Begravelse: Når etterlatte er uenig om hvem som skal sørge for gjennomføring av gravferd v. 1.1

Hensikt

Hensikten er å få etterlatte enige om hvem som skal sørge for gravferden.

 

Gjelder for

Dette dokumentet gjelder ansatte som jobber med saker ang. gjennomføring av gravferd.

 

Ansvar for gjennomføring

Arbeidsgiver har ansvaret for gjennomføringen.

 

Beskrivelse

Gravplassloven benytter uttrykket gravferd som et samlebegrep for gravlegging og gravferdshandling.

 

Hvem som sørger for gravferden – skriftlig erklæring og rettighetsrekkefølge

Etter loven er det kun én person som kan sørge for gravferden.

Denne personen avgjør spørsmålene om gravferden, blant annet spørsmålene om det skal være medvirkning fra et tros- og livssynssamfunn og hvor avdøde skal gravlegges.

  1. Etter gravplassloven § 9 første ledd kan den som har fylt 18 år skriftlig erklære hvem som skal ha rett til å sørge for egen gravferd.
  2. Der det ikke foreligger skriftlig erklæring om hvem som skal sørge for gravferden, er det i § 9 andre ledd oppstilt en prioritert rekkefølge over hvem som skal ha rett til å sørge for gravferden
  3. Ved uenighet mellom de etterlatte avgjør kommunen hvem som skal sørge for gravferden

Kommunen skal treffe nødvendig avgjørelse på bakgrunn av reglene i § 9 første ledd (om skriftlig erklæring fra avdøde om hvem som skal sørge for gravferden) og § 9 andre ledd (om rett til å sørge for gravferden blant de etterlatte).

Det er ikke klageadgang på kommunens avgjørelse etter § 9 tredje ledd.

 

Når de etterlatte er uenige

Uenighet mellom like nære etterlatte:

Ved uenighet mellom like nære etterlatte, kan det være en åpning for at kommunen selv treffer avgjørelse i for eksempel spørsmål om valg av begravelsesform eller -sted når en leser lovforarbeidene.

Det forutsettes da at kommunen søker å finne fram til løsninger som vil framtre som naturlige.  Det vil blant annet si at begravelsen normalt skjer i regi av Den norske kirke dersom avdøde var medlem av kirken, og at gravleggingen normalt finner sted der avdøde var bosatt.

Ettersom hverken lov eller forarbeid angir kriterier utover det som følger av § 9 første og andre ledd bør saksbehandler be de etterlatte oversende et skriv hvor de redegjør for situasjonen og hvorfor de mener at hen skal være ansvarlig for gravferden.

Ettersom fristen for kremering/gravlegging er 10 dager etter dødsfallet har ikke kommunen anledning til å opplyse saken som ved et forvaltningsvedtak. Avgjørelsen må derfor tas på bakgrunn av de opplysninger som foreligger i saken.

Ved vurderingen bør det ses hen til gravplassveilederen som er utformet av Statsforvalteren i Vestfold og Telemark som er regional gravplassmyndighet.

 

Henvendelser håndteres av Innbyggertorg og korrespondanse opprettes i P360, men det er mest hensiktsmessig for fremgangen i saken at de som er trent i å snakke med etterlatte (gravferdsbyrået) har dialogen med de etterlatte.

 

Definisjoner

 

Vedlegg og referanser