5.2 Hud og sårinfeksjoner v. 1.1

MÅL/ HENSIKT

Forebygge og begrense infeksjoner i hud og sår hos beboere i kommunale helseinstitusjoner.

GJELDER FOR

I Kristiansand kommune gjelder infeksjonskontrollprogrammet (IKP) for sykehjemmene i kommunen.

Boliger og institusjoner kan gjerne bruke rutiner fra IKP om det er naturlig i driften, selv om de ikke rent juridisk er forpliktet til å følge disse i sin helhet. Mange av rutinene gjelder for kommunens helsetjenester generelt for at krav til forsvarlighet skal være oppfylt.

Basale rutiner skal beskytte både helsepersonellet mot smitte og forebygge smitte til og mellom pasienter.

DEFINISJON

Hudinfeksjon: Kjennetegnes av symptomer på huden som rødhet, varme, smerte og hevelse, som følge av kolonisering med bakterier.
Sårinfeksjon: Puss og sekret fra sårhule/overflate, men også symptomer som ved hudinfeksjon.

ANSVAR

  • Ledelsen har ansvar for at ansatte har kompetanse om forebygging av sår og om sårbehandling slik at smitte unngås, og at infeksjoner behandles effektivt og skånsomt.
  • Legen har det medisinske ansvaret for all sårbehandling.
  • Ansatte skal følge anerkjente prinsipper for å forebygge og behandle hud/sårinfeksjon.

Forebygging   

Trykkavlastning

  • Utsatte steder som sete, hæler, sacrum og andre områder med beinframspring bør trykkavlastes ved hyppig snuing eller leieforandring og bruk av madrass med dokumentert trykkavlastende effekt.
  • Huden observeres med tanke på rødhet, trykkmerker og blemmedannelse, evt. blå, lilla og svart misfarging. Disse er tidlige tegn på trykksår i utvikling.
  • Nøye rengjøring av hud for urin og eller fæces.
  • Bruk gode hudpleieprodukter for å holde huden på trykkstedet myk og elastisk. NB! Ikke massasje rundt benfremspring og ikke bruk av gummiring.
  • Beskytt evt. blemmer for å forhindre punktering.
  • Observasjoner og registreringer.

Ødembehandling

  • Legger og ankler heves under hvile ved å justere sengen eller bruk av fothviler / skammel, bena skal helst ligge over hjertenivå.
  • Beboere som har tendens til ødemer bør bruke kompresjonsstrømper/kompresjonsbind når de går eller sitter oppe, i samråd med lege. Dårlig arteriell blodforsyning kan være kontraindikasjon for bruk av kompresjon, dette bør vurderes av lege. Pulsstatus eller ankel- arm–indeks-måling skal helst være gjennomført.
  • Ødemer som skyldes hjertesvikt eller nyresvikt kan behandles med diuretika, vanndrivende. Diuretikabehandling ved ødemer forårsaket av inaktivitet eller venestase har liten hensikt.

Ernæring

  • Adekvat ernæring er en betingelse for å unngå sår og for å oppnå sårtilheling.
  • Økende sårstørrelse eller manglende tilheling av såret kan i noen tilfeller settes i sammenheng med dårlig ernæring (proteinmangel).

Risikofaktorer

Sengeleie, immobilisering, sirkulasjonsforstyrrelse, redusert immunforsvar, sykdom, dårlig ernæring, dårlig personlig hygiene, nyopererte pasienter og kontakt med andre beboere med infeksjon.

En må særlig være oppmerksom på anemi, hypoproteinemi og sinkmangel. Ernæringsstatus bør være grundig kartlagt og tiltak skal være tilpasset hver enkelt bebeoer i samråd med lege og i tråd med anbefalinger fra ernæringsfysiolog. Anemi eller sinkmangel må behandles spesifikt.

 

Prøvetaking

  • Prøve skal kun tas på klare indikasjoner (infeksjon) og før evt. antibiotikabehandling.
  • Sekret og puss må skylles vekk med temperert steril væske før prøven tas.
  • Følg rutinen i Sykepleiehåndboken
     

Prinsipper for god sårbehandling

Skriftlig sårprosedyre: anbefales utarbeidet for alle sår som krever stell. Prosedyren bør inneholde:

  • informasjon om sårtype, og behandlingsprinsipper (f. eks. skal såret behandles sterilt/rent?)
  • beskrivelse av utstyr
  • tidspunkt og frekvens for sårstell
  • hvem som skal stelle såret, hvem som har ansvar for sårbehandlingen.
  • detaljert beskrivelse av framgangsmåte for sårstellet

 Andre råd​

  • Håndhygiene utføres alltid før og etter sårstell.
  • Det bør brukes stellefrakk og hansker ved sårstell (barriereprinsipp).

Aktuelle sykepleieprosedyrer:

HENVISNINGER

  1. Generelt om sår - ulike sårtyper (samleside) 
  2. Andersen: Håndbok i Hygiene og smittevern for sykehjem og andre langtidsinstitusjoner, Ullevål universitetssykehus 2006