HURTIGPROSEDYRE VED KRISE - OPPVEKST |
1. Strakstiltak og varsling |
Skaff hjelp! | 110 - Brann | 112 - Politi | 113 - Amulanse |
Den som blir kjent med krisesituasjonen varsler enhetsleder og/eller leder ved private barnehager eller skoler.
Enhetsleder har ansvaret for å varsle nærmeste leder eller stedfortreder eller beredskapskoordinator i Oppvekst. Se tabellen nedenunder.
Kommunalsjef varsler direktøren for Oppvekst og beredskapskoordinator i Oppvekst.
Direktøren kan i krisesituasjon etablere stedlig beredskapsledelse i kommunalområdet.
Beredskapskoordinator varsler beredskapsleder.
Direktør varsler kommunedirektør og ordfører.
Stilling /funksjon |
Navn |
Mobil nr |
Stedfortreder |
Mobil nr |
Kommunalsjef skole / Ass. kommunalsjef. |
Rune Heggdal / Roy Wiken |
93048039 / 95075258 |
Svein Tore Kvernes |
91572399 |
Kommunalsjef barnehage |
Eva Gjersvold /Gudrun Svensson |
92834366 / 90133321 |
Svein Tore Kvernes |
91572399 |
Kommunalsjef barne- og familietjenester |
Jon Wergeland |
93216030 |
Svein Tore Kvernes |
91572399 |
Kommunaldirektør |
Kristin Robstad |
97537254 |
Svein Ove Ueland |
90841127 |
Beredskapskoordinator Oppvekst |
Svein Tore Kvernes |
91572399 |
Roy Wiken |
95075258 |
Beredskapssjef |
Sigurd Paulsen |
97533927 |
Rolv Arne B. Løvåsen |
90510458 |
Kommunedirektør |
Camilla Dunsæd |
97510864 |
Kjell A Kristiansen |
98299713 |
Utvidet varslingsliste:
Skoler: Varslingsliste - Skole - rektorer og stedfortredere
Barn og famile Varslingsliste Barne- og familietjenesten
BarnehagerVarslingsliste - Kommunale barnehager - ledere og stedfortredere
Private barnehagerVarslingsliste - Private barnehager - ledere og stedfortredere
Private familiebarnehager Varslingsliste - Private familiebarnehager - ledere og eiere
Oppvekstdiriktørens stabVarslingsliste oppvekstdirektørens stab-personlige data
Private skoler Varslingsliste - Friskoler (Private skoler) - ledere
SMS-varsling fra direktør til enhetsledere er satt opp mot enhetene og det foreligger rutine for oppdatering.
2. Tiltak fra Oppvekst ved uønskede hendelser som rammer en enhet. |
Etablere beredskapsorganisasjon: Direktør, beredskapsleder, aktuell kommunalsjef og systemstøtte
Avklare og gi nødvendig støtte til rammet enhet.
Særlig for private barnehager og skoler:
Den enkelte barnehage- og skoleeier har ansvar for å gi nødvendig leder- og kommunikasjonsstøtte.
Beredskapsleder og kommunalsjef kan gi råd og bidra med erfaringer tilsvarende kriser.
Den enkelte organisasjons BHT skal brukes. Dersom dette ikke er tilgjengelig og behovet tilsier det, kan det gis støtte via kommunalt kriseteam. Dette avklares med beredskapskoordinator.
PPT - Har samme rolle som hos kommunale enheter.
Sikre nødvendig støtte og ressurser til enheten og koordinere disse.
Ha løpende dialog med stedlig lederstøtte.
Undersøke omfanget av involverte og kontakte aktuelle andre enheter dersom det er søsken eller andre pårørende.
Opprette og føre logg. (lenke)
Holde kommunens kriseledelse orientert (ordfører, kommunedirektør, beredskapsleder og Kommunikasjon)
3. Mottak av meldinger |
Dersom du mottar en melding av ansatte eller andre om ulykke/krise, skriv ned meldingen, og spør etter:
Hvem ringer?
Hva har skjedd? – omfang – skader?
Hvem er varslet?(foresatte, etc..)
Hvor har det skjedd, og når skjedde det?
Hvem er på stedet? – brann, politi, helse?
Hva er behovet for hjelp?
Telefonnummer til den som har ansvaret
4. Huskeliste for krisehåndtering |
Iverksette strakstiltak for å begrense skade og hindre videre utvikling
Skaff oversikt over situasjonen / få tak i nødvendig informasjon og fakta/håndtere media
Fordel roller og sørg for at involverte ivaretas
Informasjon til foresatte/elever/overordnede
Vær obs på språklige utfordringer
Vurder situasjonen ut fra fakta
Før skriftlig logg (over meldinger inn/ut, iverksatte tiltak, statusrapporter m.m.)
Vurdere informasjonstiltak internt og ekstern
Planlegg neste fase i krisen sammen med egen beredskapsorganisasjon og/eller kommunalsjefer
4. Viktige vakttelefoner |
Lenke til viktige vakttelefon Overordnet plan for kriseberedskap - HTML (Ikke tilgjengelig)
5. Informasjonsberedskap |
Informasjonsberedskap for oppvekst ivaretas normalt av kommunalsjefene eller berørt enhetsleder. Dersom kommunen har satt overordnet kriseledelse er det den som har det overordnede informasjonsansvaret, og oppvekstsektoren skal forholde seg til det. Tiltakskort for mediehåndtering: dokument: K-2 Mediehåndtering
|
Innhold |
Om planen…………………………………………………………………………………..3
Aktuelle planer i kommunen……………………………………………………………….3
Prinsipper for beredskapsarbeidet i kommunalområdet………………………………. 3
Organisering av og oppgaver til direktørens stab ved kriser…………………………..3
Private barnehager…………………………………………………………………………5
Økonomi……………………………………………………………………………………..5
Forhold til media…………………………………………………………………………….6
Informasjon…………………………………………………………………………………..6
Faser i kriser…………………………………………………………………………………6
Krav til enhetenes beredskap……………………………………………………………7
Evaluering……………………………………………………………………………………9
PP-Tjenesten rolle og oppgaver ved kriser………………………………………………9
Vedlegg………………………………………………………………………………………9
A. Om planen
Denne planen er gjeldene for kommunalområdet Oppvekst. Den har som mål å sikre en god, helhetlig og oversiktlig beredskap for kommunalområdet.
Planen er en del av overordnet beredskapsplan for kommunen. For kommunalområdet oppvekst er det spesielt følgene retningslinjer og lover som er vektlagt i denne planen:
Retningslinjer i fra direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap
Lov om helsemessig- og sosial beredskap
Forskrift om krav til beredskapsplanlegging
Regjeringens og departementets føringer for beredskap i skoler og barnehager
Diverse andre lover og forskrifter som nevnes/vises til i dokumentet
Utarbeiding av planen har skjedd i samråd med arbeidsgruppe fra ulike enheter i kommunalområdet.
B. Aktuelle planer i kommunen
Plan for overordnet krisehåndtering. i Kristiansand kommune
Enhetenes planer for beredskap
Plan for Helsemessig og sosial beredskap
C. Prinsipper for beredskapsarbeid i kommunalområdet
Ansvarsprinsippet, som betyr at den med myndighet, som har det daglige ansvaret, har ansvaret også i en krise
Likhetsprinsippet, som betyr at organiseringen i en krise skal være mest mulig lik den daglige organiseringen
Nærhetsprinsippet, som betyr at en krise skal håndteres på lavest mulig nivå
Samordningsprinsippet, en skal sikre best mulig samvirke med relevante aktører
D. Organisering av oppgaver til direktørens stab ved kriser
Ledergruppa supplert med Ole Wongraven, Inger Skarning og Trond Arne Johansen er kriseledelsen i Oppvekst.
Beredskapsansvarlige:
Direktøren er øverst beredskapsansvarlig for kommunalområdet
Kommunalsjefene er nærmeste beredskapsledere for enhetslederne
Enhetsleder er beredskapsleder i barnehager/skoler.
Beredskapskoordinator server hele kommunalområdet ved kriser.
Direktøren har ansvar for følgende:
Årlig gjennomgang / revisjon av beredskapsplanen for kommunalområdet.
Sørge for at alle i staben og enhetsledere er kjent med planen.
Ajourhold av kommunalområdets interne plan i forhold til oversikt over personlige data.
Årlige beredskapsøvelser.
Saksbehandling av beredskapsmessige forhold, blant annet føre kriselog i CIM.
Kommunalsjefene har ansvar for følgende:
Rykker ut til enheter i kriser
Bistår enheter i kriser
Koordinerer, varsler direktør og kommunalområdets beredskapsleder om krisehåndtering, ved kriser
Påser at enhetene har ajourført beredskapsplaner.
Initierer evaluering etter krise
Vurderer hjelp/ressurser til private barnehager i krise
Enhetsledere har ansvar for følgende:
Hovedansvarlig for krisehåndteringen på enheten. Når nødetatene kommer frem, overtar de ansvaret for den akutte kriseledelse. Det øvrige har enhetsleder ansvar for.
Ansvar for å kontakte de instanser som er aktuelle ut i fra situasjonen, se hurtigprosedyrer ved kriser, nødetater
Ansvar for å ajourføre beredskapsplan i tråd med føringene i denne planen.
Årlig gjennomføre og oppdatere ROS-analyser for enheten
Beredskapsleder for kommunalområdet:
Koordinerer beredskap ved kriser hvor direktøren/kommunalsjefene er involvert.
Koordinerer beredskap etter kriseledelse er satt sentralt i kommunen
Varsler enhetene ved fare for naturskader
Varsler enhetene ved fare for kriser innenfor helse/epidemier
Kontinuerlig oppdatering av varslingslister
Årlig gjennomføre og oppdatere ROS - analyser for kommunalområdet
Ansvar for opplæring av krisehåndtering i kommunalområde
Aktuelle varslingspunkt:
Stilling /funksjon |
Navn |
Mobil nr |
Stedfortreder |
Mobil nr |
Kommunalsjef skole |
Rune Heggdal |
93048039 |
Roy Wiken Svein Ove Ueland |
95075258 90841127 |
Kommunalsjef barnehage |
Eva Gjersvold |
92834366 |
Svein Tore Kvernes Svein Ove Ueland |
91572399 90841127 |
Kommunalsjef barne- og familietjenester |
Jon Wergeland |
93216030 |
Eivind Eikeland Svein Ove Ueland |
99502026 90841127 |
Beredskapskoordinator oppvekst |
Svein Tore Kvernes |
91572399
|
Roy Wiken |
95075258 |
Kommunaldirektør |
Kristin Robstad |
|
Svein Ove Ueland |
90841127 |
Nødetatene
Brann |
110 |
Politi |
112 |
Ambulanse |
113 |
Legevakt |
38056290 |
F. Økonomi
Ansatte i kommunalområdet har myndighet til å iverksette alle nødvendige strakstiltak for å hindre skade på liv/helse. Enhetsleder skal om mulig godkjenne ressursbruken. Om ikke dette er mulig, skal enhetsleder underrettes snarest om ressursbruken.
Dersom krisehåndteringen viser seg å kunne bli mer ressurskrevende enn hva kommunalområdets økonomi tillater, skal direktøren orientere kommunedirektøren. Kommunedirektøren er gitt økonomiske fullmakter av bystyret for å kunne håndterer kriser raskt og effektivt.
G. Forhold til media
Disse skal/kan uttale seg til media ved kriser:
Enhetsleder
Kommunalsjef
Direktør
Vær forberedt på stort trykk fra media ved katastrofer og kriser.
Enhetene får kommunikasjonsfaglig bistand ved behov.
Kommunalområdet følger overordnet tiltakskort for mediehåndtering i dokument K-2 Mediehåndtering
H. Informasjon
Ved krisesituasjoner har som hovedregel virksomhetsleder ansvar for informasjon internt og eksternt. Kommunalsjefen vil være den som støtter/stedfortreder hvis enhetsleder ikke kan ivareta dette. Hvis flere kommunalområder er berørt vil kommunenes overordnede kriseledelse ivareta informasjonsansvaret
Ansatte må vite hvem som har informasjonsansvar, for blant annet å kunne henvise media videre
Ansatte må få informasjon om hvilken informasjon som er frigitt og hva som skal holdes internt
Ansatte bør vite hvilke kanaler som brukes til å gi informasjon til aktuelle grupper.
I. Faser i kriser
Etter første fase vil det normalt være behov for ulike former for oppfølging. Det forutsettes at dette er innebygd i enhetens beredskapsplaner
Fasene er definert slik:
Mobiliseringsfasen – Fra hendelsens start, varsling og umiddelbar håndtering
Akuttfasen – Håndtering av det påfølgende i selve krisen frem til normalisering
Oppfølgingsfasen – Oppfølging av enheter som har vært i krise. Denne perioden kan i enkelte tilfeller strekke seg over en lang periode
Kommunalsjefen for kommunalområdet vil ha løpende kontakt med enhetsleder for å kunne følge opp og gi assistanse til enheten, for eksempel:
Kriseteam , assistanse i forhold til barn , personale og foreldre
Spesiell støtte fra PP-tjenesten
Bistand fra bedriftshelsetjenesten
Behov for ekstra ressurser – også økonomiske
Enhetsleder har et spesielt ansvar for at eventuelle behov for oppfølging blir meldt til kommunalsjefen.
J. Krav til enhetenes beredskap
Enhetene:
Nødvendig kompetanse på enhetene i forhold til beredskap
Nødvendig kompetanse på enhetene i forhold til håndtering av media
Årlig opplæring og øvelser i beredskap
Gjennomføre og oppdatere ROS- analyse for enheten
Enhetene skal ha egne beredskapsplaner med tiltakskort.
Tiltakskort skal utarbeides etter følgende hovedliste:se nedenunder identifiserte hendelser for kommunalområdet
Årlig revidering av beredskapsplanene i forbindelse med øvelsen på enheten
Kontinuerlig oppdatering av varslingslister
SMS varslingssystem for alle berørte parter/barn/elever foresatte og ansatte
Kommunalområdet har gjennomført ROS- analyser . De identifiserte hendelsene kategoriseres inn i 9 tematiske hendelser, se liste nedenunder.
Enhetene forventes å foreta ROS-analyse for alle de 9 kategoriene. Hver kategori har en rekke underpunkter(hendelser). Enhetene må vurdere selvstendig hva dette betyr i for deres drift. Det forventes at enhetene ser til kommunalområdets ROS- analyse for hver av kategoriene.
Kommunens risikovurderingsprosedyre Dokumentet er ikke gyldig (Ikke tilgjengelig)
Identifiserte hendelser
Hendelsene er kategorisert etter 9 tematiske hendelser
Risiko knyttet til forvaltning
Brudd på taushetsplikten
Dokumenter på avveier
Feil saksbehandling
Korrupsjon
Underslag
Manglende politiattest
Risiko hendelser ansatte
Forgiftning
Rus
Labile voksne
Død
Risiko barn og helse
Allergiske reaksjoner
Barns psykiske helse
Barns fysiske helse
Langvarig sykefravær for barn
Forgiftning
Labile barn som kan være til skade for seg selv/andre
Rus blant elever
Risiko alvorlige hendelser- barn forsvinner
Barn blir borte fra enheten i driftstiden
Barn blir borte på tur
Barn blir borte på vei til skolen
Barn blir kidnappet
Risiko Psykososialt miljø for barn og voksne
Krenkende atferd/mobbing mot barn/elever
Seksuelle overgrep på barn/elever
Vold mellom barn/elever
Vold mot barn utøvd av ansatte
Vold mot ansatte
Trakassering/krenkende atferd, mobbing mot ansatte
Risiko ulykker knyttet til trafikk
Brøyting
Henting og levering av barn
Sykkeltur
Skolevei
Transport av elever
Varelevering
Risiko terrorhandlinger
Bombetrussel
Elever/barn med våpen
Andre med våpen
Gisselsituasjon
Skoleskyting
Risiko alvorlige ulykker hendelser knyttet opp til naturskader
Ekstremvær
Ras
Brudd på strøm og vannforsyning
Bygning kollaps
Nedfall av gjenstander fra tak
Risiko kriser ulykker skade på barn i lek, aktivitet og undervisning
Ved enhetenes uteområde
Ved aktivitet i gymsal/idrettshall
Brannskader
Ved bruk av lekeapparater
Drukning
Fall
Klemskader
Kvelning
I sammenheng med sløydundervisnin
Skade ved matlagin
K. Evaluering
Etter at en krise er over, foretas en evaluering internt på enheten og ved kommunaldirektørens stab. I tillegg foretas en felles evaluering. Ved større hendelser foretas evaluering av kriseledelsen.
Beredskapsplanene skal ajourføres etter evalueringene.
L. Andre ressurser
Lenke til Psykososialt kriseteam
Skal yte nødvendig helsehjelp til personer som opplever kriser, ulykker og ekstraordinære belastninger når ordinære ressurser ikke er tilstrekkelig
Psykososialt kriseteam kan fullt bemannet være tverrfaglig sammensatt av bl.a.: Lege, psykolog, psyk. Sykepleier, sosialfaglig personell. Når barn er involvert inngår som hovedregel alltid Barnevernsvakten som del av kriseteamet, eventuelt supplert av PP-tjenesten, helsesøster etc.
PPT
I en krisesituasjon kan PPT bistå beredskapsleder med faglig støtte.
Familiens hus
Både helsepersonell og barnevernfaglig personell på Familiens hus kan ved behov bistå beredskapsleder med faglig støtte.
Støtte fra kriseteam, PPT eller Familiens hus avklares med kommunalsjef for Barne- og familietjenester.
M. Vedlegg
Varslingsliste kommunale barnehagerVarslingsliste - Kommunale barnehager - ledere og stedfortredere
Varslingslistskoler Varslingsliste - Skole - rektorer og stedfortredere
Varslingsliste barne-og familetjenesten Varslingsliste Barne- og familietjenesten
Varslingsliste stab kommunalområdet oppvekst Varslingsliste oppvekstdirektørens stab-personlige data
Dokumentet er ikke gyldig (Ikke tilgjengelig)
Smittevernveileder - barneskole
Dokumentet er ikke gyldig (Ikke tilgjengelig)
Tiltakskort for kommunalområdet:
Nr 1 Etablering av kommunalområdets AU og deres oppgaverTiltakskort Oppvekst- etablering av AU i kommunalområdet
Nr 2 En enhet utsatt for terror Tiltakskort Oppvekst-Terrorhandlinger
Nr 3 Kriser ulykker barn i lek, aktivitet og undervisning Tiltakskort Oppvekst- kriser og ulykker
Nr 4 Ulykker skader knyttet til trafikk og alvorlig hendelser, barn forsvinner Tiltakskort Oppvekst-Ulykker,skader,trafikk
Nr 5 Psykososialt miljø for barn/eleverTiltakskort oppvekst-Psykososialt miljø for barn
Nr 6 Psykososialt miljø for voksneTiltakskort Oppvekst-Psykososialt miljø for voksne
Dokumenter
Overordent beredskapsplan for KommunenTiltakskort
ROS-analyse foretatt av kommunalområdet