Plan og bygg: Registrering av matrikkelens bygningsdel for Geodata v. 1.1

Hensikt

Formål med prosedyren er å sikre en optimal praksis for registrering av matrikkelen.

 

Gjelder for

Dette dokumentet gjelder alle ansatte som skal registrere matrikkelinformasjon og alle ansatte må følge rutinen. Leder er ansvarlig for at den er etablert og skal informere ansatte om innholdet og invitere til forbedringer.

 

Ansvar for gjennomføring

Arbeidsgiver har ansvaret for gjennomføringen. 

 

Beskrivelse

 

1. Når oppdateres matrikkel

Matrikkelen oppdateres ved vedtak om

  • rammetillatelse
  • igangsettingstillatelse
  • endringstillatelser (underveis i byggesaken)
  • midlertidig brukstillatelse
  • ferdigattest
  • avlyst eller utgått (3-årsfristen)
     

Dette gjelder saker om

  • nye bygg, tilbygg, påbygg og ombygging
  • riving
  • bruksendring
     

Føringsinstruks for matrikkelen gjelder for hvordan og hvilke data som skal registreres. Matrikkelen føres samtidig med at vedtaket fattes. Frist er fem dager etter vedtak. Føringsinstruks for matrikkelen/ Matrikkelinstruksen 

 

 

 

2. Fordeling av saker
 

  • Byggesaksbehandlere som er godkjente matrikkelførere, registrer sine saker i matrikkelen. Kompliserte saker registreres av matrikkelfører på avdelingen for eiendomsskatt og matrikkel.
  • Byggesaksbehandlere som ikke er godkjente matrikkelførere, sender meding via post.matrikkel når vedtak er fattet, om at saken er klar for matrikkelføring.
  • Tiltaket i kartet (omriss, skravur og tiltakspunkt) registreres av matrikkelfører på avdeling for eiendomsskatt og matrikkel. Byggesaksbehandlere som registrerer egne byggesaker i matrikkelen, sender melding via post.matrikkel om at det er klart for registrering av tiltaket i kartet.
  • For å registrere bygningsopplysninger i matrikkelen, må saksbehandler ha gjennomført Kartverkets matrikkelførerkurs og være godkjent matrikkelfører.

 

3. Innlegging av data i matrikkelen

  • Vedtak fra byggesaksbehandlerne, føringsinstruksen for matrikkelen og denne rutinen danner grunnlaget for registreringene som gjøres.
  • Dersom det er behov for nye adresser, bør det innhentes på et tidlig stadium mht. å gi riktig kobling mellom bruksenheter og adresser. Addresseringsansvarlig oppretter nye adresser.
  • Alle bygg og bygningsendringer føres med både rammetillatelse og igangsettingstillatelse, selv om tillatelsene gis under ett. (Det er fordi statens kartverks refusjon for kommunene matrikkelarbeid gis utfra antall rammetillatelser.)
  • Matrikkeldataene benyttes av kommunen direkte til meglerpakker, til beregning av vann- og avløpsgebyr og eiendomsskatt. Avfall Sør m.fl. bruker også dataene for avgiftesberegning. Det er derfor av stor betydning for likebehandlingen av innbyggere/eiere at matrikkelen føres nøyaktig og ensartet. Spesielt viktige fokusområder er:
    • areal ihht. godkjente tegninger
    • arealtyper
    • bygningstyper
    • bruksenheter
    • at matrikkelføringen skjer til riktig tid.
       
  • Kommunen, Folkeregisteret, Tinlysingsmyndigheten, Posten, SSB, Skatteetaten, Brønnøysyndregistrene, nødetater og mange andre sentrale samfunnsaktører benytter matrikkeldata aktivt. Det er svært viktig at matrikkelen registreres med en kvalitet som gjør at koblingene mellom eiendom, adresse, bygninger og buksenheter er korrekt.
  • Matrikkeldata er tilgjengelige for eiere/festere via «min side». Bygningsdataene må ha en kvalitet som gjør det mulig for eiere/festere å forstå hva som er registrert.
  • Det er ulik kvalitet på  matrikkeldataene i de tre tidligere kommunene. Det er et mål å få lik kvalitet i alle deler av den nye kommunen. Husk at det er samme krav til nøyktighet og detaljering på næringsbygg og fritidsboliger som på boligbygg. Areal per bruksenhet og etasje, skal registreres på alle typer bygninger så sant de har måleverdig areal og er inndelt i bruksenheter.
  • Bruksenhetsnummer skal alltid tildeles til boliger og fritidsboliger. Næringsbygg tildeles brukenheter dersom de er adressert, seksjonert eller det av annen grunn kan være nyttig å ha bruksenhet registrert. (eksempel: dobbelgarasje som ligger på eiendomsgrensa og har en garasjedel til hver eiendom, splittes i to bruksenheter). Bruk bruksenhets type A på næringsbygg. Unngå i størst mulig grad «unummererte bruksenheter».
  • Saksnummeret til byggesaken i p360 online, skal føres som referanse. Saksnummerert fra e-byggesak kan også registreres.
  • Kommentarfeltet i matrikkelen brukes for beskjeder eller for å beskrive vurderinger som er gjort ifbm. matrikkelføringen.  Legg inn navn/initialer etter kommentaren.
  • Eksempler: «Bodene i kjelleren inngår ikke i bruksenhetens areal», «bygningstype er endret fra 322 til 311 etter opplysning fra …..». Brukes også for å opplyse om vedtak som ellers ikke føres som bygningsendring. Eksempelvis godkjente verandaer, fasadeendringer, bruksendring fra tilleggsdel til hoveddel og liknende.

 

4. Arealberegning

  • Benytt BYGGAREAL for å beregne/kontrollere arealene i tegningene vedtakene henviser til. Arealopplysningene i søknaden bør ikke brukes uten kontroll.
  • Se føringsingsinstruksen 6.1.8, for arealmåling  av etasjer med skråtak. (Kontrollen foretas ikke for å få «den siste kvadratmeteren» riktig, men for å sjekke at de riktige bygningsdelene er tatt med.)
  • Husk at biloppstillingsplass ikke skal medregens i BRA/BYA ved matrikkelføring.
  • Ved arealbereging av tilbygg/påbygg/ombyggingner, må arelene vurderes opp mot eksisterende areal. Når til-/på-/ombyggingen gis midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest overføres arealet automatisk til hovedbygget. Sjekk at sluttresultatet er korrekt.
  • Måleverdig areal som ikke er innredet, skal medregnes i BRA.
    • BTA= BRA + yttervegg. 
    • BTA kan ev. beregnes som BRA x 1,075 eller 1,08
  • Alternativt areal benyttes for å «merke» deler av bruksarealet som en enklere type areal. Det vanligste eksempelet er garasje som inngår i bolighuset. Garasjearealet føres både som BRA og alternativt areal.

 

5. Bruksenhet bolig

  • Matrikkelloven og plan- og bygningsloven definerer bruksenhet til bolig ulikt.
  • Føringsinstruksen: «Med bolig regnes her en bruksenhet som består av ett eller flere rom, er bygd eller ombygd som helårs privatbolig for en eller flere personer og har egen atkomst til rommet/rommene uten at en må gå gjennom en annen bolig. En leilighet er en bolig med minst ett rom og kjøkken. En hybel er et rom med egen inngang beregnet som bolig for en eller flere personer, som har adgang til vann og toalett uten at det er nødvendig å gå gjennom en annen bolig. Bolig er fellesbegrep for leilighet og hybler.»
  • Dilemmaet med ulik definisjon er drøftet med Kartverket. De anbefaler å registrerer bruksenheter som benyttes som bolig, men ikke regnes som selvstendig boenhet i hht. PBL, men bruksenhetstype I – ikke godkjent bolig.

 

 

6. Kontroll

For å heve kvaliteten på eksisterende data for eiendommen tiltaket ligger på, kontrolleres følgende:

  • adressepunktet ligger innenfor bygningskroppen
  • koblinger mellom eiendom, bygninger og adresser
  • bygningstyper, etasjetyper
  • om alle bygg på eiendommen har bygningspunkt 

 

7. Seksjoneringssaker

Som ledd i behandling av seksjoneringssaker, skal bygningene oppdateres i hht. seksjoneringssaken. Det bør på sikt lages egne rutine.

 

 

Avklarte særtilfeller og presiseringer

Sortert alfabetisk – utfra stikkord

 

Stikkord

Definisjonen

Avklart
med/når

Adresser

Det er tillatt å knytte flere bygg/boliger til en adresse, forutsatt at de har felles inngangsdør. (eks. bygårder med et hus mot gata og ett i gården med felles dør, ringeklokker…) Eksempel 150/1335

Kartverket (v/Finn)
Sept-06

Ansv.søker  -endring

Når ny ansvarlig søker kommer til under byggesaken, føres dette ikke i matrikkelen (bare i sakssystemet)

Kartverket

Areal tilhørende bruksenheten i andre bygg

 

                           

 

Parkerings- og bodareal som ligger i for eksempel naboblokk eller parkeringskjeller med eget bygningsnummer, kan ikke medregnes i bruksenhetsarealet.  Boder og lignende i «fellesareal» som ligger i samme bygning som bruksenheten kan kun regnes med i arealet til hver enkelt bruksenhet dersom vi vet hvilken bruksenhet bodene tilhører. Eksempel 150/570
Se punkt om seksjonering for registrering av bygg der seksjonen består av areal i flere bygg.

Kartverket
(v/Finn) 2006

Arealtyper

  • Areal bolig: Boligareal
  • Areal annet: næringsbygg, hytter/fritidsboliger, frittstående garasjer, uthus, anneks, naust
  • Areal alt.1: Garasjer og utvendige boder integrert i bolig- og fritidsbygninger. NB! Arealet skal også føres i bruksarealet.
  • Areal alt. 2: carport, både frittstående og integrert i bygninger. NB! Åpent areal som ikke skal føres i bruksarealet.


Eksempler: Vanlige utvendige boder av samme standard som bygget for øvrig, registreres som ordinært BRA. Garasje og utvendige boder i tilknytning til garasje, eller utvendige boder av enklere standard (uisolert) enn bygget for øvrig, registreres i BRA + areal alt.
I flerboligbygg der hele areal er ”areal til bolig” registreres eventuell parkeringskjeller som BRA + areal alt.  Hvis flerboligbygget er et kombinert nærings- og boligbygg, og parkeringskjelleren registreres som ”annet areal”, registreres ikke parkeringskjelleren som alt. areal.
- Areal alt. 2: carport, både frittstående og integrert i bygninger. NB! Åpent areal som ikke skal føres i bruksarealet.

Hagestuer/ vinterhager/ glassverandaer
Følg disse prinsippene for arealregistrering:

Ordinær del av BRA:
til helårsbruk som ligger inntil boligbygningen og kan benyttes som oppholdsrom.

BRA + alternativt areal:
Hagestuer/vinterhager/glassverandaer som ligger inntil boligbygningen men ikke med en standard som gjør at det hele året kan benyttes som oppholdsrom.

Ikke arealverdig:
Glassverandaer av enkel standard.

Ifmb omtaksering Juni 2010

Avlyste tiltak

  • endre status på bygningspunktet
  • slett tiltaket i kartet, omriss og evt. tiltakspunkt (Steinar)

Når vi oppdager godkjente bygg som åpenbart ikke er bygd, men godkjent for mer enn tre år siden, vurder om tiltaket skal registreres som avlyst. Sjekk byggesaken!
 

 

BYA – bebygd areal

Ved registrering av bygningsendringer, føres bebygd areal bare dersom vi har opplysninger om bebygd areal for hele bygget.
 

 

Byggverk uten måleverdig areal

Byggverk som ikke har måleverdig areal, men som på grunn av at de er varige, solide eller store, bør gis bygningsnummer. Registreres som andre bygg med bygnignstype, vedtak osv., men med hele arealet på alternativt areal 2.

 

Etasjebenevnelse

Vær nøye med å gi riktig etasjebenevnelse. Ulike etasjetyper har ulik verdi mht eiendomsskatt. Dette gjelder alle typer etasjer. Husk å sjekke om etasjenummerering må endres i forbindelse med tilbygg/påbygg.

Ifmb omtaksering 2010

Forstøtningsmur, fyllinger, vei

Tiltak legges ikke inn i kartet. 

 

”Fremtidig” bruk

Arealer og rom som betegnes som f. eks fremtidige bad, innredning av loft, regnes med i arealberegningen og antall rom.

 

Garasjer, anneks

  • Garasjer og lignende som ikke er knyttet til bolig, skal ikke ha bygningstype 181.  Velg bygningstype utfra om garasjen/boden betjener skole-, helse-, eller andre næringsbygg.  Velg næringsgruppe utfra samme prinsipp
  • Garasjer med bolig skal ha næringsgruppe X. Hele arealet føres som ”areal til bolig”. (unntak ved stort garasjeanlegg med svært liten boligdel.) Husk alternativt areal.
  • Garasje med bolig der garasjedelen er størst, gis type 181.  Garasje med bolig der boligdelen er størst gis type 111.
  • Husk å føre bruksenhet til bolig på garasjen, uansett størrelse, så sant det er en egen bruksenhet
  • Anneks er et frittliggende bygg beregnet for overnatting, men ingen selvstendig boenhet.  Derfor; bygningstype 181 (evt. 182) areal til annet enn bolig, næringsgruppe Y. Det skal ikke legges inn bruksenhet med areal og rom.

 

Kartverket -mai.06

 

 

 

 

 

Kartverket des.09

Garasjerekker over flere eiendommer

Garasjerekker skal ha ett bygningsnummer.  Når ei garasjerekke strekker seg over flere eiendommer, bør det opprettes like mange bruksenheter (nummererte type A) for å oppnå knytting mellom eiendommene og bygningen.  Eksempel 13/1051.

Kartverket - okt.09

Hagestue,

glassveranda o.l

Se «arealtyper»

Vær oppmerksom på at «innglassing» av blokker de siste årene blir utført med høy standard. Glassverandaer på blokker ble tidligere ikke arealberegnet fordi de hadde enkel standard. Nye glassverandaer bør vurderes om de skal registres som BRA + alternativt areal eller ordinært BRA.

 

Hytter

Næringsgruppe Y. Areal på ”annet enn bolig”.  MEN det skal føres bruksenhetsnummer med type lokale F.

  • Hytter skal ha adresse.
  • Vurder om noe av bygningen skal føres som alternativt areal
  • Utleiehytter: vær nøye med valg av bygningstype og næringsgruppe. –Vær obs når reguleringsformålet er ”næring”.

Kartverket-mai.06

Igangsettelse

Ett bygg som det er gitt delvis tillatelse til igangsetting for, føres som igangsatt. Tillatt start av grunnarbeidet regnes som igangsettelse.

Byggesaks-avd.

Næringsbygg – bruksenhets-nummer

Registrer nummerert bruksenhet type ”A” når et næringsbygg har adresse.  Ser bygget ut til å være varig inndelt i flere bruksenheter og eventuelt adresser, opprettes det riktige antallet bruksenheter. I næringsbygg som skal seksjoneres, legger vi alltid inn bruksenheter.

NB! Husk at tilbygg/påbygg til næringsbygg som har nummererte bruksenheter og evt. seksjoner, må knyttes til bruksenheten tilbygget/påbygget skal inngå i! 

Ifmb omtaksering 2010

Midlertidige bygg

Vi registrerer midlertidige bygg i matrikkelen når det er vanntilkobling

Internt
Juni 06

Omnummerering av bruksenheter

Husk å bruke ”endre” i stedet for å slette og opprette ny bruksenhet når bolignummer eller adresse skal endres. –Dette for å opprettholde knytting mellom beboer og bruksenhet.

Eksempel 1:
Vi har en enebolig m/hybel, der Per bor i hovedleiligheten H0101 og Kari bor i hybelen H0102.  Vi får beskjed om at hybelen ligger i underetasjen, og vi vil derfor endre bolignummeret på hybelen fra H0102 til U0101.  

Vi endrer navnet på bruksenheten ved å gå inn på bygningen, markerer bruksenheten H0102, velger ”endre” og velger U0101.  Vi må ikke slette H0102 og opprette U0101, for da mistes koblingen mellom beboer og boligen i Folkeregisteret.  Ved å bruke ”endre” følger beboerne automatisk med til den nye bruksenheten.

perkari.JPG

 

Eksempel 2:

To adresser skal byttes om, 4A skal bli til 4B og motsatt.  Her må vi også bruke omadresser-funksjonen for å beholde koblingen i Folkeregisteret mellom adresse og beboer.  Vi kan ikke starte med å omadressere adressen 4A til 4B, for adressen finnes i fra før.  Vi må først endre til en fiktiv adresse. Gjør for eksempel følgende: Endre 4B til 4C, endre 4A til 4B og til slutt endre 4C til 4A. Da har vi gått veien via den fiktive adressen 4C, som bare ligger i matrikkelen de sekundene denne jobben tar. 

I dette tilfellet er det ikke nødvendig å gjøre noe med bruksenhetsnumrene ettersom begge heter H0101.  I noen tilfeller er det nødvendig å ta hensyn til endring både av adresser og bruksenhetsnummer. 

4a4b.JPG

 

Opphevet vedtak som avløses av nytt vedtak (tilnærmet likelydende)

Fylkesmannen har opphevet vedtak om rammetillatelse. (Igangsettingstillatelse og midlertidig brukstillatelse er også gitt)

Ingen endring av arealer ift opprinnelig rammetillatelse.

Kommunen behandler saken på nytt – ny lovanvendelse; og vi får et nytt vedtak om rammetillatelse.

Vi lager en ny bygningsendring med kommentar om oppheving og legger inn ny dato for (ny) rammetillatelse. Vi beholder den gamle bygningsendringen for historikkens del, og fordi den forrige bygningsendringen inneholder de aktuelle arealene.

Kommentar og henvisning til hverandre på bygningsendringene.

Sak 201303647, 150/1567, BID 168269641, Østre strandgate 40

 

Internt mars 2015

Ombygging

Ombygging føres i matrikkelen på samme måte som tilbygg/påbygg, dvs med løpenummer. Registrering gjøres fra og med rammetillatelse. 

Byggesaksavd. benytter noen ganger betegnelsen ”ombygging” der matrikkelinstruksen tilsier ”ny bygning”.  Ved riving ned til grunnmuren, matrikkelføres bygget som «ny bygning».
 

 

 

Pumpestasjon

Husk å velge riktig type pumpestasjon. Se i søknaden hvis vedtaket ikke er eksakt nok.

Pumpestasjon for kloakk – byggtype 214 – næringsgruppe E

Pumpestasjon for vann –byggtype 216 – næringsgruppe E

 

 

Praktikantdel

Der matrikkelloven krever registrert egen bruksenhet til bolig og PBL kaller det del av bolig, registrerer vi bruksenheten som «Ikke godkjent bolig», bruksenhetstype I.

Et bolighus med en «hovedleilighet» og en «praktikantdel» skal ha bygningstype 111, enebolig.

 

Riving

Når et bygg skal rives, endrer vi status på bygget.  Alt som gjelder fjerning av bygg i kartet, leveres avdeling for geografisk informasjon

Når et nytt bygg er godkjent igangsatt helt eller delvis over et bygg som skal rives, endrer vi til ”revet” i matrikkelen.

Når riving behandles som egen sak, settes i tillegg saksnummeret under referanse.

Husk å slette pekeren til adresse på bygg som rives. Adressen skal ofte brukes på nytt bygg, og da må ikke adressen være ”oppbrukt” på revet bygg. Slett først koblingen til adresse på bruksenheten, riv deretter bygget. Eventuelt slett bruksenheten på bygget som skal rives, der matrikkelen ikke godtar at adressekobling mangler.

Internt

Rom - antall

Antall rom er en viktig opplysning i matrikkelen, fordi dette er vesentlig spørsmål i forbindelse med omsetning.  Byggesaksbehandlerne må ta stilling til antall rom.

For føring av antall rom ved bygningsendring:

  • Hvis byggesaken har opplysninger om antall rom i hovedbygget, og dette mangler i matrikkelen, oppdateres hovedbygget.
  • Registrer antall rom på bygningsendringen når hovedbygget har opplysninger om antall rom. Da blir summen riktig ved ferdigmelding.
  • Registrer ikke antall rom på bygningsendringen hvis ikke det totale antall rom er kjent.

 

 

Seksjonering

  • Når seksjoneringssaken viser at seksjonen både består av hoveddelen(boligen) og tilleggsdeler(boder/parkering) andre steder i bygget, føres bruksenheten med det totale arealet.
  • Hvis seksjonen har boder eller parkering i et annet bygg, må det opprettes bruksenheter (type A) for å koble boder/parkering til riktig seksjon.

 

Sjøboder - Flekkerøya

Når Byggesaksavd. fatter vedtak om dispensasjon for bruk av sjøbod til kombinert sjøbod/overnatting, gjør vi følgende registreringer i matrikkelen:

  • Fører saksnummer under «referanse»
  • I kommentarfeltet i matrikkelen føres: «dispensasjon for kombinert bruk»
  • Bygningstype endres ikke. Hvis bruksenhetsnummer registreres, må den gis bruksenhetstype A (ikke F -fritidsbolig).
     

Gis det avslag på dispensasjonssøknaden, føres matrikkelen slik:

  • Saksnummer under «referanse»
  • I kommentarfeltet i matrikkelen føres «avslag på dispensasjonssøknad»
  • Kontroller de øvrige data, som at bygningstype er 183

06.09.2012 Internt

 

Revidert 
10.10.2012
Etter avtale med BHA.

 

Rev. sept. 2013

Terrasser,  svømmebasseng, drivhus, enkel glassveranda

Bør legges inn i kartet som eget tiltak og dannes flate.  Det opprettes ikke bygningspunkt (eller løpenummer).

 

Når det søkes om carport, men tegningene viser vegger på tre sider og fundament, regnes bygget som garasje.  Grillbu eller hagestue med minimum tre vegger og fundament regnes også som bygning og gis bygningspunkt.

 

Terrasser på nye hus legges normalt ikke i kartet (må i tilfelle registreres som egen flate og snapping og klipping…)

 

 

Tilbygg/påbygg/

ombygging

Ved rammetillatelse endres bygningstypen til hva bygget er godkjent som i ”tilbygg/påbygg-saken”.  Husk å føre

”+ og – arealer” for nye og eksisterende bruksenheter i hht matrikkelinstruksen. Eksempel 150/1697

 

 

Trafo

Trafo gis bygningsnummer selv om den ikke har måleverdig areal. Arealet, der bygningen er lavere enn 1.90, føres på areal alt. 2.

 

 

Definisjoner

  • Matrikkelen er Norges offisielle eiendomsregister. Registeret inneholder informasjon om eiendomsgrenser, areal, bygninger, boliger og adresser. Se mer om definisjon for matrikkel her

 

Vedlegg og referanser