Mål/hensikt:

Yte nødvendig helsehjelp til personer som opplever kriser, ulykker og ekstraordinære belastninger når ordinære ressurser ikke er tilstrekkelig

Ansvar:

• Legevakta har ansvar for å ta imot henvendelser fra publikum ved behov for psykososial støtte. Legevakta skal når det er påkrevd varsle psykososialt kriseteam.
• Kommunalsjef Livsmestring har ansvar for at psykososialt kriseteam er etablert og bemannet med kompetent personell.
• Psykososialt kriseteam kan aktiveres av kommunalsjef Livsmestring eller dennes stedfortreder, direktør for Helse og mestring, kommuneoverlege eller legevakta.
• Barnevernvakta og andre aktuelle ressurser i Oppvekst, skal som hovedregel inngå i oppfølgingen når barn under 18 år er involvert.

Hvordan:

Mottak av henvendelser:

• Legevakta er mottak for henvendelser fra publikum og andre om behov for psykososial oppfølging ved ulykker og kriser. Så langt det er mulig, gir ordinære tjenester oppfølging når det er behov for det.
• I noen ulykker og kriser kan det være behov for at legevakta aktiverer psykososialt kriseteam når:
  • hendelsen krever koordinering av ressurser,
  • mange er berørt og trenger oppfølging samtidig,
  • oppfølgingsbehovet er stort, eller
  • det er behov for oppfølging raskt utenfor kontortid. (ved hendelser på natt, skal det alltid vurderes om det er forsvarlig å avvente til kl. 0800)

Varsling av psykososialt kriseteam

• Dersom legevakta vurderer at det er behov for psykososialt kriseteam, kontakter legevakta:

• Varslingstelefon for psykososialt kriseteam: 481 50 669  (Intern telefonkø, skal ikke deles). Varslingstelefonen er bemannet av ledere eller koordinator med fullmakt til å kalle inn kriseteam.
• Dersom det er feil på varslingstelefonen, varsles følgende i denne rekkefølgen:

1. Kommunalsjef Livsmestring eller dennes stedfortreder
2. Beredskapskoordinator for beredskap i Helse og mestring
3. Direktør for Helse og mestring.

• Ved varsling av psykososialt kriseteam, drøftes situasjonen og behovet for å kalle ut kriseteam. Følgende inngår i varsling:
  • Informer om situasjonen
  • Avklar følgende:
  1. Skal psykososialt kriseteam kalles ut, eller skal andre ordinære ressurser skal følge opp, f. eks oppfølgingsteam, barnevern osv.?
  2. Hvilke oppgaver skal legevakta eventuelt følge opp videre?
  3. Avtal kontaktpunkt til koordinator eller den som koordinerer videre oppfølging.

Eksempel på saker som følges opp av psykososialt kriseteam:

Saker til vurdering av psykososialt kriseteam

Ikke saker til psykososialt kriseteam

Ekstraordinære psykososiale belastninger: Alvorlig og uventede hendelser, især de som rammer eller involverer barn og unge. Plutselig og brå død, selvpåført død eller død som kunne vært unngått, især blant barn og unge. Person/ grupper, som har vært eksponert for traumatiserende sanseinntrykk, ydmykelser, krenkelser eller opplevd å være truet på livet (drap, ulykker, gisseldrama, seksuelle overgrep ) Savnede eller pårørende til savnede.

Vurdering av selvmordsfare Alvorlig sykdom/diagnose Aktuell psykiatrisk sykdom Berusede personer Rusmisbruk Inneliggende pasienter på SSHF og dennes nærmeste familie følges opp av sykehuset.

Koordinator for psykososialt kriseteam

Den som kontaktes om behov for å etablere psykososialt kriseteam, har funksjon som koordinator inntil eventuelt andre har overtatt, eller oppfølging er avsluttet. Koordinatoren har ansvar for etablering og ledelse av teamet.

Sammensetning av psykososialt kriseteam:

Psykososialt kriseteam kan fullt bemannet være tverrfaglig sammensatt av bl.a.:

• Lege
• Psykolog
• Psyk. sykepleier
• Sosialfaglig personell

Ved barn involvert inngår som hovedregel alltid Barnevernsvakten som del av kriseteamet, eventuelt supplert av PP-tjenesten, helsesøster etc.

Etablering av psykososialt kriseteam:

Den som kontaktes om hendelse med behov for psykososialt kriseteam, skal etablere teamet med de ressurser som er nødvendig ut fra situasjonen og behovet.

• Oppfølging bør hvis mulig håndteres innenfor normal arbeidstid. Psykososialt kriseteam etableres også på kveld eller helg dersom det er nødvendig.
• Teamet gir hjelp av kortere varighet, maksimalt 6 uker.
• Tiltak med hjemmehjelp, hjelp for barnets skyld, hjemmesykepleie mv, iverksettes via hastesaksbehandling i Forvaltning og koordinering.
• All oppfølging dokumenteres i aktuelt fagsystem.

Oppgaver i psykososialt kriseteam

Psykososialt kriseteam etablerer egne rutiner for hvordan kriseteamet ivaretar sine oppgaver.

Samhandling

Psykososialt kriseteam har ansvar for å kontakte styrer i barnehage eller rektor på skole der barn er involvert. Psykososialt kriseteam informerer om hendelsen og gjør nødvendige avtaler om oppfølging, for å sikre at barnehage/skolen kan være forberedt til neste virkedag.

Den norske kirkes vakttelefon kan ved behov skaffe prest som kan bidra som et supplement til kommunens tjenester, alternativt kan andre kompetente ressurser fra tros-/livssynsorganisasjoner eller ideelle organisasjoner kontaktes.

Fastlege kontaktes ved behov for oppfølging over tid.

Evaluering/faglig debriefing:

Koordinator av psykososialt kriseteam gjennomfører evaluering etter alle hendelser med henblikk på ivaretakelse av hvert enkelt team-medlem, og for å forbedre tilbudet ut fra erfaringskompetanse. Psykolog deltar på evaluering. Det skrives referat fra evaluering, for å sikre overføring av aktuelle læringspunkter.

Informasjon:

Direktør for Helse og mestring er som hovedregel talsperson for psykososialt kriseteam. Ingen andre skal uttale seg uten at det er klarert.

Lokaler:

Hvor psykososialt kriseteam skal etableres avhenger av situasjonen som har oppstått. Ved behov for egne lokaler, bør kommunens lokaler vurderes først. Andre lokaler som f. eks et hotell eller kirke kan også brukes. Vurder behovet for atskilte lokaler til pårørende, berørte og etterlatte.