Revidert april 2023.

 

Planen bygger på den nasjonale planen fra 2014:

Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa

Nasjonale faglige råd til pandemiplanlegging fra november 2019:

Nasjonale faglige råd for pandemiplanlegging

 

 

HENSIKT:  Beredskapsplanen skal bidra til å:

•         redusere sykelighet og død,

•         ta hånd om et stort antall syke og døende pasienter,

•         opprettholde nødvendige tjenester i et samfunn med meget høyt sykefravær og

•         gi fortløpende, nødvendig info til helsevesenet, det offentlige, publikum og media

 

ANSVAR:

•         Ansvaret er delt mellom en rekke kommunale og statlige institusjoner og avdelinger. Se matrise i vedlegg 1.

•         Pandemiplanen er koblet til kommunens øvrige krisehåndteringsplaner, blant annet:

-          Plan for overordnet krisehåndtering

-          Plan for helse og sosial beredskap

•         Smittevernlegen er ansvarlig for oppgradering og rullering av planen.

 

DEFINISJONER:

Influensapandemier er de store, verdensomspennende epidemier med influensavirus som befolkningen ikke har naturlig beskyttelse mot, og som opptrer med varierende mellomrom. En pandemi kan få omfattende skadevirkninger helsemessig og økonomisk, og sette store deler av samfunnet ut av funksjon. I vår del av verden regnes pandemier av smittsomme sykdommer blant de mest sannsynlige årsaker til akutte krisetilstander i samfunnet.

Denne planen inkluderer også pandemier med andre infeksiøse agens enn influensaviruset.     

 

FREMGANGSMÅTE:

Planen bygger på den nasjonale pandemiberedskapsplanen og eksisterende planverk for krisehåndtering og smittevern i Kristiansand kommune. Den skal samordnes med tilsvarende plan for Sørlandet Sykehus HF Kristiansand. Se tiltakskort for hver enkelt fase.

 

WHO sin definisjon av pandemiens faser:

Interpandemisk fase: Dette er perioden mellom influensapandemier. I denne perioden vil det oppstå nye subtyper influensavirus i dyrepopulasjoner som iblant kan smitte fra dyr til mennesker, men som først vil ha pandemisk potensiale når det oppstår smitte mellom mennesker.

Høynet beredskapsfase: Denne inntrer når det er påvist en ny subtype av influensa hos mennesker. Økt årvåkenhet og grundige risikovurderinger er viktig på lokalt, nasjonalt og globalt nivå. Hvis risikovurderingene konkluderer med at det ikke er fare for utvikling til pandemisk fase kan dette innebære en nedskalering av aktivitetsnivået og oppmerksomheten.

Pandemisk fase: Denne inntrer når vi ser en global spredning (til flere WHO regioner) blant mennesker av en ny subtype av influensa.

Overgangsfase: Etter toppen av en pandemisk bølge, ved minsket global risiko vil man kunne redusere tiltak

  

FORENKLET OG PRAKTISK INNDELING AV FASER SOM VIL BLI BENYTTET I DENNE PLAN: 

1.    Før pandemiutbrudd. Tilsvarer begrepene «interpandemisk fase» og «høynet beredskapsfase».

2.    Under pandemiutbrudd.  Tilsvarer begrepet «pandemisk fase».

 

 

REFERANSER:

Smittevernloven med forskrifter                   

Vaksinasjonsveilederen, https://www.fhi.no/sys/sok/?term=vaksinasjonsveilederen# 

Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa

Nasjonale faglige råd for pandemiplanlegging

SSHF: Plan for pandemisk influensa

 

VEDLEGG:

A.   Ansvars- og oppgavematrise

B.   Før pandemiutbrudd

C.   Under pandemiutbrudd

D.   Massevaksinasjon

E.   Tilleggsressurser

F.   Beredskap for å ta imot utskrivningsklare pasienter

 

 

Vedlegg: A

 

Ansvars og oppgavematrise

 

Arbeidsoppgaver	Ansvarlig	Samarbeidspartner(e)
Ansvar for det kommunale smittevernet	Kommuneoverlege	De praktiske oppgavene er delegert til ulike deler av kommunens helsetjeneste, bl.a. smittevernoverlegen
Informasjon, smitteoppsporing, daglig ansvarlig for smittevernet	Smittevernoverlegen	Øvrig kommunal helsetjeneste Fastlegene Infeksjonsmedisiner SSHF
Faglig oppdatering av helsepersonell i kommunens helse- og omsorgstjeneste	Virksomhetsledere i Helse og mestring og Oppvekst	Smittevernlegene i Kristiansand og på SSHF
Undersøkelse og behandling av smittet person	Fastleger Sørlandet Sykehus HF, Kristiansand (SSHF)	Smittevernlegen Fastlege Legevakten Omsorgstjenester
Omsorg for alvorlig syk person	Omsorgstjenester	Smittevernlegen SSHF Fastlegen Frivillige organisasjoner
Varsling, innkalling og møtested for ekstra personell/arbeidsfordeling, endring av vaktplaner	Den kommunale kriseledelsen, arbeidsutvalget for beredskap	Virksomhetsledere i Helse og mestring og Oppvekst
Opprettelse av luftveisklinikk	Legevakta	Helse- og mestring, evt. Oppvekst, kommuneoverlege, kriseledelsen
System for registrering og melding (MSIS)	Kommuneoverlege	Smittevernlegen Fastlegene Legevakten
Vaksinasjon og eventuelt profylaktisk behandling av friske, inkludert eget personale	Kommuneoverlege Smittevernlege	Ledere i Helse og mestring og Oppvekst
Retningslinjer for behandling og innleggelse i sykehus	Kommuneoverlege SSHF
Psykososial omsorg overfor pasienter/pårørende	Helse- og mestringsdirektøren	Kommunalområde Livsmestring Livssynsorganisasjoner og andre frivillige organisasjoner
Geistlige tjenester	Kirkelige org.
Massemottak/frigjøring av plasser i sykehjem	Helse- og mestringsdirektøren	Kommunalsjefer i aktuelle områder
Legemiddelforsyning antipyretika/ antibiotika/profylaktika og vaksiner	Statsforvalteren i Agder	Kommuneoverlegen Apotekene
Kommunelegen/kommunen kan rekvirere Fredsinnsatsgruppe (FIG) fra nærmeste sivilforsvarskrets (JD)	Den kommunale kriseledelse
Avklaring av juridiske spørsmål knyttet til smittevernloven	Kommuneadvokaten
Organisering for massevaksinasjon	Smittevernlege	Vaksinasjonskontoret Familiens hus Fastlegene

 

 

Vedlegg B:

Før pandemiutbrudd

Dette er perioden mellom influensapandemier. I denne perioden vil det oppstå nye subtyper influensavirus i dyrepopulasjoner som iblant kan smitte fra dyr til mennesker, men som først vil ha pandemisk potensiale når det oppstår smitte mellom mennesker.   Når det er påvist en ny subtype av influensa som smitter mellom mennesker, men før WHO og norske helsestyresmakter har definert denne som en pandemi, må vi ha økt årvåkenhet, og risikovurderinger, planer og tiltakskort ajourføres.

 

FREMGANGSMÅTE

Vaksinasjon og informasjon skjer etter vanlige rutiner og retningslinjer.

1.    Beredskapsledelsen skal gjennomgå kommunens beredskapsplaner og ROS-analyser og sørge for at disse blir oppdatert som vanlig etter gjeldende rutiner.

2.    Sørge for at denne planen er samordnet med sykehusets planer.

3.    Arbeidsutvalget og kommuneoverlege(r) skaffer oppdatert oversikt over eksisterende nasjonalt planverk, informasjonsmateriell og lignende.

4.    Fortløpende skolering av helsepersonell, spesielt hygienetiltak for å hindre smittespredning.

 

Hensikt med de ulike smitteverntiltakene, målgruppene for tiltakene og de ulike alternativene man har:

 

Hensikt med tiltakene	Redusere smitteoverføring	Redusere antall Kontakter	Redusere varighet av sykdommen	Redusere antall mottakelige for sykdommen
Målgruppe for tiltakene
De syke	Hygienetiltak Munnbind	Isolering (hjemme)	Antiviral behandling
De mistenkt smittede	Hygienetiltak Munnbind	Karantene	Antiviral behandling
Resten av befolkningen	Hygienetiltak Munnbind	Aktivitetsreduksjon (for eksempel stengning av skoler)		Vaksinering Profylaktisk behandling med antiviralia

 

For øvrig skal en følge de føringer som gis av Statsforvalteren og fra sentrale myndigheter.

 

 

 

 

 

 

Tiltak ved økt fare for utbrudd av pandemisk influensa

 

 

Arbeidsutvalget for krisehåndtering går igjennom følgende punkter:  

• Informasjon om sykdommens profil.
• Planlegge omdisponering av helsepersonell. 
• Få oversikt over og kontakte lokale frivillige organisasjoner, eventuelt offentlige (Sivilforsvaret) som kan hjelpe til med pleie og stell av syke.
• Diskutere legedekning og legevakt ved sykdom, eventuelt inngå avtaler med fastlegene om spesiell beredskap og endret praksisprofil.
• Ta kontakt med SSHF for å forberede samarbeid om bruken av sykehus med hensyn til innleggelses- og utskrivingsrutiner.
• Planlegge endret bruk av sykehjem og hjemmesykepleie. Vurdere muligheter for omdisponering av senger i sykehjem ved utskriving eller fortetting.
• Tiltakskort i plan for HS-beredskap ”evakuering av institusjon”, bør benyttes som utgangspunkt for å øke kapasitet på sykehjem.
• Planlegge slik at helsetjenesten har tilgang til nødvendig utstyr som munnbind, hansker, desinfeksjonsmidler, temperaturmålere mv.
• Forberede informasjonsstrategi i kommunen.
• Forberede organisering av luftveisklinikk for syke i kommunen.
• Forberede regime for massevaksinering i henhold til planverk og etter anvisning fra sentrale myndigheter
• Forberede lokal registreringsenhet for antall syke og døde
• Forberede system for prioritering av medikamenter og beskyttelsesutstyr, etter anvisning fra sentrale myndigheter
• Informasjon til kriseledelsen og til folkevalgte
• Vurdere pressemelding eller pressekonferanse om situasjonen for Kristiansand
• Utarbeide aktuelt infomateriale basert på nasjonalt materiell
• Når situasjonen tilsier at kommunen ikke vil kunne håndtere situasjonen uten ekstern bistand: Avholde møte i beredskapsrådet, spesielt for å avklare samordning mellom sykehus, kommune, sivilforsvar/forsvar/politi og frivillige organisasjoner.

For øvrig skal en følge de føringer som gis av Statsforvalteren og fra sentrale myndigheter.

 

 

 

Vedlegg C:

 

Under pandemien

 

Pandemisk fase:  Denne inntrer når vi ser en global spredning (til flere WHO regioner) blant mennesker av en ny subtype av influensa.

 

FREMGANGSMÅTE:

Avholde nødvendige møter i arbeidsutvalget og i kriseledelsen for at kommunen skal sikre forebygging, diagnostikk, behandling og pleie.

 

Momentliste FØR pandemien har nådd Kristiansand:

• Etablering av kommunens kriseledelse, med tilhørende funksjoner i henhold til planverket
• Opprette lokal registreringsenhet for daglig oppdatering av lokal situasjon (antall syke, behov for tiltak). Enheten skal rapportere til lokal informasjonsansvarlig og til Statsforvalteren.
• Forberede omlegging av sykehjemsdrift og opprettelse av eventuelle alternative pleiesteder.
• Planlegge tiltak etter smittevernloven kapittel 4 og 5 ved allmennfaglig smittsom sykdom (møteforbud, stenging av virksomheter som barnehager, svømmehaller, begrense kommunikasjon).
• Informasjonsansvarlig undersøker og registrerer hvordan informasjonen spres og oppfattes. Justering av informasjonen etter behov.
• Kontinuitetsplanlegging: Det bør gjøres nødvendige avklaringer og kartlegginger for at kommunen skal kunne levere et minimum av nødvendige tjenester for at samfunnet skal fungere, når store deler av arbeidsstyrken er syke eller fraværende som følge av pandemien (F. eks hjemmesykepleie, apotek mv).
• Nøkkelpersoner i kommunen som er aktuelle for å få profylaktiske medikamenter må kartlegges. Arbeid med navnelister for vaksineprioriteringer startes i henhold til anvisninger fra sentrale myndigheter.
• Gjennomføring av massevaksinasjon i henhold til nasjonal prioritet.
• Gjennomføring av aktuelle tiltakskort i øvrig beredskapsplanverk.
• I samarbeid med sykehuset, gjøre nødvendige forberedelser til å håndtere et stort antall døde, dersom sykdommen er av en slik art at svært mange kan dø.

Saksliste NÅR pandemien har nådd Kristiansand:

• Ta i bruk alternative pleiesteder med personell som er friske. 
• Innføre tiltak som nevnt i smittevernloven kapittel 4 og 5.
• Gjennomføre nødvendige tiltak og iverksette utarbeidede planer på tjenestestedene for å opprettholde viktige tjenester

For øvrig skal en følge de føringer som gis av Statsforvalteren og fra sentrale myndigheter.

 

 

 

Vedlegg: D.

 

Massevaksinering

 

Dersom massevaksinering skal iverksettes, vil vi få vaksiner i puljer, som må fordeles i henhold til de prioriteringer som gjelder.

 

Vaksinelevering og oppbevaring:

Oppbevaring i 2-8 graders kjøleskap/lager. Ledig lagerkapasitet på vaksinasjonskontoret brukes først, deretter kjølelager på Kongens senter.

 

Distribusjon og injeksjon av vaksiner lokalt

 

En tar sikte på å bruke samme rutiner for distribusjon og vaksinasjon som ved sesonginfluensaen. Dette innebærer følgende:

1.    Vaksinen gis fra Vaksinasjonskontoret sine lokaler

2.    Et forsterket tilbud på Rådhuskvartalet etableres

3.    Et forsterket tilbud på Tangvall etableres

4.    Et forsterket tilbud på Nodeland etableres

5.    Det inngås avtaler med fastlegene om vaksinering av egne pasienter

6.    Omsorgstjenestene som kan, vaksinerer egne brukere og personale.

7.    Helsetjenester som kan, vaksinerer egne brukere og helsepersonell.

 

I tillegg legger vi opp til følgende:

1.    Helsestasjonene/familiens hus bistår med vaksinering av barn i risikogruppene

2.    Bedriftshelsetjenester bistår med vaksinasjon av ansatte i bedrifter

 

Vaksinasjonskontoret forsterkes til å bistå med eventuell opplæring av vaksinesteder og logistikk av vaksineleveranser.

 

Detaljplanleggingen av disse tilbudene (mobilisering av personale, organisering av lokaler etc.) kan først gjøres når det blir klart at massevaksinering blir gjennomført)

 

Prioritering av vaksiner:

Prioritering av vaksiner gjennomføres i henhold til sentrale føringer, og i henhold til lister utarbeidet lokalt på bakgrunn av de instruksjoner som gis fra statlige myndigheter.

•         Helse- og mestringsdirektøren har ansvaret for å utarbeide slike lister for risikogrupper og helsepersonell

•         Kommunedirektøren/Arbeidsutvalget for krisehåndtering har ansvaret for å koordinere utarbeidelse av slike lister for nøkkelpersonell i kommunen for øvrig.

 

Dokumentasjon

 

Dokumentasjon av at vaksiner er gitt, skal dokumenteres av den enkelte vaksinatør/vaksinasjonssted. Dette gjøres i henhold til de føringer som gitt sentralt, f. eks gjennom SYSVAK.

 

I tillegg bør alle som er vaksinert få kvittering og et vaksinasjonsbevis. Dersom ikke det foreligger føringer fra sentralt hold på dokumentasjon ala et vaksinasjonsbevis, utarbeides det lokalt, f. eks som et visittkort. 

For øvrig skal en følge de føringer som gis av Statsforvalteren og fra sentrale myndigheter.

Vedlegg E:

Tilleggsressurser

Dersom pandemien skulle slå ut opp til 25% av arbeidsstyrken i hele eller deler av kommunen, vil strategien for å håndtere dette være:

Alle tjenestesteder har gjennom kontinuitetsplanlegging lagt en tiltaksplan for å håndtere et stort fravær. De fleste vil med denne kunne håndtere situasjonen.

For de arbeidssteder som likevel ikke klarer å opprettholde et minimum av nødvendige tjenester, er følgende tiltak aktuelle på sektor og kommunenivå.

1. Ta i bruk deltidsreserven som kommunen disponerer. Dette er spesielt aktuelt i Helse og mestring.
2. Ta i bruk overtid.
3. Ta i bruk ledig kapasitet i kommunens stillingsbank.
4. Helsepersonell som arbeider i ikke-pasientrelatert arbeid kan omdisponeres til andre oppgaver. HM-direktøren har ansvaret for å kartlegge dette.
5. Annet personell som kan bistå med andre/nye oppgaver benyttes. F. eks kan en frigjøre personell i noen av tjenestestedene i kultursektoren til andre formål. Kommunedirektøren bistår med å koordinere dette.
6. Samarbeid med frivillige organisasjoner om spesifikke oppgaver. Røde kors, Norsk Folkehjelp og Sanitetsforeninga er allerede i en avtale med Kristiansand kommune om dette. Slikt samarbeid vil bli drøftet og eventuelt initiert via kommunens beredskapsråd.
7. Bistand fra Sivilforsvar og Heimevern kan være aktuelt dersom kommunen er i dyp krise som følge av situasjonen.

 

 

Vedlegg F:

Beredskap for å ta imot utskrivningsklare pasienter fra sykehus

Kommunen har en rimelig beredskap for å øke antallet pasienter vi kan motta fra sykehuset, sammenliknet med en normalsituasjon. Dette omhandler:

1.    Alle sykehjem har beredskap for å ta imot 10% flere pasienter enn normalt. Det gjøres ved å frigjøre legekontorer, møterom, bruke dobbeltrom mv.

2.    De 3 største sykehjemmene har en beredskap for å ta imot 30% flere enn normalt.

3.    I et absolutt verstefallsscenario skal sykehjemmene også kunne ta imot 50% flere enn normalt, men da vil tilbudet bli dramatisk redusert til å være en seng på en sovesal.

4.    Kommunen bør ha opp til 20 sykehussenger i beredskap i tillegg til de ekstrasenger som allerede finnes på sykehjemmene. I tillegg har vi avtale med hjelpemiddelsentralen om å få levert senger og annet nødvendig utstyr raskt fra produsenter, i den grad det er mulig å skaffe fra lager.

5.    Alle sykehjem har nå lager for og kompetanse til å administrere IV-væskebehandling.

6.    Forstøvere og o2-utstyr er kartlagt for alle sykehjem.

7.   Alle sykehjem har ekstra lager av nødvendig smittevernmateriell for å håndtere dråpesmitteisolering av beboerne.