Ammeprosedyre for helsestasjonstjenesten i Kristiansand kommune 

 

Trinn 1a: Følg WHO-koden for markedsføring av morsmelkerstatning og tilskuddsblandinger og relevante resolusjoner fra Verdens helseforsamling

Forklaring

• Verdens helseforsamling ber helsepersonell og helseinstitusjoner om å følge WHO koden for markedsføring av morsmelkerstatninger og relevante resolusjoner fra Verdens helseforsamling, for å beskytte familier mot markedsføring og reklamepress.
• Helsepersonell har også behov for beskyttelse mot markedsføring og reklame som kan påvirke deres yrkesaktivitet og dømmekraft.
• Å følge WHO-koden er viktig for helsetjenester som gir tilbud til mødre og nyfødte, da markedsføring av morsmelkerstatning kan påvirke ammingen negativt.

Implementering

Koden gir et tydelig ansvar til helsevesenet om ikke å reklamere for morsmelkerstatning, flasker, smokker og produkter som er omfattet av koden. Morsmelkerstatning, flasker og smokker skal være kjøpt inn etter vanlige innkjøpsrutiner. Helsepersonell som arbeider med mødre og nyfødte, skal ikke delta i noen form for reklamering, bruke produktnavn, eller tillate at morsmelkerstatning eller utstyr som er merket med produsentens navn, vises fram eller deles ut. Fagmøter for helsepersonell skal ikke være sponset av barnematindustrien og barnematindustrien skal ikke delta i undervisning av foreldre.

Kristiansand kommunes rutiner:

Helsestasjonens personale bruker «morsmelkserstatning» (MME), ikke navnet på produkter, i kommunikasjon med foreldre og i dokumentasjon Helsestasjonens lokaler skal ikke benyttes til markedsføring og reklame for disse produktene, eller til utdeling av materiell fra produsentene.   Helsepersonell skal ikke tilbys eller ta imot gratisprøver av disse produktene eller gaver fra produsentene. Helsepersonell skal ikke dele ut gratisprøver av morsmelkerstatning, flasker eller smokker.

 

Trinn 1b: Ha en skriftlig ammeprosedyre som rutinemessig formidles til helsepersonell og foreldre

Forklaring

Prosedyrer er viktig for å sikre at foreldre mottar kunnskapsbasert veiledning og at personalet gir ensartet informasjon, som ikke er påvirket av den enkeltes meninger.

Implementering

Som del av sitt kvalitetssystem skal helsestasjonen ha en skriftlig ammeprosedyre. Alt helsepersonell som tar hånd om mor og barn, skal være kjent med ammeprosedyren og følge den i sin praksis. Ammeprosedyren skal forklare hvordan de seks trinnene for ammeveiledning blir iverksatt ved helsestasjonen. Alle dokumenter som omhandler amming, er i samsvar med Mor-barn-vennlig standard. Prosedyren skal også omfatte mødre som ikke ammer.

Leder av tjenesten har ansvar for at alle som arbeider med gravide, mødre og spedbarn er informert om helsestasjonens ammeprosedyre, og at alle innarbeider og følger den i sin daglige praksis.

Kristiansand kommunes rutiner:

Overordnet ansvar for prosedyren og rutiner: Enhetsleder. Ansvarlig for utarbeiding og bearbeiding av prosedyren til lokale forhold: Ressursgruppe for amming, se Teams/Helse Barn og Unge/Helsestasjon/Amming for aktuelle personer. Rutiner og ansvar for oppdatering og evaluering av ammeprosedyren: Tas opp årlig i ressursgruppe amming. Ansvar for at prosedyrens elektroniske lenker er aktive: Fagkoordinator jordmor og helsesykepleier. Ansatte finner prosedyren i Kvalitetssystemet, både i prosedyrer for svangerskapsomsorgen og helsestasjonen. Prosedyren har implementeringsstøtte.

 

Trinn 1c: Etabler kontinuerlig evaluering av Mor-barn-vennlig standard i helsestasjonens eget kvalitetssystem

Forklaring

Helsestasjonen oppfordres til å registrere klinisk praksis relatert til amming i sitt eget kvalitetssystem for å kunne følge med på egen praksis. For eksempel i journalsystemer, eller ved å gjøre brukerundersøkelser og ammeregistrering.

Implementering

Anbefalte indikatorer:

• Eksklusiv amming ved 6 måneder
• Amming ved 1 år

Slik følger vi med på egen praksis:

Registrering av et barns ammestatus i journalsystemet: Punkt «amming» i HsPro, og utfyllende dokumentasjon. Fullamming defineres som at barnet får morsmelk, med tilskudd av D-vitamin og eventuelt medisiner. Statistikk tas ikke ut pr i dag pga begrensninger i HsPro (EPJ). Kartlegging av ammeforekomst skal utføres ved stikkprøver annenhvert år. Fagkoordinatorer for helsesykepleiere og jordmødre har ansvar for kartleggingen, sammen med ressursgruppe for amming.

 

Trinn 2: Sikre at personalet har tilstrekkelig og oppdatert kunnskap, kompetanse og ferdigheter for å støtte ammingen

Forklaring

God ammeveiledning gitt til rett tid, kan bare gjennomføres hvis personalet har fått opplæring slik at de har kunnskap, kompetanse og ferdigheter i å støtte og veilede kvinner som ammer. Det kan ikke forventes at helsepersonell skal kunne følge en prosedyre eller veilede en pasient i et fagområde de selv ikke har fått opplæring i.

Implementering

Alt helsepersonell som hjelper mødre med spedbarnsernæring, bør vurderes i sin kompetanse til å praktisere WHOs 16 kompetansekrav om amming, samt å veilede og støtte mødre som ikke skal amme. Helsepersonell bør få avsatt tid til å gjennomføre opplæring, e-læringskurs og selvstudier. I tillegg vil veiledet praksis med kompetansevurdering være nødvendig. Det er viktig å fokusere på kunnskap og ferdigheter som er oppnådd, og ikke bare på et gitt pensum. Personalet bør ha fått ammeundervisning i løpet av de to siste årene.

Leder av tjenesten har ansvar for at det finnes en plan for opplæring. Opplæring bør bestå av både teori og praksis. Under den praktiske opplæringen kan ansatte samarbeide med andre i ammeveiledningssituasjoner. Dette inkluderer demonstrasjon av veiledning i håndmelking eller gjennomføring av ammeobservasjoner sammen med en kollega, hvor bruk av ammeobservasjonsskjema er essensielt. I tillegg kan den praktiske opplæringen omfatte hospitering ved sykehus. Nyansatte bør ha gjennomført opplæring senest innen tre måneder etter ansettelse.

Ansatte skal dokumentere gjennomført oppdatering av kunnskap. Opplæringen skal være tilpasset den enkelte ansattes ansvarsområde. En plan for opplæring skal også angi hvordan fortsatt oppdatering av kunnskap skal foregå.

• Leger tilknyttet helsestasjonen skal være informert om ammeprosedyren.
• Kommunelege eller bydelsoverlege bør orienteres om ammeprosedyren.
• Kommunens fastleger bør også motta informasjon om ammeprosedyren.

Helsedirektoratet foreslår følgende opplæring eller oppdatering av kunnskap:

• Opplærings- og oppdateringsplan for jordmødre og helsesykepleiere

Ved teoretisk oppdatering av kunnskap kan Hjelperessurser for ammeveiledning brukes.

 

Ansvar og rutiner ved faglig oppdatering av personalet:

Ansvarlig for faglig oppdatering av personalet: Enhetsleder. Rutiner og ansvar for opplæring av nyansatte og vikarer: Avdelingsleder/teamkoordinator. Rutiner og ansvar for dokumentasjon av faglig oppdatering av personalet: Avdelingsleder/teamkoordinator sørger for at kursbevis for ammE-læring og skjema for gjennomgått opplærings-/oppdateringsplan legges i den ansattes personalmappe. Rutiner og ansvar for informasjon om ammeprosedyren og faglig oppdatering av helsestasjonsleger: Faglig rådgiver for helsestasjonen. Rutine og ansvar for informasjon om ammeprosedyren til fastleger: Kommuneoverlege. Plan for kontinuerlig oppdatering av kunnskap: Enhetsleder. Alle ansatte på helsestasjonen skal gjennomgå ammE-læring og ha gjennomgått Opplærings-/oppdateringsplan for jordmødre og helsesykepleiere. Nyansatte skal gjøre dette innen 3 mnd. Alle ansatte skal ha undervisning om amming minst hvert 2.år, enten som lokal fagdag eller via eksterne kurs. Evt kan ammE-læring tas på nytt. Det er ønskelig at minst 1 på hvert Familiens hus har videreutdanning i ammeveiledning, og at ansatte ved anledning deltar på ammefagdager. Dette avgjøres av leder og er avhengig av de til enhver tid tilgjengelige ressurser.

 

Trinn 3: Samtale med gravide og deres familier om hvorfor det er viktig å amme og hvordan få det til

Forklaring

Alle gravide kvinner må få grunnleggende informasjon om amming for å kunne gjøre et informert valg. Graviditeten er et gunstig tidspunkt for å informere kvinnene om fordelene ved å amme, og hva de kan gjøre for å få til ammingen. Gravide trenger også informasjon om at fødselen kan ha en innvirkning på ammestart og videre amming. Ammeveiledningen må gis individuelt med utgangspunkt i den gravides kunnskap, kulturell bakgrunn og eventuelt tidligere ammeerfaring.

Riktig veiledning og rådgivning til mor/partner og familiemedlemmer, gjør dem i stand til å gjøre et informert valg om bruk eller unngå bruk av smokk og flaske inntil velfungerende amming er etablert. Selv om WHOs retningslinjer ikke absolutt fraråder bruk av flasker og smokker til fullbårne barn, er det flere grunner til å være forsiktig med dette, inkludert hygiene, utvikling av kjeve/munnhule og gjenkjenning av tidlige tegn på sult.

Implementering

Samtale om amming bør starte ved første eller andre svangerskapskonsultasjon, slik at det blir nok tid til å diskutere eventuelle utfordringer hvis nødvendig. Tidlig informasjon er i tillegg viktig for de kvinnene som føder prematurt.  En mer utdypende samtale om amming bør gjennomføres rundt uke 28.  Det er en fordel om kvinnens partner er med i samtalen.

Skriftlig informasjon som deles ut til gravide skal være kvalitetssikret og ikke inneholde reklame for morsmelkerstatning.

Svangerskapsomsorgen bør kjenne til rutinene ved de lokale føde/barselavdelingene og gi mor informasjon om hva hun kan forvente etter fødselen.

Dersom den gravide tidligere har hatt ammeproblemer skal disse kartlegges og eventuelt beskrives i et brev som følger kvinnen til føde/barsel. Spesielle forhold og tidligere ammeproblemer skal dokumenteres i helsekort for gravide. Det bør lages en konkret plan i samarbeid med kvinnen for hvordan tidligere ammeproblemer denne gangen skal forebygges.

Helsestasjonstjenesten skal ha en plan for hva som skal tas opp i samtalen med gravide om amming. Samtalen skal ta utgangspunkt i den gravides kunnskaper, forventninger til amming og eventuelle tidligere ammeerfaring. Når samtalen med den gravide har funnet sted skal dette dokumenteres i helsekortet.

Samtale med den gravide:

• Spør kvinnen og eventuelt partner om forventninger til amming
• Kartlegg om kvinnen kan være i risiko for tidlig ammeslutt ref.: Amming – en håndbok for helsepersonell 2021
• Kartlegg om det er forhold som kan vanskeliggjøre amming.
• Har den gravide tidligere ammeerfaring? Dersom kvinnen tidligere har hatt ammeproblemer, legg en konkret plan i samarbeid med kvinnen for å forebygge problemer denne gangen
• Kartlegge eventuell bruk av medikamenter som kan ha betydning for amming ref.: Relis, Trygg mammamedisin

 Tema som skal tas opp:

• Fordelene ved amming, for mor og barn
• Anbefalingene i retningslinjer for spedbarnsernæring, og risiko ved å gi morsmelkerstatning uten medisinsk grunn
• Betydningen av umiddelbar uforstyrret hud-mot-hud kontakt etter fødsel og videre i barselforløpet
• Betydningen av tidlig oppstart av amming/ betydning av den første timen
• Betydningen av å være sammen 24 timer i døgnet
• Kjenne til tidlige tegn på sult fra barnet
• Betydningen av at barnet blir ammet ved behov
• Hvordan mor selv kan vurdere om barnet dier effektivt
• Hvordan mor kan øke og opprettholde melkeproduksjonen
• Grunnleggende kunnskap om ammestilling og dietak
• Betydningen av å unngå bruk av tillegg, smokk å flaske den første tiden til ammingen er godt etablert
• Informasjon om Ammehjelpen og helsenorge.no sine nettsider

Kristiansand kommunes rutiner for informasjon til gravide:

Førstegangsfødende får tilbud om fødsels- og foreldreforberedende kurs, som blant annet inneholder informasjon om amming. Amming er tema ved første konsultasjon. For flergangsfødende registreres ammeanamnese. Amming tas opp igjen med alle gravide ved 28 ukers konsultasjon, og ellers ved behov. Det dokumenteres i kvinnens journal i HsPro at man har gitt informasjon om amming og snakket om ønsker og eventuelle erfaringer. Kvinnene får informasjon om sykehusets rutiner for amming, om barselforløpet på sykehuset og hvilken hjelp de kan forvente å få av personalet der. De informeres om Barselpoliklinikken og sykehusets nettsider, hvor de kan innhente informasjon om oppfølging/behandling ved føde/barselavdelingen. Helsestasjonen har ikke tilbud om foreldre- og fødselsforberedende kurs til kvinner med annet morsmål enn norsk. Disse kvinnene får individuelle samtaler med jordmor i svangerskapsomsorgen og får tilsendt/utdelt informasjon på engelsk, og hvis tilgjengelig på sitt morsmål*.

​*Informasjon om amming på ulike språk:

Nyttige lenker finnes i “Hjelperessurser for ammeveiledning”. Her finnes også en oversikt over informasjon om amming på ulike språk.

 

Trinn 4: Bidra til at det etableres en enhetlig arbeidende tiltakskjede mellom svangerskapsomsorgen, føde/barsel/neonatalavdelinger og helsestasjonen

Forklaring

Mødre trenger vedvarende støtte for å fortsette ammingen. Oppholdet på føde-barselavdelingen skal gi mødrene grunnleggende kunnskap og ferdigheter om amming.  Melkeproduksjonen er som regel ikke fullt etablert ved hjemreise. Støtte og hjelp til ammingen er helt avgjørende og nødvendig i dagene og ukene etter hjemreise for å kunne identifisere ammeutfordringer.  

Implementering

Et faglig kriterium for en god barselomsorg bør derfor være kontinuerlig, daglig oppfølging inntil ammingen er etablert og barnet har en god vektutvikling.

Kort liggetid på barsel gjør at mange mødre reiser hjem fra sykehuset før ammingen er godt etablert. Ifølge” Helse og omsorgstjenesteloven” skal sykehus og helsestasjonstjenesten ha samarbeidsavtaler for forløpet ved utskriving av mor og barn. Avtalene skal bidra til at familien opplever at tjenestene er samordnet, og at det alltid er klart hvor de kan henvende seg. Når helsestasjonen har fått beskjed muntlig eller skriftlig at mor og barn er kommet hjem, skal den kontakte mor innen 48 timer på virkedager. Det skal være avklart hvem som har ansvar for å ta kontakt med mor. Ved første kontakt med familien bør det benyttes en sjekkliste med spørsmål som gjør det mulig å avdekke ammeproblemer. Helsestasjonen skal ha oversikt over og kunne gi informasjon om hvor mor kan henvende seg. Dersom det er behov for det, bør helsestasjonen ha rutiner for samarbeid med mors/barnets fastlege. Slikt samarbeid skal skje med mors samtykke.

Helsestasjonen skal dokumentere at den samarbeider med spesialisthelsetjenesten om barselomsorgen, og at det foreligger en samarbeidsavtale.

Kristiansand kommunes rutiner for:

Samarbeid Samarbeid mellom jordmor og helsesykepleier i kommunen: Vi er organisert som Familiens hus og har tett tverrfaglig samarbeid. Formidling av informasjon om gravide fra jordmor i svangerskapsomsorgen til fødeavdeling: Jordmor i svangerskapsomsorgen noterer ønsker/tidligere erfaring på helsekortet. Ammeinformasjon kan også sendes til sykehuset som et fødebrev. Faglige samarbeidsmøter mellom sykehus og helsestasjonstjenesten: Fagkoordinator for jordmortjenesten har møter med SSK halvårlig. Samarbeid med mors/barnets fastlege dersom dette er aktuelt: Helsestasjonen tar kontakt med fastlegen ved behov via dialogmelding eller telefon. Samarbeidsavtale med spesialisthelsetjenesten: Delavtale 8. Mottak fødselsmelding Mottak av ny fødselsmelding ved Familien Hus ID 5567 Helsestasjonen mottar digital epikrise fra sykehuset når kvinnen reiser hjem fra sykehuset. Merkantil mottar fødselsmelding og videresender til jordmor og helsesykepleier. Merkantil informerer jordmor og helsesykepleier om at det har kommet melding om fødsel. Jordmor og helsesykepleier samarbeider om oppfølgingen etter fødsel. Jordmor ved familiens hus har ansvar for første kontakt med familien, med mindre det er laget andre avtaler mellom kvinnen og helsestasjonen. Mor informeres om å ta kontakt med helsestasjonen når hun reiser hjem fra sykehuset. Om hun ikke har gjort det, kontaktes familien snarest etter mottatt fødselsmelding. Avdekking av ammeproblemer ved første telefonkontakt Hvilken ernæring får barnet? Har barnet tatt brystet? Såre brystknopper og smerter i brystene ved amming? Dersom det kommer frem at mor har ammeproblemer, tilstreber vi å gi hjelp så snart som mulig. Gir veiledning på telefon, henviser til nyttige nettsider. Informasjon til familien Helsestasjonens åpningstider. Hvor familien kan henvende seg for helsehjelp utenom helsestasjonens åpningstid: Ammehjelpens telefon, barselavdeling/ammepoliklinikk, legevakten. Helsenorge, Kristiansand kommune og Ammehjelpen sine nettsider.

 

Trinn 5: Veilede mødrene i hvordan de kan amme og hvordan de kan opprettholde melkeproduksjonen

Forklaring

Selv om amming er en naturlig prosess, trenger mange mødre praktisk hjelp og veiledning. Selv erfarne mødre kan møte nye utfordringer med å amme et nyfødt barn. Veiledning og støtte etter fødsel er vist å øke ammeforekomsten opp til 6 måneders alder. En god ammestilling og et godt sugetak kan forebygge ammeproblemer senere. Tett oppfølging, støtte og hjelp er viktig for å bygge opp mødrenes selvtillit.

Implementering

Alle mødre skal få ammeveiledning. Veiledningen skal gis etter samtale og kartlegging av ammesituasjonen, og den skal være tilpasset mors behov og kunnskaper om amming. Tett oppfølgning er spesielt viktig de første seks ukene.

Rutine for oppfølging av familien etter hjemkomst:        Hjemmebesøk av jordmor 1.-2. døgn (førstegangsfødende) eller 1-3 døgn (fleregangsfødende) etter hjemkomst. Hjemmebesøk av helsesykepleier 7.-10. dag etter fødsel. Samarbeid mellom helsesykepleier og jordmor ID 3116   Nasjonalfaglig retningslinje for barselomsorgen Ekstra oppfølging av familien med hjemmebesøk eller konsultasjon på helsestasjon etter behov. Samtale med mor og partner om forventninger til amming. Kartlegging og oppfølgning av kvinner som er i risiko for tidlig ammeslutt Kartlegging av tidligere ammeerfaring: Utarbeide og følge opp amming i samarbeid med kvinnen. Plan for videre oppfølging i samarbeid med familien. Følgende tema bør tas opp i møte med familien: Mors ammestilling og barnets sugetak Diingens lengde og hyppighet Hvordan mor kan vite at barnet dier effektivt. Tegn hos barnet og tegn hos mor  Hvordan mor kan tolke tidlige tegn på at barnet ønsker å die Konsekvenser ved bruk av tillegg, smokk og flaske, brystskjold Håndmelking og koppmating Symptomer på tilstoppede melkeganger og brystbetennelse, og forskjellen på disse Hva mor kan gjøre for å øke og opprettholde melkeproduksjonen Selvregulering Nattamming Helsesykepleier deler ut skriftlig informasjon til familien: Velkommen til helsestasjonen, Kristiansand kommune – Kopi.docx (sharepoint.com) Rutiner for observasjon av mødrenes ammestilling og barnets sugetak: Ved første møte og ved behov videre: Gjør ammeobservasjon. Rutiner for kartlegging og tidlig oppfølgning av barn med utilfredsstillende vektøkning* Vektkontroller Oppfølging av vekt hos friske, ammende nyfødte som er født til termin Kartlegging av ammemønster gjennom samtale med mor Ammeobservasjon i henhold til ammeobservasjonsskjema Ammeveiledning og individuell oppfølging i samarbeid med mor Rutiner ved de mest vanlige ammeproblemene: Smertefull amming Såre brystknopper Tilstoppede melkeganger Brystbetennelse Tett oppfølging, kartlegging av ammemønster og ammeobservasjon med ammeobservasjonsskjema etterfulgt av ammeveiledning. Evt. henvisning til ammepoliklinikk, og mødre med medisinske brystkomplikasjoner til fastlege/legevakt. Henvise mor til mer informasjon her: Amming og mat til spedbarn - Helsenorge Ammehjelpen Rutiner for bruk av hjelpemidler som brystpumpe, hjelpebryst og brystskjold:         Mor skal vite hvor hun finner informasjon om: bruk av pumpeutstyr og pumperutiner hvor man kan leie pumpeutstyr i kommunen når og hvordan bruke skjold eller hjelpebryst Rutiner for kartlegging og oppfølging av mødre som ikke kan eller ønsker å amme: Kartlegg årsaker til mødrenes ønsker og valg Dokumenter i journal Gi informasjon om tillaging, bruk og oppbevaring av morsmelkerstatning Morsmelkerstatning - Helsenorge Rutine for dokumentasjon av ammestatus i barnets journal: Det skal dokumenteres ammeobservasjon, ammeutfordringer og veiledning gitt.

*En ikke tilfredsstillende vektøkning er et symptom. Det er derfor viktig systematisk å kartlegge om problemet ligger hos barnet (at det tar for lite til seg) eller hos mor (produserer for lite melk).

Ved årsaker hos barnet:

• Optimalisere sugetak og stilling, vurdere øking av måltidshyppighet
• Vurder om mor kan håndmelke eller pumpe ut morsmelk for tilleggsmating
• Vurder å bruke kopp eller hjelpebryst ved tilleggsmating
• Sykdom hos barnet? Indikasjoner for henvisning til lege

Ved årsaken hos mor:

• Vurder om årsak til lite melk kan korrigeres med hyppig amming eller pumping
• Vurder behov for morsmelkerstatning dersom mor ikke produserer nok. Morsmelkerstatning hvis barnet er <4 mnd. eller grøt hvis barnet er >4 mnd.
• Kartlegg årsaker til mødrenes ønsker og valg
• Dokumenter i journal
• Gi informasjon om riktig tilberedning, bruk og oppbevaring av morsmelkerstatning.

 

Trinn 6: Bidra til at mødrene får den hjelpen de trenger slik at barnet kan fullammes i seks måneder. Etter introduksjon av fast føde bør ammingen fortsette ut det første leveåret eller så lenge mor og barn ønsker det

Forklaring

WHO og norske helsemyndigheter anbefaler fullamming i 6 måneder. Alle mødre skal få informasjon om morsmelkens ernæringsmessige og immunologiske kvaliteter. Riktig veiledning og rådgivning til mor/partner og familiemedlemmer, gjør dem i stand til å gjøre et informert valg om bruk eller unngå bruk av smokk og flaske inntil velfungerende amming er etablert. Selv om WHOs retningslinjer ikke absolutt fraråder bruk av flasker og smokker til fullbårne barn, er det flere grunner til å være forsiktig med dette, inkludert hygiene, utvikling av kjeve/munnhule og gjenkjenning av tidlige tegn på sult.

Mor skal støttes og oppmuntres til å være trygg på at spedbarn med tilfredsstillende vekst og trivsel ikke trenger tillegg av morsmelkerstatning eller fast føde før ved seks måneders alder. Introduksjon av fast føde bør deretter skje gradvis, og ammingen bør fortsette minst ut det første leveåret eller så lenge mor og barn ønsker det. Helsestasjonen skal gi råd og veilede for å legge til rette for at dette er mulig.

Ansatte skal ha kunnskaper om forhold hos mor og barn som er til hinder for fullamming.

Implementering

Dersom det er et ammeproblem eller en medisinsk indikasjon for å gi utpumpet brystmelk eller morsmelkerstatning kan ulike matemetoder brukes som kopp, hjelpebryst eller flaske. Fysiologien er ulik når barnet suger på brystet og når barnet suger på en flaskesmokk og smokk. Dette kan føre til ammeproblemer. Mødre som ammer delvis, skal få støtte og veiledning slik at de får mulighet til å opprettholde egen produksjon og spedbarnet sikres en god ernæring. Ved bruk av morsmelkerstatning skal helsestasjonen veilede om riktig bruk, tilberedning og oppbevaring. Foreldre bør informeres om rettigheter i forhold til ammefri.

Rutiner som gjør det mulig for mødre å følge helsemyndighetenes anbefalinger for spedbarnsernæring:

Alle ansatte skal kjenne til og informere om myndighetenes anbefalinger for spedbarnsernæring: Informasjon gis ved hjemmebesøk og ved konsultasjoner. Informasjon gis muntlig samtidig som det henvises til relevante nettsteder. Hjelperessurser for ammeveiledning Amming og mat til spedbarn - Helsenorge Mat og måltider for spedbarn - Helsedirektoratet Alle gravide og spedbarnsforeldre skal få informasjon om morsmelkens ernæringsmessige og immunologiske kvaliteter. Informasjon gis muntlig samtidig som det henvises til relevante nettsteder. Familien informeres gjennom kurs, i konsultasjoner i svangerskapet og ved kontroller etter fødsel. Mødre skal få veiledning om hvordan mors melkeproduksjon kan opprettholdes ved introduksjon av fast føde eller tillegg. Informasjon gis muntlig og fortløpende etter mors behov, og det vises til relevante nettsteder. Ansatte skal samtale med foreldre om: forventninger til hvor lenge mor ønsker å amme. Dette tas opp med mor ved hver konsultasjon. plan for foreldrepermisjon, muligheter for at barnet fortsatt kan ammes eller ernæres med morsmelk, etter at hun er tilbake i jobb eller utdanning. Hvordan kan partner støtte opp om dette? Temaet tas opp jevnlig og fortløpende. rett til ammefri. Temaet tas opp muntlig ved behov, og det henvises til lovverket.              § 12-8. Arbeidsmiljøloven - Ammefri              Ammefri - Ammehjelpen           fordeler for barnet at det får morsmelk over tid og også etter oppstart i barnehage. Temaet tas opp jevnlig og fortløpende. Ansatte skal kartlegge forhold som vanskeliggjør fullamming og kartlegge om morsmelkerstatning blir gitt på riktig indikasjon. Dette gjelder også vanlige ammeproblemer som kvinnen må få hjelp til å identifisere og løse. I tillegg kommer mere sjeldne problemer som kan påvirke ammingen. Når fullamming ikke er mulig, skal ansatte: veilede og støtte mødre som delvis ammer (Hvordan ivareta den melkeproduksjonen som er? Amme først, mate med annet etterpå osv.) Delamming - Helsenorge Delamming: Både morsmelk og morsmelkerstatning - Ammehjelpen Informere om tilberedning og bruk av morsmelkerstatning Morsmelkerstatning - Helsenorge Ansatte skal gi veiledning og støtte til mødre som gir morsmelkerstatning Ansatte skal kartlegge fortløpende etter fødsel forhold der amming ikke er mulig. Undersøk med gode kilder at dette er riktig (f.eks. sykdom/tilstander og/eller behov for medikamenter). Relis (medikamenter og amming) For mor: Tryggmammamedisin

 

 

 Referanser:

Helsedirektoratet - Amming og spedbarnsernæring

Hjelperessurser for ammeveiledning

Fødsel og barsel - SSHF

Amming - Oslo universitetssykehus HF (oslo-universitetssykehus.no)

Breastfeeding in the 21st century: epidemiology, mechanisms, and lifelong effect - The Lancet