1.0 Hensikt
Alle ansatte i Kristiansand kommune.
Alle ansatte. Kommunalsjef, enhetsledere og avdelingsledere har ansvar for å implementere prosedyren.
For å kunne gi barn som trenger det nødvendig omsorg og beskyttelse, er det avgjørende at barnevernstjenesten blir kjent med forholdene som barn lever under. Ansatte skal derfor være oppmerksomme på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenesten, jf. opplæringsloven § 15-3, barnehageloven § 46, og helsepersonelloven § 33.
Der den ansatte er bekymret for et barn, skal bekymringen nedtegnes, og i den grad det er forsvarlig så tidlig som mulig drøftes med foresatte. Ved mistanke eller kjennskap til vold eller overgrep skal foresatte som hovedregel ikke informeres. Se kapittel 5.0 om vold eller overgrep.
Barnevernstjenesten skaffer seg kjennskap om et barn ved å gå gjennom mottatte meldinger. Offentlige ansatte har taushetsplikt etter fvl. § 13 og helsepersonell etter helsepersonelloven § 21. Dersom melding skal sendes til barneverntjenesten må foresatte enten samtykke til at det sendes en melding, eller så må vilkårene for meldeplikten jf. bvl. § 6-4 være oppfylt.
Offentlige ansatte har uten hinder av taushetsplikt plikt melde ifra til barneverntjenesten i følgende tilfeller jf. barnevernloven § 6-4:
For å vurdere om vilkårene er oppfylt kan du lese Nærmere om vilkårene for meldeplikten til barneverntjenesten (Ikke tilgjengelig) og Tegn og signaler på omsorgssvikt.
Sentrale punkter som gjelder meldeplikt:
I mindre alvorlige saker, hvor den ansatte vurderer at familien kan ha nytte av tiltak etter barnevernloven, men vilkårene for meldeplikten i bokstav a-d ikke er oppfylt, kan melding til barneverntjenesten sendes i samarbeid med og med samtykke fra foresatte. Meldingen skal da inneholde informasjon om foresattes syn på saken, og hvorfor de ønsker bistand av barneverntjenesten. Foresatte skal som hovedregel medvirke til innholdet i meldingen, og foresatte skal ha kopi.
Barneverntjenesten tilbyr anonym drøfting i de saker hvor man er i tvil om det skal eller bør meldes. Anonym drøfting kan gis av avdeling barnevernvakt og mottak. Den enkelte ansatte må likevel foreta en faglig og uavhengig vurdering av om vilkårene for å sende melding til barneverntjenesten er tilstede.
Når vilkårene for meldeplikten er oppfylt skal barneverntjenesten informeres så raskt som mulig. I Akutte saker (f.eks barn står uten omsorgspersoner, foresatte er synlig ruset, fare for vold/overgrep) kontaktes barnevernsvakt umiddelbart. Den muntlige meldingen journalføres.
Når det vurderes at meldeplikten er oppfylt, skal den ansatte:
1. Drøfte bekymringen med nærmeste leder – og definere hvilke(t) av vilkårene (a,b,c,d) som vurderes å være oppfylt. Vurderingen dokumenteres i den skriftlige meldingen. (Dersom det er uenighet om vilkårene for meldeplikten er oppfylt, har den ansatte et selvstendig ansvar for å sende melding, uavhengig av leders syn på saken.)
2. Sammen med leder vurdere foresattes involvering i forbindelse med sending av meldingen. Blant annet skal det vurderes om foresatte skal informeres, gi anledning til å samtykke, og være med i utarbeidelsen av meldingen. (Dette gjelder ikke ved mistanke om vold/overgrep, eller andre tilfeller hvor man vurderer at dette ikke vil være til barnets beste å involvere foresatte. Se kapittel 5.0 om vold og overgrep.) Der bekymringen har bygget seg opp over tid, bør bekymringen tidligere ha vært drøftet med foresatte jf. punkt. 4.1.
3. Samarbeide med leder om skriving/ innhold i meldingen. Digital meldeplattform skal benyttes.
4. Sammen med leder vurdere om det vil være til barnets beste å bli informert om bekymringsmeldingen. Dette vurderes ut ifra barnets alder og modenhet, hva barnet har fortalt og barnets opplevde behov for støtte og hjelp. Vurderingen må dokumenteres.
5. Arkivere bekymringsmeldingen
Nyttige opplysninger om foreldre i forhold til:
Meldeplikten kan inntre flere ganger for samme barn. Dersom det oppstår nye forhold som igjen gir grunn til å tro at det foreligger forhold som nevnt i bvl. § 6-4 bokstav a-d skal det sendes ny bekymringsmelding. Det kan også sendes ny bekymringsmelding i pågående sak.
Usikkerhet om meldeplikten er oppfylt:
Ved opplysninger eller mistanke om vold eller overgrep begått mot barnet av nære omsorgspersoner, eller der barnet forteller at det er vitne til vold i hjemmet, skal den ansatte i samråd med nærmeste leder vurdere å kontakte barneverntjenesten så raskt som mulig for anonym drøfting, se mer om dette i punkt 4.2.3. Dersom det er mistanke om vold og/eller overgrep, må videre vurderinger tas i tett samarbeid med barneverntjenesten og i enkelte tilfeller politiet. Den ansatte skal ikke foreta mer undersøkelser utover å sørge for å få nok opplysninger for å kunne ta stilling til om meldeplikten er oppfylt.
Meldeplikt/opplysningsplikt til barnevernstjenesten:
Når vilkårene for meldeplikten/opplysningsplikten foreligger, se pkt. 4.2.1, skal ansatte umiddelbart gi opplysningene videre til barnevernstjenesten. Den ansatte skal ikke foreta ytterligere undersøkelser for å bekrefte eller avkrefte sin bekymring. Det er barneverntjenestens oppgave å undersøke nærmere.
Situasjoner hvor det kan være aktuelt å ta direkte kontakt med politiet:
I situasjoner der det er grunn til å tro at volden er nær forestående eller det er gjentagelsesfare kan det være aktuelt for ansatte å varsle politiet (jf. avvergingsplikten – se mer om denne under).
Dersom politiet kontaktes, skal den ansatte samtidig sende melding til barneverntjenesten.
Ivaretakelse av barnet og rutiner for informasjon til foresatte:
Der vold og/eller overgrep forekommer fra nære familiemedlemmer skal ansatte som hovedregel ikke underrette eller konfrontere foreldrene eller utøver med bekymringen eller meldingen som sendes. Dette for å hindre muligheten for påvirkning av barna for å holde volden og overgrepene skjult.
Sentrale punkter som gjelder avvergingsplikt:
Nasjonal veileder beskriver dette nærmere: Dinutvei - Nasjonal veiviser ved vold og overgrep eller les mer på denne siden om Avvergingsplikten.
Det er ikke klagerett på beslutning om å sende bekymringsmelding, barnevernets vurdering av å åpne undersøkelsessak eller henleggelse av bekymringsmelding. Dersom foresatte mener det er begått lovbrudd kan de henvende seg til statsforvalteren.
Taushetsplikt er en plikt til å hindre at visse opplysninger blir kjent for uvedkommende. Taushetsplikt innebærer dermed et forbud mot å videreformidle slike opplysninger til andre instanser og tjenester. Det er to hovedformer taushetsplikt; forvaltningsmessig taushetsplikt og profesjonsbestemt taushetsplikt.
opplysningsplikt er en lovfestet plikt til å gi opplysninger, herunder opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt. Den som sitter med opplysningene, kan ikke velge om opplysningene skal formidles videre eller ikke. Opplysningsplikt setter dermed den lovbestemte taushetsplikten til side.
opplysningsrett den som sitter med opplysninger, kan velge mellom å gi opplysninger videre eller å la det være. Den som sitter med opplysningene, har dermed adgang til, men ikke en plikt til å videreformidle opplysninger. Opplysningsrett kan bl.a foreligger gjennom samtykke fra foresatte, eller etter forvaltningsloven der det er nødvendig å gi opplysningene til et annet organ for å løse egne lovpålagte oppgaver. (Helsepersonell kan kun dele ved samtykke, eller til annet samarbeidende helsepersonell dersom det er nødvendig for å yte forsvarlig helsehjelp.) OBS! Opplysningsretten gir ikke anledning til å koble inn barnevernet der man tenker at barnet trenger hjelpetiltak i hjemmet- da må man innhente samtykke, evt. vurdere at vilkårene for meldeplikt er oppfylt.
Avvergingsplikt: Ved enkelte former for vold og overgrep (alvorlige straffbare handlinger, som voldtekt, drap, mishandling i nære relasjoner, seksuelle overgrep mot barn) har vi en lovpålagt plikt til å søke å avverge. Plikten er beskrevet i straffelovens § 196 og utløses idet du får kunnskap om at handlingen vil skje, eller tror at det er mest sannsynlig at handlingen vil skje. Avvergingsplikten gjelder for alle, både offentlige ansatte med taushetsplikt og privatpersoner. Du kan avverge ved å varsle politi, barnevern eller på annen måte søke å forhindre at handlingen skjer.
Tegn og signaler på omsorgssvikt.
Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon med fellesdel
Helsepersonelloven § 21 (flere taushetspliktbestemmelser?)
Offentlig informasjonsside om meldeplikt - Plikt.no