Veilederen gjelder for grunnskolene i Kristiansand kommune. Skolens arbeid med skolemiljøsaker må skje innenfor rammene av bestemmelsene om taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt. Det er derfor viktig at alle ansatte har tilstrekkelig kunnskap om bestemmelsene og de muligheter og begrensninger de gir med hensyn til adgangen til å motta, innhente, og videreformidle opplysninger, både mellom involverte elever og foresatte, og offentlige etater.
Veilederen er ikke uttømmende i forhold til regelverket, men tar sikte på å behandle de mest sentrale spørsmålene i forhold til skolemiljøsaker.
Taushetsplikt
Innebærer en plikt til å hindre at uvedkommende får tilgang til opplysninger som er taushetsbelagte. Som uvedkommende regnes i utgangspunktet alle andre enn den opplysningene gjelder.
Eksempel:
Ansatte har plikt til å hindre at andre får kjennskap til en elevs helseutfordringer.
Opplysningsplikt
Kan både innebære en plikt til å gi opplysninger på eget initiativ, og en plikt til å gi opplysninger etter pålegg. Når opplysningsplikten inntrer skal opplysninger gis.
Eksempel:
Ansatte har plikt til å sende bekymringsmelding til barneverntjenesten, og gi ut opplysninger etter pålegg fra barneverntjenesten.
Opplysningsrett
Innebærer at den som sitter med opplysninger som i utgangspunktet er omfattet av taushetsplikten, kan velge mellom å gi opplysningene videre eller la være.
Eksempel:
Rektor kan velge å anmelde et straffbart forhold.
Taushetsplikten gjelder for «enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan», jf. fvl. § 13 første ledd.
Taushetsplikten gjelder for alle som er ansatt på skolen uavhengig av stilling, samt oppdragstakere som gjør tjenester på skolen som f.eks innleide konsulenter eller foreldre som bidrar på turer i skolens regi. Også innehavere av verv, f.eks samarbeidsutvalg og skolemiljøutvalg er omfattet av reglene om taushetsplikt.
For helsesykepleier er det egne regler om taushetsplikt i helsepersonelloven. Helsesøsters taushetsplikt er strengere enn taushetsplikten som følger av forvaltningsloven.
Det er primært opplysninger om noens personlige forhold, mottatt i forbindelse med tjenesten eller arbeidet som er underlagt taushetsplikt jf. fvl. § 13 første ledd nr. 1.
Begrepet «noens personlige forhold» omfatter opplysninger det er vanlig å ville holde for seg selv. F.eks fysiske og psykiske helseforhold, følelsesliv, atferdsvansker, økonomiske problemer, vurdering/karakter, spesialundervisning, oppfølging av barnevern mm.
Fødested, fødselsdato, bopel og arbeidssted er ikke «noens personlige forhold», med mindre det f.eks røper at man bor på barneverninstitusjon e.l.
Det finnes mange unntak fra taushetsplikten. De vil bli kort behandlet her, og vil bli nærmere utdypet med praktiske eksempler i punkt 4.0.
Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysninger gjøres kjent for sakens parter eller deres representanter. Dette følger av fvl. § 13 b første ledd nr. 1. Part er den person en avgjørelse retter seg mot eller som saken ellers direkte gjelder, jf. fvl.§ 2 første ledd e. Partsbegrepet er bare aktuelt der skolen har fattet et enkeltvedtak, og er derfor ikke veldig aktuelt i skolemiljøsaker. (Foruten i Fylkesmannens behandling av saken, eller ved enkeltvedtak om skolebytte/bortvisning.)
Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysninger gjøres kjent for dem opplysningene direkte gjelder, jf. fvl. § 13 a nr. 1. Dersom en og samme opplysning angår flere, kan opplysningen gis til en person uten at det er nødvendig å innhente samtykke fra de andre. Dette innebærer at noe som angår to personer for eksempel kan gis til den ene selv om det nødvendigvis også vil røpe tilsvarende personlige forhold hos den andre. Ved vurderingen av om slike opplysninger skal gis ut bør det imidlertid legges vekt på at det også gis ut opplysninger om andres personlige forhold.
Den som har krav på taushet kan samtykke i at opplysningene gis videre jf. fvl. § 13a nr. 1. Dersom de taushetsbelagte opplysningene gjelder en mindreårig elev, kan foreldrene samtykke på vegne av eleven. Om en mindreårig selv kan samtykke, avhenger av om eleven har nådd slik modenhetsgrad at vedkommende kan forstå betydningen av å gi samtykke og konsekvensen av det.
Der foreldre har felles foreldreansvar, vil det normalt være tilstrekkelig at samtykke gis av forelderen som har daglig omsorg.
Informert samtykke bør være skriftlig, og lagres i elevmappen.
Dersom opplysningene er alminnelig kjent eller alminnelig tilgjengelige, kan også skolens ansatte videreformidle ellers taushetsbelagte opplysninger, jf.fvl. § 13 a nr. 3. Dette vil f.eks gjelde der mange har vært vitne til hendelsen, opplysninger er publisert i media, eller finnes i andre offentlige dokumenter.
Bestemmelsen kan likevel ikke brukes som grunnlag for å gi opplysninger underlagt taushetsplikt til helse-, sosial- og barneverntjenesten, selv om de skulle være kjent med opplysningene gjennom sitt arbeid. Der det er nødvendig å drøfte saker tverrfaglig, bør det innhentes samtykke.
Når behovet for beskyttelse anses ivaretatt ved at opplysningene gis i statistisk form, eller ved at individualiserende kjennetegn utelates på annen måte, kan taushetsbelagte opplysninger også bringes videre jf. fvl. § 13a nr. 2. Det er da en forutsetning at vedkommende som opplysningene gjelder, ikke indirekte kan identifiseres.
Ansatte i samme etat kan utveksle taushetsbelagte opplysninger om elever seg imellom når formålet er å få en hensiktsmessig arbeidsordning jf. fvl. § 13b nr. 3. Dette innebærer at dersom det er nødvendig å informere om en elevs helseforhold, aktivitetsplan, hjemmeforhold e.l. for å ivareta eleven på en god måte, kan opplysninger gis mellom ansatte.
Skolens ansatte kan videreformidle taushetsbelagte opplysninger om en elev til andre forvaltningsorganer dersom dette er nødvendig for å fremme skolens oppgaver, jf. fvl. § 13b nr. 5. For å fremme skolens oppgaver kan det f.eks være relevant å gi opplysninger til helsesykepleier, ABUP, barnevern mm. dersom bistand derifra ses nødvendig for å kunne oppfylle de oppgavene skolen har for å sikre at den enkelte elev har et skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Nødvendighetskravet tolkes imidlertid strengt.
F.eks kan det være nødvendig for skolen å drøfte med helsesykepleier om det bør sendes bekymringsmelding til barneverntjenesten, der bekymringen gjelder forhold helsesøster har god kunnskap om og kan veilede skolen på.
Rektor avgjør
Det er enhetsleder og ikke den enkelte ansatte som kan bestemme om opplysninger skal gis videre til helse-, sosial- eller barneverntjenesten.
Skolen kan uavhengig av taushetsplikten anmelde et forhold dersom en elev gjør seg skyldig i et straffbart forhold jf. fvl. § 13b nr. 6.
Uavhengig av taushetsplikten har skolen meldeplikt og opplysningsplikt til barneverntjenesten jf. oppl. § 15-3 og bvl. § 6-4.
Ansatte i skolen kan ikke forklare seg som vitner for domstol eller politi om forhold de har fått kjennskap til om en elev/foresatt i arbeidet, uten at den opplysningene gjelder har samtykket. Dersom de ikke samtykker kan Fylkesmannen, etter søknad fra politiet, frita fra taushetsplikten.
Opplysninger om at en elev har utøvd vold, krenket eller mobbet elever vil normalt være opplysninger som gjelder noens personlige forhold jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1, og vil være taushetsbelagt. Det må i alminnelighet antas at de fleste som gjør noe slikt, ikke ønsker at informasjon om hendelsen skal bli spredt.
En opplysning som gjelder «noens personlige forhold», vil imidlertid ikke alltid være underlagt taushetsplikt. Det er særlig tre viktige unntak i skolemiljøsaker:
Direkte involvert:
Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysningene gjøres kjent for dem som de direkte gjelder jf. fvl. § 13 a nr. 1.
Dette innebærer at alle involverte parter (og deres foresatte) kan få informasjon om hendelsen. Dette innebærer at dersom en elev har blitt fysisk eller verbalt krenket av en medelev, vil skolens ansatte ha rett til å opplyse om selve hendelsen, og hvem som har stått bak. Skolens begrensning ligger i å røpe personopplysninger som må anses særlig sensitivt slik som f.eks diagnoser, hjemmeforhold o.l. som kan være en forklaring for hvorfor eleven reagerer som han gjør.
Alminnelig kjent:
Dersom medelever har vært vitne til hendelsen vil man kunne bruke unntaket i forvaltningsloven § 13 a nr. 3, der det er bestemt at taushetsplikt ikke er til hinder for at «opplysningene brukes når ingen berettiget interesse tilsier at de holdes hemmelig, for eksempel når opplysningene er alminnelig kjent eller alminnelig tilgjengelig andre steder».
Elevene som ikke har vært vitne til selve hendelsen, har man en svært begrenset mulighet til å gi informasjon til. Dersom det er en svært alvorlig hendelse, og det er grunn til å tro at informasjonen vil spre seg til flere elever, må det vurderes om skolen skal informere elevene om hva som har skjedd. Vurderingen skal tas i samråd med oppvekstdirektør.
Samtykke:
Den som har krav på taushet kan samtykke i at opplysningene gis videre jf. fvl. § 13a nr. 1. Det må ut ifra barnets alder vurderes om barnet selv kan samtykke, eller om foresatte må samtykke. Samtykke kan være aktuelt både for å informere om hendelser, men også om forhold som diagnoser, vanskelige hendelser mm. som kan være med å forklare atferden. Dersom barnet er over 15 år, vil det normalt være tilstrekkelig at barnet samtykker.
Opplysninger om at det er satt inn tiltak/sanksjoner overfor elever/ansatte, vil normalt være opplysninger som gjelder noens personlige forhold, og vil som hovedregel være underlagt taushetsplikt jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1.
Tiltak/sanksjoner som er satt inn overfor medelever/ansatte vil likevel ikke alltid være underlagt taushetsplikt. Det viktigste unntaket her er at taushetsplikten ikke til hinder for at opplysningene gjøres kjent for dem som de direkte gjelder.
Sanksjoner etter ordensreglement vil i de fleste tilfeller kun gjelde eleven som sanksjonen er satt inn overfor. Dersom sanksjonen er satt inn for å beskytte en medelev, vil medeleven likevel kunne ha rett til å få informasjon om hvilken sanksjon som er satt inn. Det må vurderes hvor direkte medeleven er berørt av sanksjonen, og hvilket behov medeleven har for informasjon for å kunne ha et trygt og godt skolemiljø.
Tiltakene skolen iverksetter for å sikre et trygt og godt skolemiljø, skal settes inn i aktivitetsplanen til den eleven som ikke opplever å ha et trygt og godt skolemiljø, evt. aktivitetsplan for utfordringen eller klassen. Også de tiltakene som er rettet mot den som skaper utrygghet (medeleven eller læreren), skal som hovedregel settes inn i aktivitetsplanen.
For å kunne trygge eleven er det viktig at det gis informasjon om hvordan saken blir håndtert, og det vil da ikke være tilstrekkelig kun å liste opp individuelle tiltak. Skolen må vurdere hvilke tiltak som det er av betydning at eleven som ikke har et trygt og godt skolemiljø blir kjent med, og sette disse inn i aktivitetsplanen.
De medelevene som tiltakene direkte gjelder, skal være involvert i prosessen, de skal bli hørt, og de skal bli orientert om tiltakene som direkte gjelder dem. Hvis tiltakene direkte gjelder én eller flere under 18 år, skal også foreldrene deres orienteres, på bakgrunn av foreldreansvaret. Dersom tiltaket gjelder bortvisning eller skolebytte skal det også fattes enkeltvedtak, og forvaltningslovens saksbehandlingsregler gjelder.
Tiltak det kan være aktuelt å informere om:
Tiltak overfor medelever: samtaler, at medelev skal ha friminutt på eget tidspunkt, klassebytte, plass-/gruppebytte, ekstra tilsyn, sanksjoner der dette er nødvendig å opplyse om for å skape trygghet.
Tiltak overfor ansatte: Relasjonsbyggende/oppklarende samtaler, at det skal gjennomføres kartleggingsundersøkelser (men ikke resultat av disse), observasjon av den ansatte, kompetanseheving/veiledning som har direkte betydning for det som klages på, ekstra ansatte inne for å trygge eleven, at den ansatte ikke lengre skal undervise eleven/klassen.
Tiltak det ikke skal opplyses om:
Tiltak overfor medelever: Sensitive opplysninger som diagnoser, hjemmeforhold, at medeleven får oppfølging av barnevern, PPT, helse eller andre vil være taushetsbelagt informasjon, og skal ikke opplyses hverken muntlig eller i elevens aktivitetsplan, selv om dette er viktig i skolens oppfølging av eleven. Dette skal tolkes strengt slik at skolen heller ikke kan bruke runde formuleringer som f.eks at flere instanser er inne osv.
Der det kan være viktig for å trygge elever/foresatte til elever som opplever krenkelser, må skolen vurdere om det er hensiktsmessig å be elev/foresatte om samtykke til å dele relevant informasjon.
Tiltak overfor ansatte: Sensitive opplysninger om en ansatt sin helse eller privatliv, er taushetsbelagt informasjon, og skal ikke meddeles. At en offentlig ansatt har fått en tjenesterelatert reaksjon, f.eks ordensstraff, avskjedigelse m.m, blir ikke regnet som er personlig forhold. Det vil også være mulig å opplyse om den direkte årsaken til reaksjonen, f.els at personen har utvist grov uforstand i tjenesten, men opplysninger om den nærmere bakgrunnen for handlingene vil være omfattet av taushetsplikt, dersom disse opplysningene sier noe om den ansattes personlige karakter. Arbeidsrettslige sanksjoner skal imidlertid aldri inn i aktivitetsplanen til eleven.
Taushetsplikten er ikke til hinder for at man skriver navn på medelever/ansatte i aktivitetsplanen og andre dokumenter. Dette gjelder selv om dokumentet lagres i elevmappen til eleven som ikke har et godt skolemiljø.
Utgangspunktet er at enhver kan kreve innsyn i saksdokumenter etter offentlighetsloven § 3. Dette gjelder også aktivitetsplaner. Det gjelder imidlertid viktige unntak. Et svært aktuelt unntak i saker om skolemiljø, er opplysninger om «noens personlige forhold».
Selv om deler av dokumentene inneholder opplysninger om noens personlige forhold, kan elev/foresatte ha rett til innsyn i deler av dokumentet. Et aktuelt tilfelle er dersom aktivitetsplanen inneholder opplysninger om medelev, og medelev krever innsyn. Da kan medeleven/foresatte ha rett til å få innsyn i personopplysninger som gjelder seg selv etter reglene i offentlighetsloven og personvernforordningen.
Selv om man som hovedregel har krav på innsyn i opplysninger som gjelder en selv eller sine barn, kan det tenkes unntak fra dette jf. personvernforordningen art. 16. De viktigste unntakene i skolemiljøsaker er:
Unntaksvis vil skolens tiltak i skolemiljøsaker kreve enkeltvedtak, f.eks. ved bortvisning eller skolebytte. I slike tilfeller gjelder forvaltningslovens regler, som gir en noe utvidet rett til innsyn i sakens dokumenter for partene i saken.
Det følger av opplæringslovens § 9A-6 tredje ledd at skolen og skoleeieren uten hinder av lovfestet taushetsplikt skal legge frem alle opplysninger som fylkesmannen mener må til for å opplyse saken.
Fylkesmannen skal ta stilling til om skolen har fulgt med, grepet inn, varslet, undersøkt, satt inn tiltak, gjennomført og evaluert tiltak. Det må derfor alltid oversendes dokumentasjon som viser hvordan alle delpliktene er oppfylt, i tillegg til skolens redegjørelse for saken.
Opplysningene kan oversendes til Fylkesmannen uavhengig av taushetsplikt, og dersom det er nødvendig for å opplyse saken kan det også oversendes informasjon som gjelder andre involverte elever. Behovet for dette må avklares med Fylkesmannen i den enkelte sak. Det er viktig å merke seg at dokumentene som oversendes skal i kopi til klager. Dette innebærer at dersom det gis opplysninger om andre elever som er underlagt taushetsplikt f.eks medelevs aktivitetsplan, referat fra elevsamtaler, helseopplysninger, familieforhold mm. må disse opplysningene sladdes ved kopi til elev/foresatte.
Når saken er hos Fylkesmannen, regnes elev/foresatte som part etter forvaltningsloven, og har som hovedregel rett på innsyn i alle sakens dokumenter. Men man har mulighet til å nekte innsyn i helseopplysninger, eller andre opplysninger som av særlige grunner ikke bør meddeles videre. Dette er det i tilfelle Fylkesmannen som må vurdere.
Forvaltningsloven § 13 b første ledd nr b sier:
«Taushetsplikt etter § 13 er ikke til hinder for at forvaltningsorganet gir andre forvaltningsorganer opplysninger om en persons forbindelse med organet og om avgjørelser som er truffet og ellers slike opplysninger som det er nødvendig å gi for å fremme avgiverorganets oppgaver etter lov, instruks eller oppnevningsgrunnlag.»
Denne bestemmelsen kan åpne for tverrfaglig samarbeid, uten at det foreligger samtykke fra elev/foresatte.
Skolen må altså først se på om opplysningene gjelder et forhold som de er pålagt oppgaver i forhold til, f.eks undervisning, sikre et godt skolemiljø, omsorg, melding til barneverntjenesten mm. Deretter må det vurderes om det er nødvendig for at skolen skal kunne ivareta disse oppgavene, at de gir opplysningene videre til andre instanser.
Helsesykepleier er underlagt strengere taushetsplikt etter helsepersonell loven, og kan ikke dele informasjon med skolen uten samtykke dersom opplysningene er meddelt med bakgrunn i rollen som helsesykepleier. Helsesykepleier har imidlertid samme plikt til å varsle som andre ansatte, dersom han/hun får informasjon f.eks. ved observasjon i friminutt osv. I andre tilfeller bør helsesykepleier også vurdere å be om samtykke til å varsle rektor.
Skolen skal informere elever og foresatte om rettighetene de har etter 9A. Dette gjøres ved skolestart, samt ved behov.
Dersom det oppstår forhold som kan skade helsen til elevene, skal elevene og foresatte snarest mulig varsles om dette.
Alle involverte elever i en skolemiljøsak har rett til å få være en aktiv deltaker i egen sak.
For å oppfylle retten til å bli hørt etter barnekonvensjonen art. 12 må elevene få nødvendig og alderstilpasset informasjon, for å kunne ta stilling til om de vil uttale seg, og hva de vil uttale seg om. Skolen må da sørge for å opplyse om:
Retten til å bli hørt innebærer også en rett for barn til å få vite hvordan synspunktene deres har blitt tolket og brukt, og hvordan deres deltakelse har påvirket utfallet.
For at foreldrene skal kunne følge opp foreldreansvaret til barnet sitt, må de får informasjon om barnets skolehverdag. Det følger av forskrift til opplæringsloven § 20-3 at skolen skal holde kontakten med foreldrene gjennom hele opplæringsåret. Foreldrene skal muntlig eller skriftlig få viktig informasjon om eleven, med mindre denne er underlagt taushetsplikt etter annen lovgivning.
Ved akutte alvorlige hendelser med f.eks verbale eller fysiske krenkelser må skolen informere foresatte straks, slik at de kan være forberedt for å kunne følge opp og ivareta barnet.
Ved mindre alvorlige hendelser vil det være ulikt hvor stort behov foresatte har for informasjon. Der man tenker at en negativ hendelse vil ha betydning for hvordan eleven har det når han kommer hjem fra skolen, eller der hendelsen ikke er løst der og da, bør foresatte informeres. Skolen bør der det ofte oppstår hendelser avklare med foresatte hva de har behov for informasjon om, når de ønsker informasjonen og på hvilken måte.
At en elev ikke opplever et trygt og godt skolemiljø vil være viktig informasjon foresatte har krav på å få. Skolens undersøkelsesplikt og tiltaksplikt skal gjennomføres i samarbeid med foresatte, og foresatte skal involveres i prosessen.
Foresatte trenger ikke å samtykke i tiltakene, eller underskrive aktivitetsplanen. Dette er fordi tiltakene skal baseres på en faglig vurdering av hva som egnede, tilstrekkelige og lovlige tiltak – og det kan tenkes at skolen og elev/foresatte har ulikt syn på dette. Dersom det er uenigheter må dette fremkomme i skolens dokumentasjon, og skolen må begrunne hvorfor de setter inn andre tiltak enn det foresatte ønsker.
Som hovedregel har ikke skolen taushetsplikt overfor elevens foreldre når eleven er under 18 år. Foreldre har både en plikt til å ha omsorg for barnet, og en rett til å ta avgjørelser på vegne av barnet i personlige forhold.
Selv om skolen har rett til å gi informasjon, kan det tenkes tilfeller der skolen ikke bør gi informasjon. Barnet har rett til personvern, og dermed en rett til å kunne betro seg til tillittspersoner, uten at all informasjon gis videre. Dette innebærer at skolen i enkelte tilfeller f.eks kan holde tilbake notater eleven har hatt med sosiallærer. Når ansatte på skolen får opplysninger som barnet ikke ønsker at skolen fortelle videre til foreldre, må skolen vurdere hva som er barnets beste.
Ettersom barn har rett til beskyttelse og foreldrene har omsorgsansvaret er skolen pliktig til å gi opplysninger som foresatte har behov for, for å kunne ivareta denne oppgaven, selv om barnet ikke selv ønsker dette. Dette vil. f.eks være opplysninger om at eleven blir utsatt for mobbing, eller utsetter andre for mobbing, at eleven tenker på selvmord eller driver med selvskading. Det er viktig at skolens ansatte opplyser og forbereder barnet på dette.
Elever over 15 år
Elever over 15 år skal gi samtykke i mange saker som angår dem bl.a utredning av PPT, Spesialundervisning, valg av studie osv, men foreldrene har fremdeles rett til informasjon om barnet fordi de har plikt til å ta vare på barnet.
Helsesøsters rett til å holde tilbake informasjon:
Dersom barnet er mellom 12 og 16 år, kan helsesøster la være å informere de foresatte dersom det er gode grunner til det (pasient- og brukerrettighetsloven § 3-4), for eksempel dersom det er snakk om betroelser om personlige forhold. Barn kan velge å frita læreren/skolen eller helsesøster fra taushetsplikten, slik at de kan dele informasjon med de foresatte eller hjelpeinstanser.
Ungdom over 16 år har rett til taushet fra lege/helsepersonell på lik linje med voksne. I den grad skolen har medisinske opplysninger om elever over 16 år, skal de ikke videreformidle dette til foreldrene uten elevens samtykke.
Samarbeidsutvalg, skolemiljøutvalg, elevrådet og foreldrene:
Saker som handler om noens personlige forhold, er unntatt offentlighet. Skolens ledelse kan ikke legge disse sakene frem for skolemiljøutvalget. Hvis det for eksempel er en 9A- sak på skolen, kan ikke skolen fortelle skolemiljøutvalget om hvem som er involvert eller hvem som ber om at det settes i gang tiltak. Hvis det ikke kan føre til at noen forstår hvilke personer som er involvert (indirekte identifisering), kan skolen fortelle at de har mottatt en henstilling om tiltak eller en klage, og at de vil sette i gang tiltak. Skolen kan heller ikke fortelle utvalget hvilke tiltak som settes i verk i den konkrete saken, hvis det kan føre til indirekte identifisering. Hvis tiltakene vil ha følger for alle elevene på skolen, kan skolen likevel fortelle hvilke tiltak som blir satt i verk. Skolen kan alltid fortelle hvordan de håndterer for eksempel mobbesaker på generelt grunnlag.
Rådsmedlemmene står friere til å kunne ta opp forhold som gjelder enkeltelever eller enkeltpersoner, og skolen kan ikke nekte medlemmene dette.
Alle medlemmer av råd og utvalg på skolen har taushetsplikt i saker som gjelder enkeltelever eller enkeltpersoner. Elevrådsmedlemmer skal gå ut av rommet hvis man i møtet skal behandle saker som angår enkeltelever.
Brudd på taushetsplikten er straffbart og kan straffes med bøter eller fengsel jf. straffeloven § 209 og § 210.
Brudd på taushetsplikten er også å anse som tjenesteforsømmelse, og kan medføre tjenstlige reaksjoner.