MÅL/HENSIKT
Adekvat behandling av tilfeller og forebygging av utbrudd av skabb i sykehjem og langtidsinstitusjoner
GJELDER FOR
I Kristiansand kommune gjelder infeksjonskontrollprogrammet for alle omsorgssentrene, Valhalla helsesenter (korttidsplasser og ØHD), døgnopphold på Kløvertun rehabiliteringssenter, Legevakten og Lillebølgen.
Andre helsetjenester i kommunen er ikke rent juridisk forpliktet til å følge rutinene i sin helhet, men mange av rutinene gjelder for kommunens helsetjenester generelt for at krav til forsvarlighet skal være oppfylt.
Basale rutiner skal beskytte både helsepersonellet mot smitte og forebygge smitte til og mellom pasienter. Slike rutiner er utarbeidet for arbeid i helseinstitusjoner, men har også gyldighet i resten av helsetjenesten.
ANSVAR
Ledelsen skal påse at det finnes tilstrekkelig kompetanse og rutiner slik at skabb forebygges så langt som mulig.
De ansatte skal skaffe seg kunnskap om skabb, smittemåte og bruke gjeldene rutiner.
BESKRIVELSE
Skabb er et hudutslett som skyldes infestasjon av skabbmidd.
Skabb (Sarcoptes scabiei er en midd som graver overflatiske skabbganger i huden der den legger egg. Larvene klekkes fra egg etter 3-4 døgn og utvikles til voksne midd i løpet av 10-17 dager. Ved skabbinfeksjon produseres store mengder midd og infeksjonen er svært smittsom. Spesielt ved skorpeskabb da denne varianten er den som hyppigst forårsaker skabbutbrudd på sykehjem og langtidsinstitusjoner.
Smittemåte
Ved direkte hudkontakt, seksuell omgang og i noen tilfeller indirekte kontaktsmitte gjennom sengetøy, tøy og håndklær
Symptomer
- Sterk kløe, oftest på natt
- Små nupper og blemmer i huden, først hender, fingre, albuer, midje.
- Skorpeskabb: Spesielt hos sykehjemspasienter, sees ved betydelig avskalling på større hudoverflater
- Skorpeskabb gir vanlig skabb hos andre som smittes
Diagnose
- Hudoverflaten og aktuelle lokalisasjoner må inspiseres ved bruk av dermatoskop/lupe og godt lys for å finne skabbganger.
- En sikker diagnose kan stilles ved mikroskopisk påvisning av skabbmidd eller egg fra hudskrap fra mistenkt skabbgang.
Behandling
- Førstevalget er permetrin 5 % krem (Nix®) som påføres og smøres på tørr hud.
- Hudoverflaten unntatt ansikt og hodebunn behandles
- Man bør dusje etter minst 12 timer og gjenta behandlingen
- Det anbefales å gjenta behandlingen en gang etter en uke.
- Ved behandlingssvikt hos voksne anbefales behandling med stromectol (Ivermectin®) 200 mg/kg kroppsvekt som engangsdose, og som gjentas etter 2 uker
- For vellykket behandling er det viktig at sengetøy, klær og håndklær vaskes på 60 °C eller oppbevares uten hudkontakt i tre døgn i romtemperatur, helst innpakket i plastposer.
Tiltak ved mistanke eller bekreftet utbrudd av skabb i sykehjem eller langtidsinstitusjoner
- Pasient isoleres etter kontaktsmitteregime inntil de er fri for levende skabbmidd – se prosedyre for kontaktsmitte
- Starte behandling på de som er smittet
- Basale smittevern rutiner, spesielt håndhygiene
- Vurdere smitterisiko hos andre pasienter og personalet basert på smittemåte og hudkontakt for overføring av smitte.
- Isoleres mens behandling pågår, inntil 8 timer etter siste påføring av skabbmiddel.
- Tøy håndteres som smittetøy, klær vaskes på minimum 60 °C. Eventuelt kan klær pakkes inn i 3-5 døgn da midden dør etter 2-3 dager i tørt miljø ved romtemperatur.
- Anbefales å ikke bruke sko på 3 dager
- Madrass vaskes over
Tiltak ved skorpeskabb i sykehjem eller langtidsinstitusjon
- Også her skal ovenfor nevnte tiltak for vanlig skabb gjennomføres
- Beboer med skorpeskabb må behandling iverksettes raskt
- Beboer isoleres med kontaktsmitte, hvis mulig kan beboer flyttes til nytt rom fram til sanering er avsluttet
- Dersom det er påvist eller mistanke om flere tilfeller av skabb bør andre beboere og ansatte undersøkes for skorpeskabb.
- Vurdere å stenge avdelingen til utbrudd er under kontroll
- Gjenstander på rom til beboer skal i karantene, pakkes inn i plast og holdes ved romtemperatur i en uke
- Rommet og kontaktpunkter må rengjøres daglig med såpe og vann
- Dersom personalet og evt pårørende har symptomer skal også husstanden behandles
MELDING – VARSLINGSPLIKT
Utbrudd og enkelttilfeller er ikke meldingspliktig til MSIS. Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser ved utbrudd, se Varsling av smittsomme sykdommer.
HENVISNING
FHI - Skadedyrveileder Skabb
Håndbok i hygiene og smittevern, Bjørg Marit Andersen