5.1 Urinveisinfeksjoner v. 1.1

MÅL/ HENSIKT 

Forebygge helsetjenesteassosierte urinveisinfeksjoner hos beboere. 

GJELDER FOR  

I Kristiansand kommune gjelder infeksjonskontrollprogrammet (IKP) for sykehjem og døgnopphold på helseinstitusjoner.

Boliger og institusjoner kan gjerne bruke rutiner fra IKP om det er naturlig i driften, selv om de ikke rent juridisk er forpliktet til å følge disse i sin helhet. Mange av rutinene gjelder for kommunens helsetjenester generelt for at krav til forsvarlighet skal være oppfylt.

Basale rutiner skal beskytte både helsepersonellet mot smitte og forebygge smitte til og mellom pasienter.

ANSVAR 

  • Ledelsen skal påse at det finnes tilstrekkelig kompetanse slik at urinveisinfeksjoner forebygges så langt som mulig.  
  • Sykehjemlegen skal følge opp beboere som er spesielt utsatt for urinveisinfeksjoner.    

BESKRIVELSE 

Aktuelle tiltak som kan forebygge urinveisinfeksjoner 

Væskebalanse 

Rikelig drikke, dvs. 1-1,5 liter pr dag, har stor betydning for å få god gjennomstrømming av urinveiene og hindre oppvekst av bakterier. 

Bleiebruk 

  • Vær bevisst hvilken type bleie som brukes.  
  • Bleier skal tas på forfra, og tas av bakfra. 
  • Kontroller og skift bleie jevnlig. 
  • Rengjør huden jevnlig. 
  • Ved bruk av uridom, bør bleie vurderes som et avlastningstiltak deler av døgnet. 

Intimstell 

  • Utføres daglig.
  • Utføres med teknikk slik at tarmbakterier ikke kommer i kontakt med urinrørsåpning.

Blæretømming 

  • Tilstreb å tømme blæren best mulig (bruk tid, massasje, rennende vann, menn kan oppnå bedre blæretømming ved å sitte etc.). 
  • Bruk faste toalettider. 
  • Unngå bekken når det er mulig. 

Bruk av C-vitamin og Tranebær 

Det finnes ingen entydig dokumentasjon som tilsier at dette har effekt. 

Bruk av Urinkateter 

Ved bruk av ulike typer urinkateter øker risikoen for UVI, og dette kalles ofte for kateterassosierte UVI. Permanent urinkateter gir en ekstra risiko for urinveisinfeksjon. Dette gjelder både permanent blærekateter og suprapubiskateter. Slike kateter skal derfor alltid fjernes når det ikke lenger kan begrunnes medisinsk. Intermitterende kateterisering foretrekkes som alternativ dersom det etter en totalvurdering vurderes som et hensiktsmessig tiltak. Ren intermitterende kateterisering (RIK) kan vanligvis foretrekkes framfor steril intermitterende kateterisering (SIK). 

Beslutning om kateterisering skal alltid tas av lege. 

At prosedyrer for innleggelse og stell av kateter følges, er svært viktig for å forebygge infeksjoner. Sykepleiere og andre som skal kateterisere, skal ha kunnskaper om prosedyre og teknikk, valg av størrelse og type kateter, samt ha kunnskap om urinveienes anatomi og fysiologi, for å kunne kateterisere på en forsvarlig måte. 

Behandling av urinveisinfeksjon 

Bakterier i urin uten symptomer skal vanligvis ikke behandles med antibiotika. 

Det er opp til legen å vurdere hvorvidt behandling med antibiotika kan iverksettes uten at lege er tilstede. Dette kan eventuelt nedfelles av institusjonslegen som egen prosedyre. 

HENVISNINGER 

  1. Rettleiar til Forskrift om smittevern i helsetenesta: Smittevern 15, 2006 
  2. Elstrøm: Smittevern i helseinstitusjoner, Gyldendal Oslo 2002 
  3. Forebygging av kateterassosierte urinveisinfeksjoner: Nasjonal veileder FHI