6.3 ESBL
6.3 ESBL v. 1.1

DEFINISJON

ESBL er en forkortelse for extended spectrum betalactamase. Dette er en resistensmekanisme som kan overføres mellom bakterier, også mellom bakterier av ulik art. Forkortelsen ESBL er dermed ikke en spesiell bakterie, men en betegnelse på resistensmekanismer som kan sitte på flere typer bakterier. I praksis betyr det at bakteriene har resistensmekanismer som hemmer effekten av de vanligste typene av antibiotika. Infeksjoner med ESBL kan dermed være vanskelige å behandle.

BESKRIVELSE

Smitte skjer ved direkte eller indirekte kontaktsmitte og gjennom fekal-oral kontakt. I helseinstitusjoner spres bakteriene fra pasient til pasient vanligvis via helsepersonells hender, på grunn av mangelfull håndhygiene, eller gjennom dårlig rengjort utstyr og felles kontaktpunkter.

Men kan være bærer av ESBL uten å ha symptomer. ESBL produseres av visse gramnegative tarmbakterier, og bærerskap i tarmflora antas å være kronisk.

Smitteverntiltak

Konsekvent gjennomføring av grunnleggende smittevernrutiner i helsetjenesten er viktig for alt smitteforebyggende arbeid i helseinstitusjoner. I tillegg til god opplæring av helsepersonell er det spesielt viktig med nøye opplæring av pasienter og pårørende for å hindre spredning av tarmmikrober, inkl. resistente bakterier.

Ellers gjelder følgende anbefalinger:

  • Beboeren plasseres fortrinnsvis i enerom med eget bad og toalett.
  • Beboeren kan bevege seg fritt på avdelingen.
  • Stell og toalettbesøk bør kun foregå på beboerens eget rom og bad/toalett.
  • Beboeren utfører håndhygiene hyppig, særlig etter toalettbesøk og før måltider.
  • Beboeren skal ikke ha på seg klær som er kontaminert med urin/avføring, og bør ha rene bandasjer/inkontinensmateriell.
  • Beboeren bør ikke benytte seg av buffet eller annen selvbetjent matservering.
  • Besøkende behøver ikke bruke beskyttelsesutstyr, men bør utføre håndhygiene før rommet forlates.
  • Rengjøring av rommet og håndtering av tekstiler på rommet gjøres i tråd med institusjonens egne retningslinjer for kontaktsmitteisolering.
  • Rommet rengjøres daglig, og det bør legges ekstra vekt på rengjøring av toalett og kontaktpunkter.
  • Brukte tekstiler håndteres som smittetøy.

 

Sårbare beboere

Det kan være vanskelig å gjennomføre enkelte anbefalte smitteverntiltak rundt sårbare beboere, f.eks. når personen har demens. Det anbefales at tiltakene tilpasses slik at de er gjennomførbare, selv om dette kan redusere effekten av tiltaket. Man kan forsøke å kompensere ved f.eks. hyppigere skift av bleier, tettere oppfølging av beboerens håndhygiene og økt tilsyn, særlig rundt måltider.

Tilpassing av tiltak

Tilpassing av smitteverntiltak utover overstående kan vurderes for følgende beboere:

  • Ved ESBL som ikke er av typen Carba
  • Når beboeren ikke har diare eller ukontrollbar sekresjon

 

Ved tilpasning av tiltak skal personalet følge basale smittevernrutiner, samt ta hensyn til følgende:

  • Pasienten plasseres fortrinnsvis i enerom med eget bad/toalett.
  • Pasienten bør kun benytte eget/dedikert toalett.
  • Pasienten kan bevege seg fritt på avdelingen dersom risikoen for spredning kan kontrolleres.
  • Pasienten utfører håndhygiene før han eller hun forlater rommet og etter toalettbesøk.
  • Pasienten bør ikke benytte seg av buffet/selvbetjent matservering.
     

Undersøkelse/screening av pasienter og ansatte

Rutineundersøkelser av personell gjennomføres vanligvis ikke. Det anbefales ingen spesielle tiltak eller restriksjoner for helsepersonell som er bærere av multiresistente gramnegative stavbakterier eller ESBL-holdige bakterier utover basale rutiner.

Beboere og pasienter som har symptomer og tegn på infeksjon, skal undersøkes på vanlig måte, inkludert med mikrobiologiske prøver, på bakgrunn av kliniske symptomer og indikasjoner.

Kontrollprøver for bærerskap av beboere og pasienter som tidligere har fått påvist ESBL,anbefales ikke

HENSVISNINGER

  1. Smittevernveilederens kapittel om ESBL
  2. https://www.fhi.no/sm/smittevern-i-helsetjenesten/tiltak/esbl-holdige-gramnegative-stavbakte/