Samfunnssikkerhet og beredskap - Organisering i kriser, politisk og administrativt v. 1.0

Organisering i kriser

Ved håndtering av kriser i Kristiansand kommune legges følgende prinsipper til grunn: 

  • Ansvarsprinsippet: Den som har daglig ansvar, har ansvaret også i en krise.  

  • Likhetsprinsippet: Organisering i en krise skal være mest mulig lik daglig organisering.  

  • Nærhetsprinsippet: En krise skal håndteres på lavest mulig nivå.  

  • Samvirkeprinsippet: Kommunen skal sikre best mulig samvirke med relevante aktører. 

I tillegg til de nasjonale beredskapsprinsippene ønsker Kristiansand kommune å legge til grunn de proaktive beredskapsprinsippene. De proaktive beredskapsprinsippene bidrar til god beredskapsmessig og proaktiv handling, i situasjoner som krever iverksetting av beredskapsressursene i kommunen.  

  • Sikker usikkerhetsprinsippet: Vi iverksetter varsling og mobilisering når det oppdages (eller varsles fra andre om) en beredskapssituasjon, og vi er usikre på om det ut ifra situasjonen er nødvendig. Det samme gjelder med hensyn til iverksetting av risiko-/skadereduserede tiltak i håndteringen av beredskapssituasjonen. Med andre ord: "Er du i tvil så er du ikke i tvil". 
  • Moderat overreaksjonsprinsippet: Vi skal alltid (og på tidligst mulig tidspunkt) mobilisere beredskapsressurser i et slikt omfang at vi er helt sikre på at det er tilgjengelig overkapasitet på nødvendige ressurser, og slik kunne håndtere beredskapssituasjonen på en god måte. Videre implementerer vi tiltak av risikoreduserende karakter for å redusere eller forhindre konsekvenser av uønsket hendelse/beredskapssituasjon (selv om det ikke ansees å være helt nødvendig på tidspunktet beslutningen tas. 
  • Første informasjonsprinsippet: Kristiansand kommune tilstreber alltid å være første som deler informasjon til media, innbyggere og andre interessenter omhandlende våre egne beredskapssituasjoner. Informasjonen som utdeles må være så korrekt som mulig (selv om det kan medføre negativ publisitet for kommunen). 

Kristiansand kommune har utarbeidet plan for overordnet krisehåndtering. Denne planen er styrende for alt av beredskapsplanlegging og håndtering av uønskede hendelser og kriser i Kristiansand kommune. Planen gjelder for hele Kristiansand kommunes organisasjon og for samtlige tjenester.   

I Kristiansand kommune skilles det på to forskjellige nivåer av krisehåndtering: 

  • Håndtering i områdene (taktisk og operasjonelt nivå): Når kommunen har tilstrekkelig kapasitet innad i egne områder til å håndtere en uønsket hendelse eller en krisesituasjon.  

  • Håndtering på overordnet/strategisk nivå: Kommunen må koordinere, øke, omprioritere eller endre sine tjenester i områdene for å håndtere en uønsket hendelse eller en krisesituasjon. Ved slike hendelser kan det være store krav til samarbeid og samordning både internt og med eksterne aktører. På dette nivå kan det være aktuelt å etablere kriseledelsen med stabsfunksjoner.  

 

Forholdet mellom de ulike beredskapsledelsesnivåene i kommunen. Kommunedirektør, Kriseledelsen, AU-krisehåndtering, beredskapssjef plasseres under strategisk nivå. Operasjonelt og taktisk nivå ivaretas av de respektive områdene.

 

Modellen over viser beredskapsledelsesnivåene (etter Lunde, 2019).

 

Politisk organisering

Bystyret har det overordnede ansvaret for kommunens beredskapsarbeid. Bystyret trekker opp hovedlinjene for arbeid med beredskapsoppgaver som kommunen har ansvar for.  Bystyret kan delegere myndighet til formannskapet, kommunalutvalget og politiske utvalg og kommunedirektøren. Formannskapet tar avgjørelse som ligger innenfor den rammen som bystyret har vedtatt. Formannskapet skal føre tilsyn med og samordne kommunens beredskapsarbeid. 

Bystyret gir kommunedirektøren myndighet ved kriser og katastrofer i fredstid etter delegeringsreglermentet §6 Delegering - reglement for delegering og innstilling i Kristiansand kommune

Kommunens helhetlige ROS analyse fremmes som sak til formannskapet, innspill fra analysen tas med i kommunens planstrategi som behandles i bystyret. 

Plan for helsemessig og sosial beredskap skal i henhold til helse- og sosialberedskapsloven godkjennes politisk, i Kristiansand kommune godkjennes den av helse- og sosialstyret. 

 

Administrativ organisering

Henvisning: Lov om kommunal beredskapsplikt og forskrift om kommunal beredskapsplikt 

  • Kommunedirektøren har det overordnede ansvaret for alt av krisehåndtering i kommunen. 

  • Kommunedirektøren er delegert ansvaret som daglig leder for beredskapen innenfor de rammer politisk nivå har vedtatt. 

  • Kommunedirektøren kan beslutte å etablere kommunens kriseorganisasjon med kriseledelse. 

  • Kriseledelsen sitt hovedansvar er å sørge for at relevante skadebegrensende og skadeforebyggende tiltak iverksettes i krisesituasjon, eller når en krise truer. 

  • Kommunedirektøren skal sørge for at områdene og/eller enhetene utarbeider ROS-analyser og tiltaksplaner i de områder det er naturlig å ha en slik plan. 

  • Kommunedirektøren skal påse at direktører og ledere følger opp sitt beredskapsansvar gjennom at de utarbeider ansvarsmatriser for sitt område/enhet. 

  • Kommunedirektøren skal legge til rette for at områder deltar og gjennomfører beredskapsøvelser minst en gang hvert år og at disse øvelsene blir evaluert. 

  • Kommunedirektøren er strategisk leder for kommunens kriseledelse og skal utarbeide plan for kriseledelsen med strategi for informasjonsberedskap. 

  • Kommunedirektøren skal påse at administrasjonen har nødvendig kompetanse og får nødvendig opplæring for å håndtere kriser. 

  • Kommunedirektøren skal påse at alle områder dokumenterer sin aktivitet på en hensiktsmessig måte.
    Dette gjøres gjennom kommunens strategiplan, økonomiplan,     budsjett og årsmelding. 

  • Beredskapssjef er delegert myndighet av kommunedirektøren i alt av beredskapsspørsmål, herunder oppgave som kommunens sikkerhetsleder og autorisasjonsansvarlig. 

  • Arbeidsutvalg for krisehåndtering (AU) er et arbeidsutvalg for kriseledelsen og har ansvar for å bistå kommunedirektøren i det daglige overordnende beredskapsarbeidet, blant annet å: ​

    • Være et samordnings- og ledelsesorgan direkte under kriseledelsen.

    • Koordinere arbeidsoppgaver å følge opp vedtak fra kommunedirektøren og dens ledergruppe.

    • Koordinere arbeidet med å utarbeide overordnede risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS).

    • Utvikle og vedlikeholde overordnede kriseplaner, samt planlegge/gjennomføre øvelser.

    • Bistå områdene med å følge opp ROS-analyser med nødvendige tiltak.

    • Sørge for at kommunens øverste ledelse har nødvendig kompetanse innen beredskap og samfunnssikkerhet. Motivere ledere og ansatte i hele organisasjonen til kompetanseheving og bevisstgjøring rundt krisehåndtering.

  • Direktører, kommunalsjefer og enhetsledere har ansvaret for det daglige beredskapsarbeidet i eget område/enhet, herunder utarbeidelse av ROS-analyser og beredskapsplaner i området/enheten, samt gjennomføring av øvelser. I tillegg har direktører, kommunalsjefer og enhetsledere ansvar for å håndtere uønskede hendelser og kriser innad i eget område/enhet. 

 

Kilder:

Lunde, I.K. (2019), Praktisk krise og beredskapsledelse, 2.utg., Universitetsforlaget.