6.6 Vancomycinresistente enterokokker (VRE) v. 1.1

MÅL/ HENSIKT

Forebygge spredning av vankomycin resistente enterkokker (VRE)

GJELDER FOR

I Kristiansand kommune gjelder infeksjonskontrollprogrammet (IKP) for sykehjemmene i kommunen.

Boliger og institusjoner kan gjerne bruke rutiner fra IKP om det er naturlig i driften, selv om de ikke rent juridisk er forpliktet til å følge disse i sin helhet. Mange av rutinene gjelder for kommunens helsetjenester generelt for at krav til forsvarlighet skal være oppfylt.

Basale rutiner skal beskytte både helsepersonellet mot smitte og forebygge smitte til og mellom pasienter.

BESKRIVELSE

VRE står for vankomycinresistente enterokokker. Enterokokker er en gruppe bakterier som normalt finnes i tarmen hos mennesker og dyr. De vanligste artene i slekten Enterococcus er E. faecalis og E. faecium.

Enterokokker kan i stor grad være resistente mot ulike typer antibiotika. Samtidig resistens mot vankomycin og andre typer antibiotika gir en betydelig redusert mulighet for effektiv behandling av infeksjon.

Det er normalt å være bærer av enterokokker i tarmen. Bærerskap kan være langvarig og det er i dag ikke mulig å fjerne bakteriene fra tarmen med behandling. Enterokokker forårsaker imidlertid sjelden sykdom. Dersom infeksjon oppstår, skjer det først og fremst i urinveiene. Enda sjeldnere kan bakteriene gi alvorlig infeksjon, eksempelvis sepsis. Pasienter med betydelig svekket infeksjonsforsvar er mest utsatte for å få alvorlig enterokokkinfeksjon. At enterokokkene har blitt resistente mot vankomycin betyr ikke nødvendigvis at de er mer sykdomsfremkallende enn andre enterokokker.

Prøvetaking for VRE i sykehjem - Screening ved innleggelse

På sykehjem bør nye beboere undersøkes for VRE dersom de fyller screeningskriteriene ovenfor og VRE-status er ukjent.

Smitteoppsporing ved uventet funn av VRE

  • Vurdering av behov for smitteoppsporing gjøres i samråd med kommunens smittevernoverlege. 

Kontrollprøver

Som hovedregel er det ikke nødvendig å ta kontrollprøver av en person som har fått påvist VRE. En eller flere negative kontrollprøver utelukker ikke kolonisering, og personen må anses å være kronisk kolonisert.

Smitteverntiltak

  1. I helsetjenester utenfor sykehus og sykehjem forebygges spredning av VRE gjennom å etterleve basale smittevernrutiner.
  2. VRE-positive beboere skal ha enerom med eget toalett. Det er ingen restriksjoner på beboerens bevegelser, samvær, aktivitet og besøk. Smittespredning forebygges med nøye opplæring i og etterlevelse av basale smittevernrutiner.
  3. Beboere og besøkende instrueres i grundig håndhygiene.
  4. Det bør utføres hyppig renhold på rom som brukes av VRE-positive beboere. Det er spesielt viktig med hyppig renhold og desinfeksjon av seng, nattbord og annet inventar og utstyr i beboerens nærhet, samt bad og toalett.
  5. Infeksjon med VRE, eller diaré, enterostomi, eller sår med mye sekresjon hos VRE-bærere, øker risikoen for smittespredning. I enkelte slike tilfeller kan det derfor være nødvendig med modifiserte smitteverntiltak. Kontakt smittevernpersonell for veiledning.

HENVISNINGER

  1. Smittevernbokas kapittel om Vancomycinresistente enterokokker (VRE) 
  2. FHI: Håndtering av vankomycinresistente enterokokker (VRE) ved norske sykehus og sykehjem