Kristiansand kommunen skal fungere som pådriver overfor andre aktører, f.eks. nabokommunene, offentlige etater og bedrifter som har sikkerhetsmessig betydning.
I det daglige har kommunen blant annet fokus på samarbeid med:
Visjon - Kommuneplanen Sterkere sammen - Kristiansand mot 2030: Inneholder konkrete momenter som bidrar til å gjøre samfunnet mindre sårbart og som på sikt utvikler kommunen til å bli en sikker kommune for innbyggerne å bo i.
Arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap i Kristiansand kommune finnes på et overordnet nivå og i alle områder. Det handler i stor grad om forebyggende samfunnssikkerhetsarbeid der alt av planlegging skal fremme samfunnssikkerhet.
Ved å utarbeide konkrete målsettinger vil kommunen bedre kunne styre arbeidet med sikkerhet og beredskap, og det vil bli mulig å kontrollere om planleggingen gir ønskede resultater. Videre må et systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid medføre en formell avklaring av oppgave- og myndighetsfordeling.
Organisasjonen skal ha kompetanse og beredskap til både å forebygge og håndtere
egen og andres uforutsette ulykker og kriser.
Samarbeide med beredskapsaktører i Kristiansands - regionen ved å koordinere beredskapsplaner, dra nytte av felles ressurser og kompetanse i eksisterende nettverk eller samarbeide om konkrete beredskapstiltak.
Delta i storbynettverk - beredskap sammen med øvrige storbyer for å understøtte adm og pol storbynettverk ved nasjonale hendesler.
Når en uønsket hendelse skjer, skal kommunen være i stand til å håndtere krisen på en slik måte at skader på liv, helse, materielle verdier og miljø blir minst mulig, og at kommunen ivaretar menneskelige behov overfor berørte.
Kommunen skal lede, koordinere og iverksette nødvendige tiltak for å minimere konsekvensene når en uønsket hendelse inntreffer.
Alle områder og nivåer i organisasjonen skal arbeide for å redusere risikoen for at uønskede hendelser skal skje og at konsekvensene av slike hendelser blir minst mulig.
Areal og byggesaksbehandling er kommunens viktigste verktøy for å skape et trygt og sikkert samfunn.
Ulykkesforebygging i all tjenesteyting vil redde liv, spare miljø og være effektiv ressursforvaltning.
Beredskapsarbeidet skal kvalitetssikres.
Tilpasse og sikre kommunen mot konsekvensene av klimaendringer, pandemier, terror og andre uønskede hendelser i planlegging og forvaltning.
Sikre bedre samhandling med eiere av kritisk infrastruktur og ha god beredskap for viktige samfunnsfunksjoner.
Styrke innbyggernes egenberedskap.
Ha en overordnet risikovurdering som er oppdatert og fungerer som et verktøy for overordnet beredskapsplanlegging.
Holde kommunens plan for overordnet krisehåndtering og områdvise beredskapsplanene oppdatert til enhver tid.
Når ROS analysen viser at det er nødvendig å iverksette forebyggende og/eller skadebegrensende tiltak, skal det utarbeides en tiltaksplan for det aktuelle risikoområdet.
Ansvarlig leder skal sikre seg at ansatte har tilfredsstillende kompetanse og har fått opplæring i sikkerhets- og beredskapsarbeidet.
Ha en godt planlagt kommunikasjonsstrategi, slik at befolkningen får god og tilgjengelig informasjon om aktuelle hendelser.
Gjennomfører egenberedskapskampanjer, holder foredrag om beredskap og har en aktiv kommunikasjon ut mot befolkningen innen fagfeltet.
Ha gode rutiner for samhandling internt og med eksterne samarbeidsparter, og ha egnede verktøy for informasjonsutveksling.
Kommunens saksbehandlingsrutiner skal fange opp alle relevante spørsmål om samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Utarbeide risikovurderinger som en del av planleggingsarbeidet.
Gi klimatilpasning en sentral plass i beredskapsmessige hensyn i arealplanleggingen.
Sørge for at kommunen har nødvendig kompetanse til å vurdere samfunnssikkerhetsspørsmål i arealplanleggingen.
Følge med i nasjonalt trusselbilde i forhold til terrorisme og sabotasje.