Versjon 1.6: Oppdatert utgåtte lenker
Versjon 1.5: Lagt til setning om når det er vanskelig å oppnå god symptomlindring. Endret i tabellen for Morfin og Robinul .
Versjon 1.3/1.4: Presiseringer i tabell på Haldol og Robinul.
Versjon 1.2: Satt inn avsnitt praktisk håndtering.
Versjon 1.1: Ført på adm.måte (sc.) i tabellen og presiseringer i avsnittet ansvar for gjennomføring.

Hensikt

Målet er en standardisert retningslinje av legemiddelregimet som ordineres av lege i en terminal livssituasjon. Hensikten er optimal symptomlindring.

Gjelder for

Sykepleier/vernepleier og lege som jobber med døende brukere.

Ansvar for gjennomføring

Lege: 

• Dokumenterer i Profil/PLO at brukeren er døende og at tiltaksplanen Livets siste dager/ terminalpleie skal igangsettes.
• Vurder om enkelte faste legemidler skal beholdes (f.eks smerteplaster, laksantia) og seponer resten.
• Ordinér startdose Morfin, se anbefalinger her.
• Hvis oppstart av tiltaksplanen Livets siste dager er for tidlig, men nært forestående, kan legen lage et journalnotat som bekrefter dette. Her burde også startdose Morfin komme fram.
• Faste legemidler skal i hovedsak seponeres og erstattes med de fire medikamentene i terminal fase/lindrende koffert, se tabell.

Sykepleier/vernepleier:

• Sykepleier igangsetter tiltaksplanen Livets siste dager etter rutine Livets siste dager - plan for lindring i livets sluttfase
• To sykepleiere kan starte opp Livets siste dager når det foreligger et journalnotat/PLO om dette fra lege i forkant, eller når Lindrende Team har dokumentert at pasienten er i terminal fase og lindrende koffert iverksettes.
• Når Livets siste dager startes opp, kan sykepleier legge inn og administrere medisiner etter tabell. Ved manglende startdose for Morfin, må lege kontaktes.
• Vurderer fortløpende effekt og behov for endring (F.eks dosejustering, bivirkninger)
• Dokumenterer i Profil etter rutine

Beskrivelse

En vurdering om at bruker har svært kort forventet levetid, uker til dager, bør inneholde en tverrfaglig gjennomgang av følgende forhold:

• Progredierende sykdomsutvikling
• Progredierende funksjonsnedsettelse
• Hvorvidt forverring av tilstanden er forventet
• Mulige reversible tilstander er blitt vurdert
  Link til vanlige symptomer og tegn.  

Optimal lindring av plagsomme symptomer
Noe av det viktigste når bruker er døende er god pleie og omsorg, samt god informasjon til pårørende om hva de kan forvente i denne fasen.  I tillegg forutsettes gode prosedyrer med medikamentelle tiltak for å lindre vanlige symptomer som smerter, dyspne, forvirring, uro, angst, kvalme og surkling i luftveiene.
Aktuelle medikamenter gis subcutant, da denne administrasjonsformen beherskes både på sykehjem og i hjemmesykepleien.

Følgende medikamenter anbefales i siste livsfase når peroral behandling ikke lenger er hensiktsmessig. Disse gjøres tilgjengelig som behovsmedikasjon i Profil.
MORFIN	for smertelindring, for lindring av tung pust og surkling	Morfin  - sc. Startdose 2,5 mg - 20 mg per dose. Startdose ordineres av lege. Beslutningsstøtte ved smerter Vurder fortløpende om pasienten trenger høyere dose morfin for bedre smertelindring. Ved uteblitt effekt etter 20-30 min, kan sykepleier oppjustere dosen med 25-50 % om gangen.  Beslutningsstøtte ved dyspnè
MIDAZOLAM	for lindring av angst og uro, kramper  muskelrykninger	Midazolam  - sc. Startdose: 1 mg til gamle/skrøpelige, ellers starte med 2-2,5 mg Beslutningsstøtte ved uro og angst
HALOPERIDOL   Haldol	for lindring av kvalme, og uro/agitasjon/delir når man ikke kommer til målet med Midazolam	Haloperidol - sc. 0,5-2 mg x 2 Beslutningsstøtte ved kvalme Beslutningsstøtte ved uro og angst
GLUCOPYRRON Robinul	kan brukes ved dødsralling hos døende med svært nedsatt bevissthet  Ved surkling gis Morfin	Glucopyrron - sc. 0,2 mg inntil x 6 Maks døgndose 1,2 mg Beslutningsstøtte ved surkling i øvre luftveier/dødsralling  Dødsralling er ikke plagsomt for den døende, men kan være ubehagelig for pårørende. Prøv regelmessig snuing og sideleie med hevet overkropp.

I situasjoner hvor det er vanskelig å oppnå god symptomlindring, (f.eks. at dosen må økes ofte eller ved behov for unormalt høye doser), sjekk ut andre mulige årsaker til symptomer (full blære, obstipasjon, angst, feber osv). Sjekk om sc nål burde byttes. Kontakt lege ved behov.

Praktisk håndtering

• De fire medikamentene i tabellen kan settes fortløpende i samme sub-q nål.
• Det trengs ikke skylling mellom medikamentene, men det settes 0,2 ml NaCl til slutt før propping.
• Det skal gis maksimalt 4 ml væske om gangen til voksne. Skal det settes store mengder ofte, anbefales to kanyler som benyttes annen hver gang.
• Sub-q nålen kan ligge opptil en uke. Sett dato på Tegaderm og kontroller innstikkstedet før hver gangs bruk.
• Dexametason må ha egen, merket sub-q nål grunnet fare for utfellinger.

Definisjoner

Terminal pleie: behandling og pleie når det er avklart at brukeren er døende.

Vedlegg og referanser

Nasjonalt handlingsprogram for palliasjon i kreftomsorgen, 10/2019

Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase, 09/2018

Behandlingsalgoritmar for vanlege symptom hos døyande vaksne. Dei fire viktigaste medikamenta.   Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest. Sist oppdatert januar 2024.

Veiledning til innleggelse og bruk av fastliggende subkutan kanyle. Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest.Versjon 1.2