Parter i barnevernssaker - Barnevern v. 1.3

Hensikt

Klargjøre hvem som er part i barnevernets arbeid og hva partsrettigheter innebærer. 

 

Gjelder for

Prosedyren gjelder for alle ansatte. 

 

Ansvar for gjennomføring

Kontaktpersoner, fagstøtter og ledere

 

Beskrivelse

Foreldres partsrettigheter

Barnevernstjenesten skal alltid vurdere foreldrenes partsstatus, også når foreldrene ikke bor sammen jf. bvl. § 12-2.

  • Forvaltningsloven § 2 e) definerer part til å være en person som en avgjørelse retter seg mot, eller som saken ellers direkte gjelder.
  • Foreldre med foreldreansvar og fast (delt) bosted for barnet etter barneloven er alltid parter.
  • Foreldre med foreldreansvar er parter dersom hjelpetiltak retter seg mot eller direkte berører vedkommende (f.eks. samværet), ved omsorgsovertakelse, regulering av samvær, fratakelse av foreldreansvar og tiltak etter bvl. §§ 6-1 og 6-2.
  • Foreldre uten foreldreansvar er part ved regulering av samvær etter omsorgsovertakelse.

 

Barnets partsrettigheter

  • Barn som har fylt 15 år er alltid part i saken.
  • Barnet er alltid part i saker som gjelder tiltak for barn med atferdsvansker eller tiltak for barn som er utsatt for menneskehandel.
  • For å gjøre partsrettigheter gjeldende må imidlertid barnet forstå hva saken gjelder, jf. bvl. § 12-3.

I forbindelse med barnevernssaker som blir sendt til barneverns- og helsenemnda (akuttvedtak, omsorgsovertakelse, etc.), kan nemnda innvilge et barn under 15 år partsrettigheter dersom hensynet til barnet tilsier det, jf. § 12-3 andre ledd.

I slike saker forventer nemnda at barn over 12 år har fått informasjon fra barnevernstjenesten om hva partsrettigheter innebærer, muligheten for innvilgelse av partsrettigheter, og at barnet har fått uttale seg om hvordan det stiller seg til dette. Slik informasjon bør også gis til yngre barn som ut fra sin modenhet og forståelse av egen situasjon kan tenkes å dra nytte av partsrettigheter.

Nemnda vil stille krav om at barnevernstjenesten har avklart barnets syn på om det bør ha partsrettigheter, og barnevernstjenestens vurdering av dette, før saken sendes inn til dem.

I barnevernstjenestens vurdering av partsrettigheter for barn under 15 år, må behovet for å opplyse saken og barnets ønske om og behov for partsrettigheter veies opp mot hvilken belastning partsrettigheter kan medføre for barnet. Sentrale momenter i helhetsvurderingen vil være barnets alder, modenhet og barnets særlige forutsetninger/robusthet og sårbarhet. Videre vil også sakens karakter ha betydning for hvilken belastning partsrettigheter kan ha for det enkelte barn, som blant annet sakens konfliktnivå, type vedtak, om saken har vært behandlet mange ganger og om det foreligger nye opplysninger i saken som tilsier at barnet bør ha en mer aktiv deltakelse. Det skal mindre til å innvilge barn som ligger nært opp til 15 år partsrettigheter, enn yngre barn.

Hvilke rettigheter har parten?

  • Partens rettigheter inntrer når de blir part og gjelder for framtidige avgjørelser. Den gjelder ikke tilbake i tid.
  • Rett til bistand fra advokat, jf. fvl. § 12; Dokumentet er ikke gyldig (Ikke tilgjengelig). Det gis fri rettshjelp når det er fattet midlertidig tvangsvedtak eller informert om at begjæring for nemnda forberedes.
  • Rett til innsyn i opplysninger og kopi av dokumenter, jf. fvl. § 18, se også unntak i pkt. 7.7. Avslag på krav om innsyn skal være skriftlig jf. Innsynskrav fra parter -Barnevern.
  • Forhåndsvarsel. Rett til å bli varslet om fakta og vurderinger, og å få uttale seg før vedtak, jf. fvl. §§ 16 og 17. Parten skal gis en reell mulighet til å påvirke avgjørelsen. Unnlatelse kan medføre at vedtaket blir ugyldig. Hovedregel er at forhåndsvarsel skal gis skriftlig.
  • Rett til å samtykke til informasjonsinnhenting og tiltak.
  • Rett til å klage på enkeltvedtak og avgjørelser.

Foreldre uten partsrettigheter

Foreldre med foreldreansvar har etter barneloven Dokument§ 30 rett og plikt til å følge opp barnet. De som ikke har fast bosted med barnet, men del i foreldreansvaret skal informeres om alle vedtak som treffes av barnevernstjenesten, jf. bvl. § 12-2 andre ledd. Dette innebærer ikke en rett til innsyn i hele vedtaket, men en rett på informasjon om hva slags type vedtak som er truffet og når det ble truffet. Barnevernstjenesten kan unnlate å informere foreldre med foreldreansvar om vedtak dersom det det kan utsette barnet eller andre personer for fare eller skade.

Som følge av sin plikt til å følge opp barnet etter barneloven, bør foreldre med foreldreansvar også
få informasjon om melding, undersøkelse, og evalueringer. Dette gjelder også foreldre som er bosatte i utlandet.DokumentRetningslinjer om behandlingen av barnevernsaker der barn har tilknytning til andre land

 

Alle foreldre - også de som ikke har foreldreansvar - har etter barneloven § 47 rett til opplysninger om barnet, barnets levekår, boforhold, barnehage og skole. Hva som rommes av disse begrepene kan være vanskelig. Hvilken informasjon som skal gis, må avveies opp mot taushetsplikten etter fvl. § 13. barnevernstjenesten har plikt til å gi informasjon på forespørsel fra foreldrene.

Foreldre uten foreldreansvar har ikke rett til partsinnsyn i dokumenter. I stedet kan man gi informasjon på telefon, eller samle opp opplysninger i et dokument som sendes ut til den det gjelder, f.eks. en gang i måneden.

Les mer i Saksbehandlingsrundskrivet Saksbehandlingsrundskrivet - barnevern kap. 6. 

DokumentVeileder om forholdet mellom barnevernloven og barneloven