Brukermedvirkning i HM v. 1.0

MÅL/ HENSIKT:

Brukermedvirkning er et sentralt virkemiddel i helse- og sosialsektorens forbedrings- og utviklingsarbeid. Retten til å medvirke er en lovfestet rett som brukere og pasienter har. Å styrke brukerne er et satsningsområde innen Nasjonal strategi for kvalitetsutvikling « ..og bedre skal det bli!». Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har utarbeidet en veileder: «…og bedre skal det bli ved å involverer brukerne og gi dem innflytelse». Her beskrives systematiske metoder for å forbedre kvaliteten i sosial- og helsetjenesten i lys av å styrke brukeren.

Brukermedvirkning er en arbeidsform der enkeltpersoner eller representative organisasjoner som er eller blir påvirket av tjenestene skal ha innflytelse på beslutningsgrunnlaget for tjenestene og tiltaksutformingen (Norges Handikapforbund).

 

DEFINISJONER:

Brukermedvirkning foregår på tre ulike nivåer: Individ-, tjeneste- og systemnivå. 

"På individnivå betyr brukermedvirkning at den som benytter seg av et tjenestetilbud får innflytelse i forhold til dette tilbudet. Det betyr at vedkommende medvirker i valg, utforming og anvendelse av de tilbud som til en hver tid måtte være tilgjengelige, noe som igjen vil innebære større autonomi, myndighet og kontroll over eget liv. Brukernes interesser kan også ivaretas av en representant for vedkommende. Brukerne eller den som ivaretar hans eller hennes interesser, skal tilbys medvirkning både i planlegging og gjennomføring av tiltakene. Det handler også om at brukeren tar konkret ansvar for sine deler av arbeidet mot et bedre liv. Brukeren må da samtidig oppleve at egne bidrag betyr noe, at de har reell innflytelse på hvordan tilbudet blir utformet.

På tjeneste-/systemnivå vil brukermedvirkning innebære at brukerne inngår i et likeverdig samarbeid med tjenesteapparatet og er aktivt deltagende i planleggings- og beslutningsprosesser, fra start til mål. Brukere og representanter for brukerorganisasjoner eller brukergrupper velges inn i ulike utvalg og råd. Representantene skal bidra med sin kunnskap til fagfolk, administrasjon og politikere i planlegging, utforming og drift av et bedre tjenestetilbud. Medvirkningen på systemnivå gjelder både innen behandlende og forebyggende områder, og på flere nivåer i organisasjonen. Det gjelder både lokale og sentrale virksomheter og kan organiseres på ulike måter. System for innhenting av brukererfaringer, brukerundersøkelser m.m., er også brukermedvirkning på tjeneste-/systemnivå. Resultatene skal benyttes til forbedring av tjenesten.

På system-/politisk nivå er det viktig at brukergrupper og brukerorganisasjoner blir involvert i prosesser før politiske beslutninger fattes. Brukerrepresentanter bør så langt som mulig oppnevnes til råd, utvalg og komiteer som legger premisser for politisk beslutninger innen psykisk helsefeltet. På politisk og administrativt systemnivå bør det vurderes en kombinasjon av representativ deltakelse og brukerhøringer, hvor en inkluderer større brukergrupper i utviklingen av et område eller et tiltak2, s.8"

Beskrivelsene nedenfor er hentet fra Plan for brukermedvirkning og temasidene om brukermedvirkning hos Helsebiblioteket.

 

ANSVAR:

Aktuelt personell i helse og mestring.

 

BESKRIVELSE:

Slik gjør vi det i helse og mestring i Kristiansand:

SE: Oppnevning og godtgjørelse av brukerrepresentanter - prosedyre 

Helse og mestring benytter følgende metoder og verktøy for brukermedvirkning på individnivå:

  • Ansvarsgruppe som metode
  • Koordinering som faglig disiplin
  • Barnekoordinator/koordinatorfunksjon i henhold til lovverket
  • Individuell plan i henhold til lovverket.
  • Bruker/pårørende tas med på råd ved saksutredning før individuelle vedtak om tjenester fattes og ved evaluering av tjenesten
  • Brukere og pårørende medvirker i utformingen av tiltaksplaner i helse- og sosialtjenestene

BRUKERMEDVIRKNING PÅ TJENESTESTE- OG SYSTEMNIVÅ

  1. BRUKER- OG PÅRØRENDEUNDERSØKELSER:

Det gjennomføres brukerundersøkelser innenfor alle de store tjenesteområdene jevnlig.  

 

  1. BRUKERMEDVIRKNING I PLANARBEID:

Innenfor alle de store tjenesteområdene i sektoren finnes det planer som skisserer tjenesteutviklingen i et 4 til 10 års perspektiv. Planene blir politisk behandlet.  I dette planarbeidet er alltid brukerorganisasjoner involvert. Brukermedvirkningen i sektorens planarbeid skjer gjennom oppnevnelse av brukerrepresentanter.

  1. UTVALG OG FAST BRUKERREPRESENTASJON

I Kristiansand kommune er det administrativt utvalg og politiske utvalg som bidrar til brukermedvirkning på systemnivå innenfor helse og mestrings nedslagsfelt.

  • Fag- og brukerråd for rus- og psykisk helsefeltet – administrativt
  • Brukerråd NAV Kristiansand - administrativt
  • Rådet for funksjonshemmede - politisk
  • Eldrerådet - politisk

Leder i rådet for funksjonshemmede har møte- og talerett i byutviklingsstyret. Rådet blir involvert i saker innenfor helse- og sosialfeltet ved at direktør for helse og mestring oversender aktuelle saker til rådet for å innhente innspill og for at rådet kan gi høringsuttalelser.

Eldrerådets leder har møte- og talerett i helseutvalget. Alle politiske saker som behandles i helseutvalget sendes til Eldrerådets leder før politisk behandling.

 

I flere administrative organ er det også fast brukerrepresentasjon:

  • Overordnet strategisk samarbeidsutvalg (OSS) som består av kommunen på Agder og Sørlandet sykehus (SSHF)

I de tilfellene hvor direktør for helse og mestring oppnevner fast brukerrepresentasjon i ulike administrative organ, godtgjøres det for deltakelsen i tråd med Rutinen ved bruk av brukerrepresentanter.

 

  1. PROSJEKTER OG UTVIKLINGSARBEID
  1. Det er ofte hensiktsmessig å invitere organisasjoner med til frivillig deltakelse i prosjektorganisert samarbeid, modellutviklingsarbeid, annet utviklingsarbeid, til dialogmøter, fagseminarer eller til å gi innspill i forbindelsen med høringsuttalelser. Organisasjonen får mulighet til å utvikle eget arbeid, være i tett dialog med kommunen og bidra i spennende utvikling på feltet med nyttige innspill til kommunen. Alt dette er eksempler på samarbeid som organisasjonene selv velger om de vil delta i eller ikke og som helse- og sosialdirektøren ikke gir noe direkte økonomisk kompensasjon for.  Sektoren gir midlertid tilskudd til en rekke brukerorganisasjoner for å bidra til at organisasjonene kan være slike bidragsytere og samarbeidsparter.
  1. Dersom prosjekt- og utviklingsarbeidet forutsetter en mer formalisert og systematisk brukermedvirkning, benytter sektoren seg av brukerrepresentasjon i tråd med Rutine ved bruk av brukerrepresentanter. Leder for prosjekt- og utviklingsarbeidet vurderer om denne formen for brukermedvirkning skal benyttes. Brukerrepresentasjon benyttes når brukerkompetansen er nødvendig for å gjennomføre prosjekt- og utviklingsarbeidet.

I alle invitasjoner til deltakelse fra brukerorganisasjoner i prosjekt- og utviklingsarbeid, skal det være tydelig avklart på forhånd om deltakelsen skjer på frivillig basis, eller i form av brukerrepresentasjon med økonomisk kompensasjon.

  1. OPPLÆRING TIL BRUKERREPRESENTANTER

Mange brukerorganisasjoner gir sine medlemmer opplæring i hva det innebærer å være brukerrepresentant. Kommunen kan bidra i et slikt opplæringsopplegg dersom organisasjonen ønsker dette.