Seksuelt krenkende atferd eller overgrep mot voksne v. 1.1

MÅL/ HENSIKT:

Hindre seksuelt krenkende atferd eller overgrep mot voksne mottakere av helse- og omsorgstjenester. Sikre god håndtering ved mistanke om seksuelt krenkende atferd eller overgrep og forebygge at videre overgrep skjer i vår tjeneste. Prosedyren gjelder også for brukere som er i stand til, men ikke gir samtykke.

Kommunen har innført metodikken TryggEst for råd og veiledning i denne type saker. Informasjonsvideo om TryggEst.

 

GJELDER FOR:

Ansatte i helse og mestring.

 

DEFINISJONER:

Med seksuelle overgrep menes enhver seksuell handling utført mot noen som ikke gir, eller er i stand til å gi sitt samtykke, der handlingen medfører subjektivt ubehag, smerte, frykt eller annen opplevelse av krenkelse. Med seksuelle overgrep menes derfor å lure eller påtvinge et annet menneske seksualitet som det ikke ønsker, eller er utviklingsmessig i stand til å gi sitt samtykke til (ref. Retningslinjer for håndtering av seksuelle overgrep mot voksne med utviklingshemming, Bufetat).

Eksempler:

1.    Seksuell krenkende atferd: Blotting, kikking, visning av pornofilmer eller krenkende muntlige ytringer.

2.    Seksuelle handlinger: Erotisk kyssing, berøring av offerets bryster eller kjønnsorgan, eller overgriper får offeret til å berøre sitt eget kjønnsorgan.

3.    Seksuell omgang: Vaginalt, analt eller oralt samleie.

4.    Overgrep over internett: F.eks. videoer, bilder av seksuelle handlinger som blir delt på sosiale medier. Eller bli forledet til å utvise seksuell krenkende atferd over nett.

Andre overgrep: Fysisk kontakt (vold) mellom antatt gjerningsperson og den utsatte.

 

ANSVAR:

Leder har det overordenede ansvaret for god håndtering ved mistanke om seksuelt krenkende atferd eller overgrep og forebygge at videre overgrep skjer i vår tjeneste.

Leder har ansvaret for at ansatte i tjenesten har den nødvendige kunnskapen om tema. Nærmeste leder skal alltid varsles i forbindelse med mistanke om overgrep.

Alle ansatte skal kjenne til fysiske og psykiske symptomer. Endringer i atferd og generell mistilpasning kan skyldes at tjenestemottaker kan ha blitt utsatt for overgrep. Ansatte har plikt til å melde fra til politiet om overgrep som er spesielt alvorlige og akutte.

 

BESKRIVELSE:

Hva mener vi med "mistanke»?

En mistanke kan for eksempel baseres på at du legger merke til fysiske tegn eller endringer i en persons oppførsel som kan tolkes som et symptom på at han eller hun er utsatt for seksuelle overgrep. Et annet eksempel er observasjon av at en ansatt eller andre bryter intimitetsgrenser, eller har seksualisert atferd som virker påfallende. Det kan også være når en person forteller om eller gir hint om at overgrep kan ha funnet sted.

 

Avvergelsesplikten ( strl.§ 196):

  • Alle har en generell plikt til å søke å hindre visse former for alvorlige forbrytelser gjennom å anmelde forholdet til politiet eller på annen måte avverge forholdet.
  • Bestemmelsen omfatter blant annet seksuelle overgrep og grov legemsbeskadigelse
  • Denne plikten går forann lovbestemt taushetsplikt.

 

Bruk av makt og nødverge:

Du kan bruke makt, eller nødverge, i situasjoner der det er fare for liv og helse. Jo grovere handlingene mot en person er, desto mer makt kan du bruke. Men makten må stå i forhold til den straffbare handlingen du forsøker å avverge.

Bruk av makt kan for eksempel være å:

  • låse en dør
  • holde noen fysisk unna (passivt) ved å stenge dører, gå mellom eller lignende
  • dytte noen unna (aktivt)

 

Forpliktelser til å melde fra: 

Du har plikt til å melde fra til politiet om overgrep som er spesielt alvorlige og akutte. Det skal du gjøre uansett om den utsatte ønsker det eller ikke. En god praksis er at ledelsen kontakter politiet.

Du skal også informere den utsatte om hva som gjøres videre i saken. Hvis du mener at å kontakte politiet vil kunne ødelegge din relasjon til den utsatte, kan du be en kollega eller overordnet om å gjøre det for deg.

Du skal også melde fra til nærmeste leder og eventuelt søke råd og veiledning fra TryggEst .

VIKTIG!

Dersom det er mistanke om at en av kommunens ansatte har begått seksuelt krenkende atferd eller overgrep mot en beboer må kommunens varslingsrutiner følges  Varsling for ansatte og folkevalgte i Kristiansand kommune - reglement .

Ved slike tilfeller skal kommunens varslingsgruppe varsles ved å bruke varslingstjenesten. 

 

PROSEDYRE FOR HÅNDTERING AV MISTANKE:

Prosedyren under beskriver hva som må skje raskt når mistanke oppstår. En mer utfyllende fremgangsmåte finner du på TryggEst - Veileder for TryggEst kommuner.

Dersom mistanken medfører fare for liv og helse, skal politiet kontaktes.

•         Ved mistanke om seksuelle overgrep skal alle relevante observasjoner noteres fortløpende. 

•         Sikre at du ikke er alene med mistanken. Henvend deg umiddelbart til nærmeste leder. 

•         Ikke snakk om hendelsen i arbeidsmiljøet eller med andre kollegaer før saken er tatt opp med leder.

  • Noter ned når du fikk mistanken og hva den besto i (hendelsesforløpet). Ikke skriv dette i fagprogrammet før saken er ytterligere avklart.
  • Nøyaktig beskrivelse av det du observerte.
  • Navn på den som har laget notatet.
  • Antatt overgriper må ikke konfronteres med mistanke før anmeldelse pga. fare for bevisforspillelse.
  • Dersom mistanke ikke rettes mot foreldre/pårørende må leder sørge for at de blir informert om mistanken.
  • Unngå å etterforske.
  • Søk råd og veiledning fra TryggEst om du vil.

Dersom den utsatte forteller selv, så skal det oppfordres til å fortelle fritt uten press.

  • Skriv ned ordrett hva som blir fortalt. Du kan spørre når hendelsen skjedde sist gang, bruk åpne spørsmål. Husk: unngå å etterforske.
  • Skriv ned detaljer og uttalelser personen kommer med så ordrett som mulig.
  • Si at du vil hjelpe.
  • Ikke lov at du ikke skal si det til noen.
  • Fortsett å føre notater etter hvert som du observerer eller snakker med den utsatte; sinnstilstand – for eksempel, gråt, sinne, hva som sies.

Gjelder for ledere:

Før en eventuell anmeldelse foretas er det viktig at leder setter seg inn i saken nøye og eventuelt rådfører seg med TryggEst.

 

PROSEDYRE NÅR  OVERGREP (SEKSUALLOVBRUDD ELLER VOLDSLOVBRUDD) HAR SKJEDD:

Prosedyren under beskriver hva som må gjøres. 

Varslel politiet - tlf.02800.

TryggEst kan bistå med råd og veiledning. 

Meld fra til avdelingsleder som igjen orienterer enhetsleder. Leder og personalet kontakter sammen politiet umiddelbart og spør om hvordan man skal håndtere situasjonen, og hvordan man kan sørge for at spor ikke blir ødelagt fram til politiet overtar ansvaret. Det kan finnes biologiske spor som må sikres.

I samråd med politiet skal offeret til voldtektsmottak/legeundersøkelse.

Mens du venter på at politiet skal komme:

  • Sørg for at offeret ikke vasker seg og at andre spor politiet skal sjekke ut ikke svekkes.
  • Du skal sikre åstedet i påvente av at politiet kommer, deriblant låse dører og vinduer til et eventuelt åsted.
  • Sikre oppbevaring av offerets klær (skal ikke vaskes) inntil overlevering til politiet
  • DNA spor (spytt, sæd, hår osv.), skal disse primært pakkes i papirsekker.
  • Lås inn dokumenter og gjenstander som kan være relevante.
  • Ta med offeret til et voldtektsmottak. Bør avklares med politiet.
  • Sikre åstedet, for eksempel steng dører og vinduer inntil politiet har foretatt sine undersøkelser

Du skal skrive ned alt som har skjedd.

  • Noter dato, hvor det skjedde, hvem som var til stede, ordrett hva som ble sagt, nøyaktige beskrivelser av observasjoner, navn på den som har laget notatet.
  • Si til personen som er utsatt at du vil hjelpe.
  • Ikke lov at du ikke skal si det til noen. Informer om at du må fortelle om hendelsen videre.
  • Du skal ikke konfrontere antatt overgriper. Blant annet fordi personen ikke skal kunne ødelegge bevis eller påvirke vitner.
  • Det er ledelsen i virksomheten sin oppgave å politianmelde saken.
  • Vær bevisst på rettigheten til å ha en kontaktperson i politiet. 
  • Skal pårørende varsles når en person med utviklingshemming er utsatt for overgrep? Når og hvordan skal dette i så fall skje? I hvilken grad og på hvilken måte pårørende skal involveres og informeres avhenger av situasjonen og på den utsattes ønsker.
  • Avklar med den som er utsatt for overgrep om hvorvidt og eventuelt hvordan han eller hun ønsker at pårørende informeres. Pårørende kan være en uvurderlig støtte for offeret gjennom eventuelle medisinske undersøkelser, avhør hos politi og ikke minst med tanke på å bearbeide av det som har skjedd. I de fleste tilfeller er det naturlig at pårørende varsles.

           NB!  Det er politiets ansvar å sikre bevis og etterforske saken.

Her er viktige telefonnummer du kan ringe får råd eller spørsmål. Du kan velge å være anonym om du vil.

Gjelder for ledere:

Før en eventuell anmeldelse foretas er det viktig at leder setter seg inn i saken nøye og eventuelt rådfører seg med TryggEst . Er forbrytelsen allerede gjennomført, har man bare plikt til å anmelde forholdet til politiet dersom anmeldelsen kan forebygge nye alvorlige forbrytelser.

 

Politi: 02800

TryggEst: Tlf 48 21 86 59

Overgrepsmottaket: Tlf 38 07 34 00

Statens Barnehus: Tlf 992 57 161 

Senter mot seksuelle overgrep  Tlf 38 07 11 11

Kommuneadvokaten

Videre oppfølging vil foretas av de forskjellige instanser som er involvert i saken.

 

VEDLEGG:

Plakat - Retningslinjer ved seksuelle overgrep 

TryggEst - Veileder for TryggEst kommuner