Formål med denne rutinen, er å beskrive hvordan fakturere i disse spesielle sakene.
Dette dokumentet gjelder alle ansatte som arbeider med fakturering av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr. Det er saksbehandler som skal utføre oppgavene.
Arbeidsgiver har ansvaret for at den beste praksisen til en hver tid er reflektert i denne prosedyren.
Arbeidsgiver har videre ansvar for ar prosedyren er kjent. Ansatte skal følge den.
For fakturering av tvangsmulkt gjelder:
For fakturering av overtredelsesgebyr gjelder:
Tvangsmulkt etter pbl. § 32-5 er en sanksjon som nyttes for å få gjennomført pålegg.
Forelegg og tvangsmulkt retter seg mot en eventuell fremtidig situasjon, en eventuell fristoversittelse, og kan avverges ved å oppfylle pålegget innen fristen. Tvangsmulkt skal forhåndsvarsles, og kan ilegges i samme vedtak som rettingspålegget eller i eget vedtak senere. Tvangsmulkt ilegges som et engangsbeløp, en løpende mulkt eller en kombinasjon av engangsbeløp og løpende mulkt, jf. pbl. § 32-5. Tvangsmulktens form og størrelse fastsettes på grunnlag av en konkret vurdering i den enkelte sak.
Vedtak om tvangsmulkt skal begrunnes både når det gjelder hvorfor den ilegges og hvorfor beløpets størrelse er fastsatt slik det er gjort. Begrunnelsen skal reflektere de momentene som er nevnt i pbl. § 32-5. Dess mer alvorlig overtredelsen er desto større beløp bør fastsettes. Det skal ved utmålingen av tvangsmulkt tas særlig hensyn til graden av eventuell uaktsomhet, grovheten av bruddet og mulige fordeler av overtredelsen i motsetning til ved pålegg etter § 32-3 og selve ileggelsen av tvangsmulkt, som ikke stiller krav om skyld. Tvangsmulkten må settes så høyt at den oppfordrer til rettidig oppfyllelse av pålegget. På den annen side skal den ikke ramme urimelig hardt.