Beskrivelse

Barnets medvirkning

Barnet har rett til å uttale seg før det bestemmes at opplysninger skal deles, jf. bvl. § 1-4 andre ledd. Barnets syn skal tillegges vekt i samvar med dets alder og modenhet. Vurderinger og hva som gjøres knyttet til barnets medvirkning skal dokumenteres jf. Forskrift om barns medvirkning i barnevernet Forskrift om barns medvirkning i barnevernet.

 

Saksbehandlingstid

Krav om innsyn skal behandles "uten ugrunnet opphold", jf. fvl. § 11 a. Det innebærer at kravet må behandles så fort det lar seg gjøre. Vi kan prioritere andre viktige arbeidsoppgaver først, men vi kan ikke drøye med vilje.

Dersom det ikke er mulig å besvare innsynskravet i løpet av ca. 1 uke, skal det sendes ut et foreløpig svarbrev om grunnen for forlenget saksbehandlingstid og når det kan forventes svar på innsynkravet. Mal for slikt brev ligger i fagprogrammet og heter "Foreløpig svar om behandl.tid". Alternativer for relevante grunner for forlenget saksbehandlingstid for oss i barnevernstjenesten står i denne malen. Bruk, og eventuelt utdyp, disse grunnene.

Ved innsynskrav i avsluttede saker vil team administrasjon alltid sende ut foreløpig svarbrev, da det ofte vil ta noe tid å innhente alle dokumenter fra diverse arkiver. Mal er arkivert på mellomlagringsområdet. 

 

Erstatningskrav

Dersom den som ber om innsyn begrunner forespørselen med et mulig erstatningskrav mot kommunen, er vi som barnevernstjeneste ansvarlig for å melde fra til kommuneadvokaten så raskt som mulig. Ved henvendelse fra advokat om innsyn må det vurderes særskilt om kommuneadvokaten skal meldes. Dersom vi mottar et erstatningskrav, er vi ansvarlige for å oversende det til kommuneadvokaten i P360.  I avtalen mellom kommunen og forsikringsselskapet fremgår det at fristen fra vi har blitt gjort kjent med en erstatningssak til den må meldes inn til forsikringsselskapet er 1 år. 

 

Samtykke ved partsinnsyn

Dersom hver enkelt som opplysningene gjelder samtykker til det, kan opplysningene/dokumentene gis ut uten å vurdere stegene under. Et slikt samtykke må i så fall være skriftlig, og lagres i saken. De det gjelder må ha fått mulighet til å kunne gi et informert samtykke. For ytterligere informasjon rundt samtykke, se saksbehandlingsrundskrivet kap. 16.1.1.

Dersom det gis samtykke av sakens parter ved innsynskrav fra media, utenforståede mv. må dette vurderes konkret, særlig med hensyn til barnets beste. Se saksbehandlingsrundskrivet kap. 16.2.9. Mediekontakt skal alltid gå via barnevernleder. 

 

Unndragelse av innsyn i dokumenter vi gir ut på eget initiativ

Dersom barnevernstjenesten gir ut opplysninger til parter fortløpende på eget initiativ (for eksempel en bekymringsmelding), men vurderer at deler av dokumentene må unndras fra innsyn, må det skrives et vedtak som begrunner unndragelsen - se oppskrift under.

 

Dersom det vurderes at en bekymringsmelding gir grunn til undersøkelse uten at foreldrene er informert, se Lukket undersøkelse og innhenting av opplysninger uten samtykke - Barnevern.

 

Stikkordsmessig oppskrift ved innsynskrav 

(Mer utfyllende om reglene ved innsynskrav finner du i saksbehandlingsrundskrivet kap. 15 )

STEG 1: HVOR / HVEM KOMMER INNSYNSKRAVET FRA?

• Domstolene (typisk i barnefordelingssak) - Ta kontakt med domstolene for å avklare hvilke barnevernsopplysninger som er relevante for saken. Relevante dokumenter kan utleveres, men kun unntaksvis hele mappen. Barnevernstjenesten skal i utgangspunktet gi skriftlig uttalelse eller vitne i retten, jf. barneloven § 61a og § 61 nr. 6.
• Politi
  • Konkret vurdering etter bvl. §§ 13-1 tredje ledd og 13-5 femte ledd av om det er nødvendig for å fremme barnevernstjenestens oppgaver overfor det enkelte barn (vil det være til hjelp for at barnevernstjenesten får gjort jobben vår overfor barnet), eller nødrett (fare for liv og helse).
  • Hvis ikke det er grunnlag for å gi opplysninger etter punktet over – kan politi (eller advokat) be om at statsforvalter fritar oss for taushetsplikt slik at vi kan avgi vitneforklaring eller utlevere dokumentasjon. Se rutine fra Statsforvalteren i Agder.
  • Dersom barnevernstjenesten selv har varslet til politiet kan vi gi informasjon som egnet til å belyse spørsmålet om straffeskyld.
  • Se forøvrig Barnevernets taushetsplikt overfor politiet.
• Media eller andre utenforstående - offentlighetsloven gjelder. I utgangspunktet er alt taushetsbelagt, og vi gir ikke innsyn. OBS! All kontakt med media skal gå via barnevernleder.
• Andre barnevernstjenester – vi kan sende over hele mappa uten sladding, se saksbehandlingsrundskrivet kap. 16.2.6.
• Enkeltpersoner kan be om informasjon om hvilke opplysninger som er lagret om dem etter personopplysningsloven. Dersom slike krav mottas, ta kontakt med team fagutvikling.
• Involverte rundt barnet - foreldre, barn, advokater mv. – se steg 2 til 4 under. 

STEG 2: KRAV FRA INVOLVERTE PERSONER – PARTER?

• Hvem er part i barnevernssaken det bes om innsyn i? De som “en avgjørelse retter seg mot” eller “saken direkte gjelder”. Det må vurderes konkret om den som ber om innsyn er part i saken – med utgangspunkt i om denne har tilstrekkelig grad av tilknytning til barnet og ut fra hvilken grad vedkommende berøres av undersøkelse/tiltak - se saksbehandlingsrundskrivet kap. 6. Obs! Partsretten kan endres underveis i saken.  
• De som er parter – har partsinnsyn. 
  • Barn over 15 år er alltid part i egen sak.
  • Foreldre med foreldreansvar er ofte å anse som part, men det må vurderes konkret om saken direkte gjelder hver av foreldrene. Foreldre er i utgangpunktet ikke part i sak til ungdom etter fylte 18 år (men rett til partsinnsyn i dokumenter fra før ungdommen fylte 18 år vil i det vesentlige bestå). Se saksbehandlingsrundskrivet kap. 6.4 og 15. 
  • Foreldre som ikke er part eller ikke har foreldreansvar, har rett til informasjon om barnet, se barneloven § 47 og saksbehandlingsrundskrivet kap. 2.3.1. Vi utarbeider da et skriftlig notat der opplysningene forelderen har rett til tas med. Hvis vi avslår å gi opplysninger, må det skrives enkeltvedtak, som kan påklages.
  • Fosterforeldre er i utgangspunktet ikke part, men kan i enkelte tilfeller være det. Det samme gjelder andre i utvidet familie. Se saksbehandlingsrundskrivet kap. 6.5 og 6.6.

STEG 3: GJENNOMGÅ DOKUMENTER

• Hovedregelen er at parter har rett til å gjøre seg kjent med alle sakens dokumenter. Dersom vi skal sladde eller unndra dokumenter fra innsyn, må dette falle under et av unntakene som er beskrevet under. 
• Hvis flere avdelinger er/har vært involvert i saken, bør man etterstrebe å snakke sammen før man sender ut dokumentene – det kan være opplysninger fra den andre avdelingen som skal unntas.
• OBS! "Strengt fortrolig" eller "fortrolig" adresse – vær ekstra oppmerksom på info som kan avsløre bosted mv.!
• Politidokumenter som vi har mottatt som en del av barnevernssaken sender vi ikke ut, men ber personen be om innsyn fra politiet direkte for å sikre et materielt riktig resultat. Brev fra politiet med barnevernstjenesten som mottaker regnes ikke som politidokumenter.
• Kontradiksjon 
  • ​vurder å ta kontakt med de opplysningene gjelder, for å sikre medvirkning og eventuelt samtykke 
  • barnet har alltid rett til å uttale seg før det bestemmes at opplysninger skal deles, jf. bvl. § 1-4 andre ledd.
  • vurder uttalelsene opp mot andre momenter. Eks. barnet kan ha motforestillinger mot at foreldre får innsyn. Dette må vurderes konkret. Dokumenter vurderingen i vedtaket (eller i journal dersom det gis fullt innsyn).

Unntak:
Dette er de viktigste unntakene - se mer om unntak i saksbehandlingsrundskrivet kap. 15.4.

1. Interne dokumenter (fvl. § 18 a) - dokumenter utarbeidet for intern bruk/saksforberedelse hos barnevernstjenesten. Eks. Foreløpig notat, forslag, utkast, arbeidsdokumenter og utredninger. Ved vurderingen av om dokumentet er internt, er det viktig å huske på at dokumenter som sendes ut underveis i barnevernssaken ikke kan merkes som interne. (En part kan likevel ha rett til faktiske opplysninger fra de interne dokumentene, jf. § 18 c.)
2. Personlige opplysninger
   • Bvl. § 12-6 annet ledd: Partene kan nektes innsyn i opplysninger dersom innsyn kan utsette barnet eller andre personer for fare eller skade. Opplysninger som er holdt tilbake, skal på anmodning gjøres kjent for advokat eller annen representant for parten når ikke særlige grunner taler mot det. 
     • Risikoen for skade eller fare må være reell. Dette innebærer at innsyn faktisk kan påføre barnet psykisk eller fysisk skade, f.eks. ved trusler eller vold. Innebærer typisk at barnet vil bli utsatt for en farefull situasjon eller negativ atferd.
   • Fvl. § 19 første ledd bokstav d: Vi kan unnta personlige opplysninger som vi mener det er utilrådelig å gi innsyn i til part av hensyn til partens egen helse eller forhold til personer som står ham nær. Opplysninger kan likevel gjøres kjent for advokat eller annen representant hvis ikke særlige grunner taler mot.
     • Eks. Barn har gitt opplysninger om egen legning, og vil ikke at foreldre skal vite om dette – dette kan vurderes unndratt fra foreldres partsinnsyn av hensyn til relasjonen mellom barn og foreldre.
   • Fvl. § 19 annet ledd bokstav a: Vi kan unnta opplysninger om helseforhold om en annen enn parten. Dette kan unntas med mindre det er av vesentlig betydning for part å få opplysningene.
     • Obs! Gjelder ikke alle helseforhold, kun mer ømfintlige opplysninger.
     • Eks. Opplysninger om mors psykiatriske diagnoser kan vurderes unntatt fra partsinnsyn for far.
   • Fvl. § 19 annet ledd bokstav b: Vi kan unnta opplysninger om “særlige forhold” - dette er et strengt vilkår, og kan blant annet omfatte opplysninger om en persons vandel eller intime familieforhold. Dette kan unntas med mindre det er av vesentlig betydning for part å få opplysningene.
     • Eks. Opplysninger om at mor har vært dømt for vold, eller at mor er utro kan vurderes unntatt fra fars partsinnsyn.
     • I noen tilfeller kan imidlertid dette være opplysninger som vurderes å være av vesentlig betydning for den andre forelderen for å kunne ivareta sine egne og barnets interesser. 

STEG 4: SKRIV VEDTAK

• Dersom det gis fullt innsyn trenger vi ikke skrive vedtak, men skriv et følgebrev der det informeres om at det gis fullt innsyn.  Det kan være aktuelt å fatte vedtak dersom det var nødvendig med større vurderinger.
• Dersom vi avslår (ikke sender ut noen dokumenter) eller delvis avslår (sender ut med sladding, eller unntar noen dokumenter), må vi skrive vedtak. Se hvordan under, og bruk mal for vedtak i fagprogrammet (aktive saker) og i mellomlagring (avsluttede saker).
• Husk å lagre dokumentmappen som er sendt ut (med sladdinger). Dette er nødvendig ved en eventuell klagebehandling. 
• Det bør etterstrebes at vedtaket og dokumentene gjennomgås av fagstøtte eller avdelingsleder før det sendes ut.

 

​Vedtak: Bruk mal "Vedtak om partsinnsyn". Ved valg av lovhjemmel i vedtaksbildet i fagprogrammet brukes fvl. § 18, og jf. bestemmelsen i fvl. som gir grunn til unntak. Velg hjelpeteksten som passer i den konkrete saken, og fjern resten. Vedtaket lagres i postjournal. 

• Husk på følgende i vurderingen:
  • Vurder om det er grunnlag for å unnta. Hvis det ikke finnes grunnlag i unntakene, må vi gi innsyn.
  • Hvert unntak skal begrunnes - altså hver gang vi sladder. Det kan imidlertid ofte være praktisk å skrive en samlet begrunnelse for hver unntaksbestemmelse. Det er viktig å skrive hvorfor du mener opplysninger skal unntas.
  • Når unntak er vurdert: Parten kan likevel få innsyn dersom det er av vesentlig betydning for parten for å kunne ivareta sine interesser. Innsyn bør gis dersom hensynet til parten veier tyngre enn behovet for unntak. Dette er lagt inn som en egen vurdering i vedtaksmalen.

KLAGE

• Hvis vi mottar klage på vedtaket må vi vurdere saken på nytt, og besvare punktene i klagen (forberedende klagebehandling). Bruk mal for forberedende klagebehandling i fagprogrammet/mellomlagring.
• Hvis vi gjør om vårt vedtak, skal det gis mulighet til å klage på nytt.
• Hvis vi opprettholder vårt vedtak om avslag eller delvis avslag på innsyn skal saken sendes til statsforvalter for avgjørelse.
  • I dette tilfellet skal vi oversende klagen, vår redegjørelse av klagen samt dokumentmappen som er sendt ut - både i original og den sladdede versjonen. 
• Ta gjerne kontakt med juristene i team fagutvikling, som kan veilede rundt dette. 

 

Vedlegg og referanser

Saksbehandlingsrundskrivet - barnevern (Gyldig)