Forebyggende tiltak gjelder alle elever og har som mål om å forebygge alvorlig skolefravær.
Gode fraværsrutiner kan forhindre at fravær utvikler seg til alvorlig skolefraværsproblematikk. Det er nødvendig med gode fraværsrutiner for den enkelte lærer og for skolen som system. Det er skolens ansvar å sørge for at skolen til alle tider har et oppdatert fraværssystem hvor elevenes tilstedeværelse kommer tydelig frem. Skolen skal følge Skolens oppfølging av elevfravær.
Et godt samarbeid mellom skole og hjem virker forebyggende mot skolefravær, og skolen har en lovfestet plikt til å legge til rette for samarbeid med hjemmet.
Foreldresamarbeid må ha eleven i fokus og bidra til elevens faglige og sosiale utvikling. Dette er viktig for elevens motivasjon og trivsel. Et godt foreldresamarbeid er en viktig ressurs for skolen for å oppnå gode læringsresultater og utvikle et læringsmiljø.
Et godt samarbeid innebærer at foresatte opplever skolen som tilgjengelig, og at det er en åpen og tett dialog mellom foresatte og kontaktlærer/ledelse. Videre skal skolen jobbe aktivt med å fremme samarbeidet mellom skole og hjemmet ved å involvere foresatte i temaer som handler om det psykososiale miljøet, fravær, mobbing osv. Dette kan skje på ulike arenaer og nivåer, f.eks. i utviklingssamtaler, på foreldremøter eller i FAU. Foresatte har mye kompetanse og tanker rundt hva som er det beste for deres barn.
Et viktig ledd i samarbeidet, særlig med tanke på å forebygge alvorlig skolefravær, er å dele informasjon med foresatte. Kontaktlærer skal på første foreldremøte om høsten informere om skolens prosedyre for fravær og retningslinjer for oppfølging av bekymringsfullt skolefravær. Foresatte vil i tillegg bli gjort kjent med hva gyldig og ugyldig fravær er. Denne informasjonen vil også gjøres tilgjengelig på skolens hjemmeside.
Kristiansand kommune har utarbeidet egen "Rød tråd" - Overganger for barn i barnehage og elever i grunnskolen - en plan for samarbeid og sammenheng (Ikke tilgjengelig).
Alle overganger må forberedes, være oversiktlige og trygge og være så strukturerte og forutsigbare som mulig. Noen kan trenge forklaring både muntlig og skriftlig, og gjerne visuelt, på hva som skal skje, hvordan, når og med hvem. For å sikre en god overgang for barn som viser tidlige tegn på skolefraværsproblematikk, og for elever med alvorlig fravær, kan tiltak som f.eks. besøk på ny skole, møte med ny kontaktlærer før skolestart, sms i løpet av ferien e.l. være til hjelp.
Det er viktig at informasjon videreformidles til nye lærere, rektor, skole. Dersom foresatte samtykker til at informasjon om eleven videreføres til ny skole, bør informasjon om tiltak som har vært prøvd ut og evalueringen av disse, sendes direkte til ny skole. Elever som har stort fravær i grunnskolen er i en risikogruppe for å falle ut av videregående opplæring. Ved overgang til videregående skole må man derfor ta opp med elev og foresatte å gi nødvendig informasjon om eleven til den aktuelle videregående skole som eleven søker til.
Elever som trives og er motivert for å gå på skolen vil også være mindre utsatt for å utvikle alvorlig skolefravær. Elever med alvorlig skolefravær gir selv utrykk for at det å bli sett og anerkjent av lærere er en viktig motivasjon for å være tilstede på skolen.
I Kristiansand er det en overordnet målsetting om at alle barn og unge skal oppleve at de er inkludert i fellesskapet, og alle ansatte skal arbeide etter kjerneverdiene Formål (Ikke tilgjengelig).
Elevens rett til et trygt og godt skolemiljø er lovfestet i opplæringsloven kap. 9A, og skolen skal følge Trygt og godt skolemiljø i Kristiansand. Skolen bl.a til enhver tid skal arbeide aktivt for å fremme et trygt og godt skolemiljø, der den enkelte elev kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet. Skolen skal videre følge med på elevens skolemiljø, gripe inn, varsle, undersøke og sette inn tiltak dersom en elev ikke opplever å ha et trygt og godt skolemiljø.
God tilpasset undervisning vil virke forebyggende mot alvorlig skolefravær. Elever med høyt skolefravær har oftere frykt for å mislykkes, og frykt for å få kritikk, noe som øker hos eldre elever. Det kan skyldes at faglige og sosiale krav øker, samtidig som det skjer mnge andre endringer i krav og forventninger. Det betyr at flere elever sliter dersom skolen fokuserer på å prestere å konkurrere. Elever med mye frykt og angst vil slite når skoler har et utstrakt testregime. Andre elever kan være engstelige for å bli sammenlignet med andre, og kan føle at de blir uthengt, eller føle seg mislykket. Lærerne må så langt som mulig redusere et læringsmiljø som er prestasjonsfokusert. Det betyr at de må sette mål som kan oppnås for den enkelte eleven, slik at de opplever mestring og kontroll. Det forutsetter at lærerne kjenner alle elevene i klassen, både faglig og sosialt. Videre bør kravene bli tilpasset, og de må få positive tilbakemeldinger slik at de kan mestre. Læringsstøtte må tilpasses den enkelte elev.