Hensikt
Hensikten med dette dokumentet er å sikre at det er lik og optimal praksis for identifisering av områder med rasfare, ansvarsforhold internt i kommunen og tiltak som eventuelt skal igangsettes.
Gjelder for
Dette dokumentet gjelder alle ansatte som er involvert i prosessen med rassikring.
Ansvar for gjennomføring
Arbeidsgiver har ansvaret for at den beste praksisen til enhver tid er reflektert i denne prosedyren. Arbeidsgiver har videre ansvar for at prosedyren er kjent. Alle ansatte skal følge den.
Grensesnitt i ansvar mellom kommunen, fylkesvei og private grunneiere
- Kommunen (Byggesaksavdelingen) har aktivitetsplikt når det søkes om bygge og delingstillatelse i utsatte områder. Søker må selv engasjere konsulenthjelp for å avklare sikringstiltak og gjennomføre tiltak. Kommunen har ansvar for å sikre at tiltak er tilstrekkelig ( Plan og bygningsloven §68.)
- Grunneier har ansvar for sikring av egen grunn (tomt), dersom sikringstiltak ligger på annen grunn enn det området som skal bygges ut (nabotomt) bør kommunen sørge for at det er avklart hvem som skal ha fremtidig tilsyn og vedlikehold ( NVE2/2011 Flaum og skredfare i reguleringsplaner). Mot urørt naturtomt er det grunneier som har ansvar for fremtidig vedlikehold.
- Sikring mot ras fra naboeiendom ligger under PBL §28-3: Departementets tolkning sier at «Den som har fordel av et slikt tiltak, også er nærmest til å ta ansvaret for og kostnadene ved tiltaket».
Ansvar mellom enheter internt i kommunen er lagt til "Beskrivelsen".
Beskrivelse
Midler til rassikring og prioritering av tiltak
- Ingeniørvesenet vei har det faglige ansvaret for rassikring i kommunen
- Midler til rassikring i kommunen er samlet hos Ingeniørvesenet Vei. Midlene skal brukes til rassikring, kontroll av rasutsatte områder, kontroll av eksisterende sikring og ved behov for eksterne rapporter for områder der kommunen er grunneier.
- Dersom en ikke har budsjettmidler og det er relativt høy risiko, fremmer Ingeniørvesenet vei egen sak til tertialrapport
- Egen rassikringsguppe etableres:
- Møtes to ganger i året
- i januar for prioriteringer i henhold til budsjettrammen
- møtes i august for status
- Møtes i tillegg om behov ved akutte hendelser
- Både vei, parkvesenet og eiendom er representert. Idrett ønsker også å delta på møtene for faglig bistand, de har selv budsjettansvar for rassikringer ved idrettsbygg.
Kartlegging og sikring ved rasfare
Hvem som gjør vurderinger om sikringsbehov er avhengig av kompleksitet:
- Første registreringer og vurderinger gjøres av driftsenhetene selv som eventuelt tar kontakt med Veienheten. Meldes i avvikssystemet.
- Enkle vurderinger kan gjøres av Veienheten (ved oppsynsmenn for vei)
- Oppsynsmenn engasjerer firma på rammeavtale (for fjellsikring) ved behov for utførelse av sikringen eller for grundigere undersøkelse av situasjonen
- For de mest kompliserte tilfellene som har med fare for fjell, leire- og jordskred, må geolog leies inn.
Kontroll og tilsyn av eksisternede rassikringer på kommunal grunn
- Oppsynsmenn i veienheten gjør en årlig befaringer på alle eksisterende rassikringer langs kommunal vei og grøntarealer (som normalt er driftet av parkvesenet eller eiendom). Dokumenteres her i en egen logg.
- Parkvesenet har definert egne rassikringer de har regelmessige kontroller (er dokumenter i Plania).
- Vaktmestere/ byggdriftere har oppgaver for å sjekke ut potensielle rasfarer på uteområder ved skoler, barnehager og liknende. Dokumenteres i Plania. Ved behov/ bekymring skal oppsynsmenn for vei kontaktes.
Dokumentasjon for vurdering av rasfare
- Sjekkliste/dokumentasjon som fylles ut for de vurderingene som gjøres av egne folk ( inkludert bilder og kartutsnitt). Lenke til eksempelmal.
- Sjekklister/rapporter samt oversiktsliste skal lagres her
Definisjoner
- Ras, nedstyrtning av masse som snø, jord og stein. I media ser man gjerne at begrepene skred og ras brukes om hverandre, men for hurtige skråningsprosesser der masser av stein, jord og snø som settes i bevegelse, så er det i følge Språkrådet skred som er det korrekte begrepet.
Vedlegg og referanser