Oppdage elever med økende fravær tidlig, og sette inn tiltak, slik at det ikke utvikler seg til alvorlig skolefraværsproblematikk.
Dette dokumentet gjelder alle ansatte i grunnskoler i Kristiansand. Prosedyren gjelder for alle typer skolefravær, og trer inn når fraværet er bekymringsfullt.
Veilederen må sees i sammenheng med kommunens øvrige prosedyrer og veiledere:
Dokumentet er ikke gyldig (Ikke tilgjengelig)
Kontaktlærere og skolens ledelse.
Gyldig/dokumentert fravær: Fraværet er meldt ifra om på forhånd, og skyldes sykdom, tannlegetime, begravelse o.l forhold som gjør at barnet er forhindret fra å møte.
Ugyldig/Udokumentert fravær: Fravær som ikke er meldt fra om, skulk, forsentkomming m.m
Bekymringsfullt fravær: Det finnes flere betegnelser for bekymringsfullt skolefravær, f.eks skolevegring, skolenekt og skulk. Årsaken til alvorlig skolefravær er imidlertid ofte sammensatte, og ligger også utenfor eleven. Eleven skal ikke, og kan ikke, ha eneansvaret for situasjonen. Med bakgrunn i dette har Kristiansand kommune valgt å benytte begrepet bekymringsfullt skolefravær, om skolefravær som medfører bekymring knyttet til elevens faglige utvikling, samt elevens sosiale tilhørighet og utvikling.
Fraværet skal alltid følges opp som bekymringsfullt ved:
10 % fravær, gyldig eller ugyldig i løpet av en måned
10 enkelttimer i et halvår.
Gjentakende forsentkomming/forlater skolen
|
Tidspunkt |
10%fravær |
|
15. oktober |
Ca. 4 dager |
|
1. desember |
Ca. 7 dager |
|
1. halvår, slutt 15. januar |
Ca. 10 dager |
|
1. mai |
Ca. 6 dager |
|
2. halvår, slutt |
Ca. 10 dager |
For å kunne være oppmerksom på elever som står i fare for å utvikle alvorlig skolefraværsproblematikk, er det viktig å vite hva som kan være Risikofaktorer - skolefravær. Det å kjenne til, gir et godt grunnlag for å kunne kjenne igjen de elevene som er særlig utsatt.
Det kan være flere årsaker til at enkelte elever utvikler alvorlig skolefraværsproblematikk og problematikken er som regel sammensatt. Vi vet at årsakene til alvorlig skolefraværsproblematikk er både individuelle, relasjonelle og strukturelle forhold, og ofte kan de ikke skilles tydelig fra hverandre. I kartleggingen av årsaker er det viktig å ha med alle perspektivene for å sikre god forståelse og iverksetting av riktig tiltak. Se mer om Skolefravær - kartlegging. .
Alvorlig skolefravær kan forebygges. Forebygging handler særlig om skolens rutiner knyttet til fraværsføring, rutiner for oppfølging av fravær, skole-hjem-samarbeid og læringsmiljø. Både skolen som system og hver enkelt lærer kan bidra til å forbygge at elever utvikler alvorlig skolefraværsproblematikk. Les mer om Skolefravær- forebygging.
Denne delen beskriver trinn for trinn (utifra BTI-modellen) hva skolen skal gjøre når en elev har bekymringsfullt skolefravær. Da alle saker er ulike, må skolen benytte skjønn ved bruk av veilederen.
Kontaktlærer følger prosedyre for melding og føring av fravær, og oppdager at en elev nærmer seg bekymringsfullt fravær. Kontaktlærer kartlegger fraværet for å få bedre forståelse for sitasjonen. Prosessen under beskriver de ulike nivåene fra undring/bekymring oppstår frem til en beslutning om hvorvidt det er grunnlag for å sette inn tiltak eller ikke.
|
Nivå 0 - Undring |
Hva |
Ansvarlig |
|
Snakk med eleven og kontakt foresatte samme dag
Møte innen én uke. |
|
Kontaktlærer
Kontaktlærer og en fra skolens koordineringsgruppe. |
Skolen er bekymret for videre fravær, og tiltak må settes inn i egen tjeneste. Det lages en tiltaksplan. Det skal konkretiseres målsettinger, varighet på innsatsen og tidspunkt for evaluering. Det bør opprettes elektronisk stafettlogg på dette nivået.
|
Nivå1 - Fra undring til tiltak |
Hva |
Ansvarlig |
|
Skolen oppretter stafettlogg/ utarbeider tiltakplan
Tiltakene evalueres |
|
Kontaktlærer og koordineringsgruppe
|
Tiltakene satt inn på nivå 1 har ikke gitt ønsket resultat, og i samråd med eleven/foresatte henvises barnet til annen instans. Det er skolen som har bekymringen for eleven som skal ta ansvar for å henvise videre.
Nivå 2 innebærer en beskrivelse av enkelt tverrfaglig samarbeid mellom fortrinnsvis to tjenester, og det opprettes Samarbeidsmøter i oppvekst (Ikke tilgjengelig).
|
Nivå2 - Tiltak på tverrfaglig nivå |
Hva |
Ansvarlig |
|
Tverrfaglige tiltak
Evaluering av tiltak |
|
Kontaktlærer og koordineringsgruppe + andre involverte instanser
|
Nivået beskriver et mer omfattende tverrfaglig samarbeid mellom flere tjenester, og det kan være behov for en Ansvarsgruppe i oppvekst rundt barnet og familien. Behovet for koordinering av tjenester er i hovedsak knyttet til problematikk utenfor skolen. Barnet kan ha rett til en Individuell plan - prosedyre for tildeling og oppfølging og/eller tjenester fra barnevernet.
|
Nivå - Bredt tverrfaglig samarbeid |
Hva |
Hvem |
|
|
Skolens koordineringsgruppe og kontaktlærer
Helse/ Barnevern
Skolens ledelse
Alle ansatte
Skolens ledelse |
Barn og unge har plikt til grunnskoleopplæring, og rett til en offentlig grunnskoleopplæring i samsvar med opplæringsloven med tilhørende forskrifter, men det er flere lovverk som er relevante for å sikre at elevene fullfører grunnskoleopplæring. En tydelig ansvarsfordeling er avgjørende for god tverrfaglig samhandling.
|
Hvem |
Ansvarsområde |
Relevant lovverk |
|
Eleven |
Barn og unge har rett og plikt til grunnskoleopplæring.
Barn og unge har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring
Barn skal få uttale seg i saker som angår dem.
Fravær kan få konsekvenser for ordenskarakteren. Fravær føres på vitnemålet. |
Opplæringslova § 2-1.
Opplæringslova § 9A-2.
BK art. 12
Forskrift til opplæringslova
|
|
Foresatte |
Barn og unge har rett og plikt til grunnskoleopplæring. Foresatte kan straffes med bøter dersom de forsømmer dette ansvaret.
Foresatte må levere skriftlig melding til skolen hvis en elev er fraværende, og søke om permisjon ved ønske om at elever skal være fraværende fra skolen utenom angitte ferier |
Opplæringslova § 2-1
Opplæringslova § 2-11 |
|
Skole |
Tilrettelegge for at barn og unge får oppfylt retten til opplæring
Skolen skal legge til rette for et skolemiljø som fremmer læring og trivsel og som er trygt for elevene
Skolen skal sørge for tilpasset opplæring og evt. spesialundervisning.
Skolen skal høre og ta hensyn til barnets stemme
Skolen skal sørge for samarbeid med hjemmet
Skolens ansatte plikter å melde fra dersom de er vitne til at elever ikke har det bra på skolen. Ansatte kan straffes med bøter dersom de forsømmer dette ansvaret |
Opplæringslova § 2-1
Opplæringsloven kap. 9A
Opplæringslova§§ 1-3 og 5-1
BK. art 12
Forskrift til opplæringslova § 20-3
Opplæringslova § 9A-4 |
|
Helsesykepleier
OBS! Helsesykepleier har taushetsplikt etter helsepersonelloven § 21, dette innebærer at det som hovedregel krever samtykke for å dele informasjon mellom helsesykepleier og skolen. Dette gjelder også der helsesykepleier er del av koordineringsteamet ved skolen. |
Skal delta i skolens koordineringsgruppe. Tilbudet til barn og ungdom i skolehelsetjenesten skal blant annet omfatte helsefremmende og forebyggende psykososialt arbeid og samarbeid med skole om tiltak som fremmer godt psykososialt og fysisk lærings- og arbeidsmiljø, jf. Skolehelsetjenesten skal støtte barn og ungdommer med psykiske plager ved å:
Skolehelsetjenesten bør også støtte barn og ungdom som er i behandling for psykiske lidelser ved å:
Skolehelsetjenesten bør ha oversikt over relevante hjelpetilbud i lokalmiljøet og samarbeide med relevante aktører ved bekymring om psykiske plager eller lidelser hos barn og ungdom. |
Forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 6 bokstav a og f
Forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 6 bokstav a og b
Forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten 6 bokstav i. |
|
PPT |
PPT skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særlige behov. PPT skal i sakkyndig vurdering vurdere behov for spesialundervisning og hvilket opplæringstilbud eleven bør gis, herunder:
|
Opplæringslova § 5-3 og § 2-1. |
|
Mobilt team |
Mobilt team er en støttetjeneste for grunnskolene i Kristiansand kommune. Mobilt team tilbyr hjelp, samarbeid og veiledning til skolene i forbindelse med tilrettelegging for opplæringen av elever, grupper og trinn med utfordringer på det sosio-emosjonelle området. Både skoler og foresatte kan ta direkte kontakt.
|
|
|
Forebyggende avdeling |
Forebyggende avdeling driver forebyggende arbeid for barn og unge med særlig fokus på tverrfaglig samhandling, psykososiale utfordringer og kriminalitetsforebyggende arbeid. Teamet jobber både på system- og individnivå, med enkeltindivid og utfordringer knyttet til ungdomsmiljø. Forebyggende team samarbeider tett med andre instanser på familiens hus, eksterne samarbeidspartnere og er et naturlig kontaktpunkt for forebyggende politi. |
|
|
Familieveiledere familiens hus |
Familieveiledning er et lavterskeltilbud til gravide og foreldre med barn fra 0-16 år. Det er familieterapeuter og psykologer som jobber i tjenesten. Foreldre kan ta direkte kontakt dersom de ønsker veiledning i foreldrerollen eller dersom de har et barn som strever. Familieveiledning kan videre bistå i saker hvor et barn har utfordringer i barnehage/skole. Tjenesten kan f.eks bistå i samtaler mellom foresatte og barnehage/skole. |
|
|
Fastlege |
Fastlegen har det medisinskfaglige koordineringsansvaret for pasienter på sin liste. Fastlegen skal samarbeide med andre relevante tjenesteytere. Det er kommunens ansvar å legge til rette for at fastlegen kan være en integrert del av kommunens helse- og omsorgstjeneste. Fastlegen skal videre koordinere legemiddelbehandlingen til sine pasienter.
Når pasientens behov tilsier det skal fastlegen henvise til spesialisthelsetjenesten. Kommunale tjenester som har vært involvert før henvisning bør bidra til henvisningen i form av følgebrev eller tilsvarende.
|
|
|
Barneverntjenesten |
Barneverntjenesten skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg i rett tid, samt at barn og unge skal sikres trygge oppvekstsvilkår. Barneverntjenesten vurderer utifra bekymringsmelding, om det er grunnlag for å starte en undersøkelse. Utfallet av undersøkelsen avgjør om vilkårene for tilby hjelpetiltak er oppfylt, og hvilke tiltak som skal tilbys. Ved langvarig skolefravær må skolen vurdere om det skal sendes bekymringsmelding til barneverntjenesten. Når foresatte ikke sørger for at barnet går på skolen, eller motarbeider faglige råd for å få barnet på skolen, kan dette regnes utdanningsmessig omsorgssvikt. Utdanningsmessig omsorgssvikt er å holde barnet tilbake fra eller tillate/godta at barnet ikke går i grunnskole, og ved slike situasjoner ikke å søke eller samarbeide med kvalifisert hjelp for å få barnet tilbake til skolen (Kvello 2010, former for ikke god nok omsorg). Høyt skolefravær kan imidlertid ha mange årsaker, f.eks fysisk sykdom, angst, mobbing o.l. og skolene må derfor vurdere selvstendig i hver enkelt sak om det er grunnlag for å melde. Høyt skolefravær er ikke alene tilstrekkelig grunnlag for bekymringsmelding til barneverntjenesten. Skolen må gjøre en helhetsvurdering, og dokumentere denne.
Se Meldeplikt til barneverntjenesten
|
Barnevernloven § 1-1 og § 1-5.
Barnevernloven kap. 4.
Opplæringsloven § 15-3 |
|
ABUP |
Avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP) er et spesialisthelsetjenestetilbud til barn mellom 0-18 år. ABUP tilbyr utredning, diagnostisering og behandling til barn hvor det er psykiske utfordringer, samt oppfølging til barnas pårørende. For å få et tilbud i ABUP må psykolog, fastlege eller barnevernleder henvise. Kommunale tjenester som har vært involvert før henvisning bør bidra til henvisningen i form av følgebrev eller tilsvarende. Deretter vil ABUP bruke henvisningen som vurderingsgrunnlag på hvorvidt barnet har rett til helsehjelp ut fra gjeldende prioriteringsveileder.
Spesialisthelsetjenesten har en -lovpålagt veiledningsplikt overfor kommunene. Det inneværer at ansatte i ABUP skal gi råd, veiledning og opplysninger om helsemessige forhold som er påkrevd for at kommunehelsetjenesten skal kunne løse sine oppgaver etter lov og forskrift. Skoler kan således be om veiledning fra ABUP.
|
Spesialisthelsetjenesteloven § 6-3 |
| Ressursteam for trygt og godt skolemiljø |
Ressursteamet er et tverrfaglig sammensatt team, som skal bistå barn og unge, foresatte og skoler i komplekse skolemiljøsaker. Teamet kan bistå i de tilfellene hvor skolens ordinære rutiner for å forebygge og håndtere skolemiljøsaker ikke har ført frem eller ikke er iverksatt.
|
Ingul, J. M. (2005): Skolevegring hos barn og unge
Havik, T.(2018): Å forstå og håndtere skolefravær og skolevegring