Kommunen skal i henhold til sivilbeskyttelsesloven § 14 gjennomføre en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, herunder kartlegge, systematisere og vurdere sannsynligheten for uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen og hvordan disse kan påvirke kommunen.
Den kommunale, helhetlige ROS-analysen danner grunnlaget for Kristiansand kommunes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Eksempelvis ved utarbeidelse av planer etter plan- og bygningsloven.
ROS-analysen vil gi en statusbeskrivelse (hvor sårbart og robust systemet/samfunnskritiske funksjonen er). Med andre ord: hvilken forutsetning systemet har til å fortsette å fungere som tiltenkt når det utsettes for påkjenninger. ROS-analysen fungerer dermed som en forutsetning for videre planlegging. Ros analysen er i realititen en kartlegging av de beredskapsmessige utfordringene i kommunen, og utgjør sammen med forebyggende og beredskapsanalyse grunnlaget for den etablerte beredskapen til kommunen
Oppdatering av helhetlig, kommunal ROS-analyse:
Helhetlig ROS-analyse skal oppdateres i takt med kommunedelplaners revisjon (minimum hvert fjerde (4) år), og ved endringer i risiko- og sårbarhetsbildet.
Forskrift om kommunal beredskapsplikt § 2, viser til at den helhetlige ROS-analysen som et minimum skal omfatte:
a) eksisterende og fremtidige risiko- og sårbarhetsfaktorer i kommunen.
b) risiko og sårbarhet utenfor kommunens geografiske område som kan ha betydning for kommunen.
c) hvordan ulike risiko- og sårbarhetsfaktorer kan påvirke hverandre.
d) særlige utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og tap av kritisk infrastruktur.
e) kommunens evne til å opprettholde sin virksomhet når den utsettes for en uønsket hendelse og evnen til å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet.
f) behovet for befolkningsvarsling og evakuering.
Kommunen skal påse at relevante offentlige og private aktører inviteres med i arbeidet med utarbeidelse av risiko- og sårbarhetsanalysen.
Der det avdekkes behov for videre detaljanalyser skal kommunen foreta ytterligere analyser eller oppfordre andre relevante aktører til å gjennomføre disse. Kommunen skal stimulere relevante aktører til å iverksette forebyggende og skadebegrensende tiltak.
Risikoreduserende tiltak:
Som en oppfølging av en ros-analyse, bør det foreslås gjennomføring av risikoreduserende tiltak for å bringe risikobildet ned på et akseptabelt nivå. Risikoreduserende tiltak kan enten være:
Skadeforebyggende tiltak bør iverksettes før skadebegrensende tiltak. I praksis vil det si at i etterkant av ROS-analysen bør det gjennomføres forebyggende analyser. Videre bør det gjennomføres beredskapsanalyser der forebygging ikke er gjennomførbart, og/eller for å ivareta restrisikoen. Slik sett er forebyggende- og beredskapsanalyser en del av de risikoreduserende tiltakene sammen med utarbeidelse av beredskapsplaner og -ressurser.
Forebygging blir i stor grad satt i fokus gjennom Meld. St. 5 (2020-2021) Samfunnssikkerhet i en usikker verden.
Forebyggende analyser har som mål å identifisere systemet, eller den kritiske samfunnsfunksjonens mulighet til å forebygge at det utspiller seg uønskede hendelser. Herunder funksjonskrav, ressurser og tiltak. De tre hovedtrinnene i en forebyggende analyse er: forberedelse, gjennomføring og bruk av analysen.
Det er viktig å se analysene i forbindele med både ROS-analyse og beredskapsanalyse.
For å unngå hendelsene vi ikke ønsker skal inntreffe, identifiserer og fastsetter vi de krav som forebyggende tiltak må oppfylle.
Som utgangspunkt i forebyggende analyse tas det utgangspunkt i (dimensjonerende) scenarier fra ROS-analysen, eller presentert risikobilde.
Planlegging foregår i stor grad på lik måte for gjennomføring av ROS-analyse.
Gjennomføringen av analysen består i hovedtrekk av:
Forebyggende analyse er en del av samfunnssikkerhetsarbeidet. Den skal bidra til at plangrunnlaget utvikles, vedtas og iverksettes.
For de områdende/hendelsene som ikke kan forebygges skal det etablerers en beredskap. I
den forbindelse benyttes beredskapsanalyser til å kartlegge hvilke uønskende hendelser som skal inngå i kommunenes beredskapsplan, etter krav fastsatt i sivilbeskyttelsesloven § 15 "kommunal beredskapsplikt - beredskapsplan for kommunen".
Gjennomføring av beredskapsanalysen:
Identifiseringsarbeidet gjort gjennom den helhetlig kommunale ROS-analysen legges til grunn for beredskapsanalysen, ettersom det allerede er blitt identifisert og analysert en rekke uønskede hendelser som er aktuelle for kommunen.
De ulike beredskapshendelsene som inngår i kommunens ytelsesrammer og dekkes av ytelseskrav, styres av myndighetsreguleringer (beredskap for pandemi, terrorhandlinger, flom, ras og liggende) og kommunens egne vurderinger av hvilke beredskapshendelser det skal etableres beredskap for. Ved etablering av en effektiv beredskap for beredskapshendelsene som inngår i ytelsesrammene og dekkes av ytelseskravene, skal kommunen være godt forberedt til å håndtere alle de identifiserte beredskapssituasjonene som kan oppstå, og kunne tilpasse responsen opp mot uforutsette hendelser.