Vi sjekker mottrykket på ANS1-PT1 for L1 og tilsvarende ANS2-PT1 for L2. På ANS1-PT2 kan vi lese av trykket før varmeveksler VX1.2 og på ANS1-PT3 har vi mottrykket inn til toppen av tank 1. Tilsvarende for tank 2 gir ANS2-PT2 trykket før varmeveksler VX2.2 og ANS2-PT3 gir mottrykk inn til toppen av tank 2. Vi har 3 temperaturgivere på slam inn til L1. ANS1-TT1 viser temperaturen på slam inn og før varmeveksler VX1.1. VX1.1 får overført varme fra VX1.3 som trekker ut varme fra varmt slam ut fra RT1. ANS1-TT2 viser temperaturen etter VX1.1 og før VX1.2. ANS1-TT3 viser temperaturen på slam som går inn på RT1. ANS1-TT3 brukes også som settpunkt for tilførsel av varmt vann til VX1.2 som skal regulere temperaturen på slam inn til settpunktet for at vi skal få ca. 37 grader i råtnetanken. Tilsvarende for RT2. (Vi har et avvik på ca. 5 grader på ANS1/2-TT3. Det medfører at settpunkt TT settes til 32-33 grader) En korrigering på slamtilførsels temperaturen kan gjøres i Parameterbilde. Se også avsnittet under: Temperatur vedlikeholds varmeveksler.
Slamflyt gjennom varmevekslerne ut fra RT1/RT2 til slamlagre
Slam ut fra råtnetankene blir ført ut fra bunnen av tankene. Går så gjennom en mengdemåler som gir settpunkt til pumpene som pumper slammet videre gjennom anlegget og ut til slamlager. Settpunkter for utpumping er avstemt med mengde slam som pumpes inn. Dette er for at nivået i tankene skal være stabilt. Det er mulighet for justering av tank nivået med å sette en +/- korrigeringsfaktor for utpumpingen i Parameterbilde. Slammet blir så ført gjennom VX1/2.3 som trekker ut varme av varmt slam som pumpes gjennom veksleren som igjen benyttes til forvarming av slam inn. Veksler VX1/2.4 blir tilført kalt vann som kjøler ned slam ut. Dette gjøres for å få en akseptabel temperatur før slammet går til tank i slamlager.
Temperaturmålere slam inn. TAG.: ANS1/2-TT1, ANS1/2-TT2 og ANS1/2-TT3.
Temperaturmålere slam ut. TAG.: ANS1/2-TT4, ANS1/2-TT5 og ANS1/2-TT6.
Operasjons og vedlikeholds instruksjon.
Tiltak: Temperaturelementene står parvis likt plassert i hver linje. Dersom det er blitt et uventet avvik mellom temperaturene så tas det feilviste temperaturelement ut for videre kontroll. (Temperaturelementene er av typen som festes utenpå rørene. Disse kan gi litt avvik på temperaturen).
Trykkmålere slam inn. TAG.: ANS1/2-PT1, ANS1/2-PT2 og ANS1/2-PT3.
Trykkmålere slam ut. TAG.: ANS1/2-PT4, ANS1/2-PT5 og ANS1/2-PT6.
Operasjons og vedlikeholds instruksjon.
Tiltak: Trykkmålerne står parvis likt plassert i hver linje. Dersom det er blitt et uventet avvik mellom trykkmålerne så tas den feilviste trykkmåleren ut for videre kontroll.
Slamutpumping fra RT1 og RT2. TAG: ANS1-P1, ANS1-P2 og ANS2-P1, ANS2-P2
Operasjons og vedlikeholds instruksjon.
Tiltak: De 2x2 slampumpene, for utpumping av slam fra RT1/2, er lagt inn i et vedlikeholdsprogram som varsler når hver pumpe har oppnådd sitt antall driftstimer. Dette utløser tilpasset service/vedlikehold for pumpene.
Mengdemåler ut fra RT1 og RT2. TAG: ANS1-FT1 og ANS2-FT1
Mengdemålerene er satt opp slik at det pumpes ut samme mengde slam som er satt opp på de respektive linjene på innpumping. (For å holde samme nivå i tankene til en hver tid). Ønsket forandring i tanknivået kan dette gjøres i Parameterbildet/Råtneanlegg hvor en korreksjonsfaktor Mengde Linje L1 og L2 kan legges inn.
Operasjons og vedlikeholds instruksjon.
Tiltak: Dersom funksjonsfeil inntreffer tas individuelt tiltak for utbedring av feilen.
System for omrøring TAG: OMR1-P1 og OMR2-P1
Det er en egen omrørerkrets for hver tank som sørger for å blande/sirkulere slammet rundt i tanken. En stor pumpe (TAG: OMR1/2-P1) trekker slam ut fra bunnen av tanken og i sekvens ut til 4 forskjellige lag/høyder. Slam presses gjennom en spyledyse som sørger for bevegelse av massen i tanken. Hvor lenge hver dyse skal spyle i sitt lag kan settes i Parameterbildet – Omrører Tank 1/2.
Operasjons og vedlikeholds instruksjon.
Tiltak: De 2 slampumpene, for omrøring av slam fra RT1 og RT2, er lagt inn i et vedlikeholdsprogram som varsler når hver pumpe har oppnådd sitt antall driftstimer. Dette utløser tilpasset service/vedlikehold for pumpene.
Ventilene TAG: OMR1/2-PV1/2/3/4 med ejektor dyse.
Operasjons og vedlikeholds instruksjon.
Tiltak.: Dersom funksjonsfeil inntreffer tas individuelt tiltak for utbedring av feilen.
Temperatur vedlikeholds Støtteveksler VX1.5/2.5
Vi har også en varmeveksler – TAG: VX1.5 og VX2.5 – som bør benyttes til vedlikeholds oppvarming av massen i tankene dersom det er behov for varmetilførsel. Da åpnes ventil: VAN1/2-PV1, og pumpe: VAN1/2-P7 startes og settes i System for automatisk drift utfra satt start/stopp temperaturer. Slik får vi sirkulasjon av varmtvann gjennom varmeveksleren. Sirkulerende vannmengde gjennom veksleren måles med mengdemåler: P7-FT1/2 som er integrert i vannpumpen. Vi har også temperaturmåler på vann inn VAN1/2-TT7 og vann ut av veksleren VAN1/2-TT8. Alt styres fra Parameterbilde – Råtneanlegg, under Støtteveksler VX1.2/2.2, hvor temperaturer for start/stopp av linje 1 og 2 settes.
Operasjons og vedlikeholds instruksjon.
Tiltak: Dersom funksjonsfeil inntreffer tas individuelt tiltak for utbedring av feilen.
Tilførsel av karboxylsyre dosering.
Det tilføres karboxylsyre til slammet på tilførselsrøret, før det fordeles til slampumpene, som pumper slam til RT1 og RT2. Dette gjøres for å hindre slamavleiring inne i tilførselsrøret helt frem til råtnetanken. Vi har tilsvarende tilsetning av karboxylsyre før utpumping av pumpene fra RT1 og RT2.
Operasjons og vedlikeholds instruksjon.
Tiltak: Sjekk ukentlig at det doseres karboxylsyre for slam inn og slam ut til/fra RT1 og RT2. Karboxylsyre tilsetningen kan justeres i Parameterbilde – Råtneanlegg.
Vask av varmevekslersystemet L1/L2 inn til RT1/RT2.
Vask av slamlinjene inn og ut av råtnetankene står godt beskrevet i LAFOPA Funksjonsbeskrivelse varmevekslersystem. (Se vedlegg)
Vi skal belyse litt rundt vasking av linjene med pluggkjøring. Dette kan medføre noen overraskelser som for eksempel at pluggen ikke kommer ut igjen! Hva gjør man da? Her følger en del mulige løsninger alt utfra hvilken situasjon vi har.
Vi starter alltid med en vask/spyling av rør i henhold til det valg en har tatt. Lær og følg LAFOPA Funksjonsbeskrivelse varmevekslersystem som beskriver gangen av rørvasking. Det er spesielt rørlinjene som fører slam inn til råtnetank 1 og 2 som får avleiring som igjen øker trykket på inn pumpingen. Når en har valgt linje for vask går en inn i Parameterbildet til Forbehandling slam og trykker Slampumper for så og sette slampumping AV til valgte linje som står i Auto. Etter en «vask linje 1/2 inn» med vann «lader» vi så med en plugg. Vi begynner forsiktig med en svampplugg, eks. grå størrelse d=65mm, som trekker med seg en del slamavleiring. For å ha kontroll på hva som kommer ut er det mulig og åpne lokket hvor pluggen skal komme ut. Ved å sette ei bøtte under luka så ser en hva pluggen løsner og drar med seg. Større partikler blir liggende igjen i bøtta. Det tar ca. 3-4 min.++ før utvannet svartner til med slamavleiringer. Etter 1 til 2 vask med denne pluggen kan en gå over til en litt hardere plugg – grønn d=50mm. En ser fortsatt at det da kommer mer slamavleiringer ut med vaskevannet. To vask med denne pluggen gir en god rørvask som nå kan avsluttes. Gå så inn i Parameter Forbehandling Slampumper hvor AV pumping settes ON.
Dersom pluggen ikke er kommer ut i vannbøtta, samtidig som vann og slam renner ut som normal, kan en konkludere med at vannveien ikke er blokkert. Det kan da antas at pluggen i en krapp sving har buttet inn i en blindgate. Det gis nå flere alternativer for å finne igjen pluggen. I dette vaskeprogrammet «Vask linje 1/2 inn» kan pluggen ha kommet inn mot VAS1/2-PV2. Vi prøv da først en vask «Vask Kjel VX linje 1/2» som da vil gi treff på pluggen om denne var kommet inn i lommen mot VAS1/2-PV2 og denne vil da komme ut. Dersom pluggen ikke kommer ut må vi se nærmere på neste avstikker. Der det nå mye som kan tyder på at når pluggen gikk ut av ventilen VAS1/2-PV3 har den buttet inn mot stengt ventil VAS2/1-PV3. Denne ventil benyttes for vasking av tilsvarende linje for den andre tanken. Når denne linjen vaskes er det da stor mulighet for at pluggen dukker opp igjen. Alternativ «siste utvei» er om pluggen har gått mot ventil ANS1/2-PV1. Når vi da starter opp igjen, med drift av slam inn til den vaskede linjen, vil vi få oppbygging av et høyere mottrykk enn vanlig. Mottrykket jevnes ned som følge av at pluggen nå er gått inn på tanken.
En mer utilregnelig situasjon er når pluggen løsner slam som den skur i forkant. Resultatet kan da bli at den kjører seg fast. Pumpetrykket stiger til maks og en må stoppe vasken. Vent 2-3 minutter og start vasken på nytt. Av og til kommer pluggen i gang igjen og fullfører vasken. Men – ikke alltid. Et nytt tiltak må iverksettes. Pluggen må skyves tilbake til utgangspunktet. Følgende må gjøres Manuelt. Ventilene settes utfra om pluggen står i L1 eller L2. ANS1/2-PV1 lukkes, VAS1/2-PV1 åpnes, VAS-PV3 åpnes og lokket hvor vi la inn pluggen i VPS åpnes. Vi kopler så vannslangen med klo-kobling, til tilkoblet klo-kobling med stopp kran som gir tilgang til utgang av varmeveksler VX1/2.2. Ved og åpne for vann ut i slangen og så åpne kuleventilen for vann inn i varmeveksleren kan vi sku pluggen tilbake. Det kan gå litt seint til å begynne med, men denne metoden har så langt løst problemet. Still så ventilene tilbake til «riktig» posisjon.
Vask av L1/L2 ut av RT1/RT2
Dersom en ønsker å vaske varmevekslerene, som fører slam ut av råtnetankene, kan en velge denne under Vaskeprogram: Vask linje 1 ut eller Vask linje 2 ut. Vanlighvis går slam ut av RT1 og RT2 til samme tank i slamlager. Dette medfører at i Parameterbilde / Slampumper så settes i Pumping til råtneanlegg - Linje 1 og Linje 2, BEGGE settes til AV. En kan nå velge hvilken linje ut av råtnetankene en ønsker å vaske for så å starte denne. Etter vask legges Linje 1 og Linje 2 inn igjen (På) for drifting av slam inn på anlegget.
Skum i RT1 og RT2
Vi arbeider med tiltak for å begrense skumdannelse på topp av væskenivå i råtnetankene. For å hindre at skum skal gå for høyt opp i kuppelen, på toppen av tankene hvor gassen tas ut, har vi senket væskehøyden i tankene ca. 15 cm i en prøveperiode.
Biogass er en gass som produseres gjennom anaerob nedbryting av organisk materiale, for eksempel i myrer, deponier eller gjødselhauger. Prosessen kalles gjerne anaerob utråtning (engelsk: anaerobic digestion) og kjennetegnes ved at prosessen forgår uten luft, i motsetning til aerob utråtning, som foregår med luft. Biogass sammen med oksygen kan bli en svært eksplosiv blanding.
Råtnetank er lukket enhet for biologisk stabilisering av slam uten tilgang på fritt oksygen. Slammet mineraliseres og brennbar gass (biogass) utvikles. Stabilisert slam kan etter avvanning brukes som gjødsel.