Hensikt

Prosedyren skal sørge for lovmessighet, forsvarlighet og en rød tråd i barnevernets arbeid når et barn hasteflyttes, til tross for at det er flere avdelinger som er involvert

 

Gjelder for

Prosedyren gjelder for alle ansatte

 

Ansvar for gjennomføring

Barnevernsvakta, kontaktpersoner, fagstøtter og avdelingsledere

 

Beskrivelse

 

Hasteflytting med samtykke fra partene

Dersom et barn er uten omsorg, for eksempel fordi foreldrene er syke eller barnet er uten omsorg av andre grunner, skal barneverntjenesten straks vedta og sette i verk de hjelpetiltak som er nødvendige, jf. bvl. § 4-1.

Bestemmelsen tar først og fremst sikte på tilfeller der ingen tar seg av barnet og er blant annet ment å omfatte tilfeller der foreldrene er uteblitt fra hjemmet uten varsel, eller der foreldrene er ute av stand til å ta vare på barnet på grunn av akutt sykdom eller problematisk rusmiddelbruk.

Det er i loven ikke angitt tidsbegrensning, men utgangspunktet er at dette er et kortsiktig tiltak. 

Samtykket fra partene må være skriftlig, informert og viljen reell. De må forstå hva det samtykkes til og hva en flytting innebærer, samt erkjenne vanskene som er grunnlag for tiltaket. Sannsynligheten for at samtykket blir trukket tilbake før situasjonen er avklart må tas med i vurderingen. 

Tiltaket forutsetter enighet om bostedet og samvær. Om flyttingen varer over noe tid skal det vurderes om flyttingen heller bør være etter bvl. § 3-2.

Barneverntjenesten skal utarbeide en plan for videre undersøkelser, barnets omsorgssituasjon og oppfølgingen av barnet og foreldrene jf. bvl. § 8-2, 3. ledd. Ved akutt omsorgsovertakelse har barnevernstjenesten samme ansvar for barnet som ved ordinær omsorgsovertakelse jf. bvl. § 5-4. 

 

Hasteflytting med tvang grunnet mangler i omsorgen

Er det fare for at et barn blir vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet, kan det uten samtykke fra foreldrene umiddelbart treffes midlertidig vedtak om å flytte barnet utenfor hjemmet, jf. bvl. § 4-2 første ledd.

Ved vurdering av om det skal treffes et akuttvedtak om omsorgsovertakelse av et nyfødt barn før det er flyttet til foreldrene, skal det legges særlig vekt på barnets behov for nærhet til foreldrene umiddelbart etter fødselen, jf. bvl. § 4-2 første ledd, siste punktum.

Barnevernstjenesten må foreta en risikovurdering av barnets situasjon og om skaderisikoen for barnets psykiske / fysiske helse og utvikling, kan reduseres til et akseptabelt nivå med hjelpetiltak. Situasjonen må vurderes opp mot barnets alder. Barnets krav på beskyttelse er det overordnede.

Vedtaket må begrunnes ut fra mangler i foreldrefunksjonene og ikke i barnets handlinger. 

Det må framgå av vedtaket at partene er forhåndsvarslet (se nedenfor) og partenes argumenter, eller begrunnelsen for unntak. 

Barnevernstjenesten skal utarbeide en plan for barnets omsorgssituasjon, oppfølgingen av barnet og foreldrene jf. bvl. § 8-2, 3. ledd. Ved akutt omsorgsovertakelse har barnevernstjenesten samme ansvar for barnet som ved ordinær omsorgsovertakelse jf. bvl. § 5-4. Barnevernstjenesten har også ansvar for å godkjenne beredskapshjemmet/fosterhjemmet, følge de opp og informere dem om sine rettigheter og deres ansvar. Alle tre parter (barn/ungdom, foreldre og fosterforeldre) involveres i det videre arbeid for å skape et godt tiltak for barnet, jf. Parter i barnevernssaker - BarnevernParter i barnevernssaker.

Hasteflytting er en unntaksbestemmelse fra lovens hovedregel hvor barneverns- og helsenemnda fatter tvangsvedtak.

Forhåndsvarsel

En part som ikke allerede ved en søknad eller på annen måte har fått uttalt seg i saken, skal varsles og få anledning til å uttale seg innen en fastsatt frist før vedtak treffes, jf. forvaltningsloven § 16 første ledd. Hensynet med forhåndsvarsel er at parten skal få kjennskap til saken og skal ha mulighet til å uttale seg slik at parten kan ivareta sine interesser i saken.Forhåndsvarsling reguleres i forvaltningsloven § 16. Les mer i Saksbehandlingsrundskrivet kap. 4.2.1, Saksbehandlingsrundskrivet - barnevern​.

• Hovedregelen er at et forhåndsvarsel skal gis skriftlig. Er det særlig byrdefullt å gi skriftlig underretning kan dette gjøres muntlig eller på annen måte, jf. § 16 annet ledd.
• Dersom varsel gis muntlig må det nedtegnes umiddelbart etterpå.

Den klare hovedregel er at varsling skal finne sted, og det må særskilt begrunnes i vedtaket dersom parten ikke er varslet. Grunner for å unnlate varsling kan etter § 16 tredje ledd være:

• Når forhåndsvarsel ikke er praktisk mulig.
• Når varsel vil medføre fare for at vedtaket ikke kan gjennomføres, for eksempel at barnet gjemmer seg eller blir bortført.
• Når varsel vil medføre fare for barnet, for eksempel utsatt for vold og trusler, og press for ikke å fortelle om overgrep.

 Momenter i vurderingen kan være:

• Hva slags fare foreligger, og hvor sannsynlig er den? Har foreldrene tidligere unndratt seg tiltak, eller uttalt noe som gir grunn til å mistenke at de vil gjøre det?
• Alder på barnet – hvor mye forstår han eller hun, og hva er konsekvensene av unnlatt varsling for barnet?
• Hva er konsekvensen for barnet dersom en må vente på at foreldrene varsles?
• Finnes det mindre inngripende tiltak enn å unnlate å varsle?
• Er det sannsynlig at varsel til foreldrene kan påvirke vedtaket?
• Hvor inngripende er unnlatt varsling for foreldrene i den konkrete saken?
• Hvor hastig er situasjonen; Jo mer det haster, jo større adgang til å unnlate varsling.

Så snart vedtaket er fullbyrdet, vil det ikke lenger være fare for at vedtaket ikke kan gjennomføres, og foreldrene bør varsles umiddelbart.

 

Hasteflytting med tvang grunnet barnets handlinger

• Dersom barnet har vist alvorlige atferdsvansker ved å begå alvorlig eller gjentatte lovbrudd, ved vedvarende problematisk bruk av rusmidler, eller ved annen form for utpreget normløs atferd, jf. bvl. § 6-2, kan det treffes midlertidig vedtak om å flytte barnet i institusjon, jf. bvl. § 4-4. Et slikt vedtak kan bare treffes dersom det er fare for at barnet ellers blir vesentlig skadelidende.
• Det må foreligge en tilspisset situasjon, en fare som går ut over de generelle vilkårene. Dette må konkretiseres og begrunnes i konkrete hendelser/ barnets handlinger og ikke ut fra mangler i foreldrefunksjonene. 
• Barneverntjenesten skal vurdere om situasjonen kan avhjelpes med frivillige tiltak etter kapittel 3 i barnevernsloven eller etter bvl. § 6-1.  
• Det må fremgå av vedtaket at partene er forhåndsvarslet og partenes argumenter eller begrunnelsen for unntak. Barnet er alltid part ved vedtak som gjelder tiltak for barn med atferdsvansker.
• Vedtak etter bvl § 6-2 regnes som iverksatt fra det tidspunktet barnet rent faktisk blir plassert i institusjonen som er navngitt i barneverns- og helsenemndas vedtak. Unntaksvis kan vedtak regnes som iverksatt også selv om barnet rent faktisk ikke er plassert, hvis barnet har unndratt seg faktisk plassering og barnevernstjenesten aktivt har iverksatt tiltak med sikte på faktisk plassering Saksbehandlingsrundskrivet - barnevern.
• Barneverntjenesten skal utarbeide en plan for videre undersøkelser, barnets omsorgssituasjon og oppfølgingen av barnet og foreldrene jf. bvl. § 8-2, 3. ledd. Ved akutt omsorgsovertakelse har barnevernstjenesten samme ansvar for barnet som ved ordinær omsorgsovertakelse jf. bvl. § 5-4. 
• Midlertidige vedtak kan ikke opprettholdes etter fylte 18 år.  

 

Oppfølging etter hasteflytting med tvang

• Dersom barnevernsvakta har hatt ansvar for hasteflyttingen jf. Vedtak om hasteflytting etter ordinær arbeidstid - Barnevern,må det sikres en god overføring av informasjon til den kontaktperson som skal overta. Vedtaket kommer da inn i Modulus som mottatt forsendelse som må tilknyttes endelig aktivitet med aktivitettype vedtak, og riktig aktivitetsundertype. Deretter må tiltak opprettes og iverksettes. 
• Dersom det er nødvendig å flytte barnet til et annet sted etter kort tid, kan dette gjøres innenfor rammen av hastevedtaket om barnets behov tilsier det. En slik flytting skal dokumenteres i brev til partene, men kan ikke påklages.
• Kopi av vedtaket sendes Barneverns- og helsenemnda umiddelbart, og nemnda skal om mulig innen 48 timer ta stilling til om vedtaket godkjennes.
• Tvangsvedtaket skal oppheves når situasjonen som gjorde vedtaket nødvendig ikke lenger er tilstede, for eksempel at voldsutøveren er flyttet.
• Dersom det er behov for videre tvangstiltak må barnevernstjenesten fremme begjæring for Barneverns- og helsenemnda innen 6 uker ved vedtak etter bvl. § 4-2 , og innen 2 uker ved vedtak etter § 4-4. Hvis ikke faller hastevedtaket bort og barnet må flytte hjem.

 

Barnevernsleders vedtaksmyndighet i hastesaker er følgende; 

• Vedtak etter barnevernsloven §§ 4-2 og 4-4 jf. 6-2 . Kan også fattes av påtalemyndigheten.
• Midlertidige vedtak om samvær og sperret adresse i hastesaker, jf. bvl. § 4-2 
• Foreløpig vedtak om flytteforbud jf. § 4-3 

Vedtaksmyndighet i hastesaker kan bare delegeres til lederens stedfortreder ved lederens fravær. Det vises til rundskriv Q-0973 av 19.06.00; Retningslinjer om midlertidige og foreløpige vedtak i akuttsituasjoner - Barnevern link

 

Samvær

Midlertidige vedtak om samvær og sperret adresse i hastesaker, jf. bvl. § 4-2 andreledd, jf. §§ 7-2 og 7-3 bør gjøres så snart som mulig etter hastflyttingen av barnet og helst innen tre dager. Om flyttingen av barnet skjer i helg kan barnevernvakta bestemme at det ikke skal være samvær og holde adressen sperret inntil barnevernleder kommer på jobb.

 

Vedlegg og referanser

Ansvarsfordeling i hastesituasjoner

Regulering av samvær og sperret adresse

Vedtak om hasteflytting etter ordinær arbeidstid 

Modulus oppskrift: ​Akuttvedtak i barnevernssak.docx og Barn som flytter.docx