1.0 Hensikt
Alle ansatte i Kristiansand kommune.
Alle ansatte. Kommunalsjef, enhetsledere og avdelingsledere har ansvar for å implementere prosedyren.
For å kunne gi barn som trenger det nødvendig omsorg og beskyttelse, er det avgjørende at barnevernstjenesten blir kjent med forholdene som barn lever under. Ansatte skal derfor være oppmerksomme på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenesten, jf. opplæringsloven § 24-3, barnehageloven § 46, og helsepersonelloven § 33.
Der den ansatte er bekymret for et barn, skal bekymringen nedtegnes, og i den grad det er forsvarlig så tidlig som mulig drøftes med foresatte. Ved mistanke eller kjennskap til vold eller overgrep skal foresatte som hovedregel ikke informeres. Se kapittel 5.0 om vold eller overgrep.
Barnevernstjenesten skaffer seg kjennskap om et barn ved å gå gjennom mottatte meldinger. Offentlige ansatte har taushetsplikt etter fvl. § 13 og helsepersonell etter helsepersonelloven § 21.
Før det sendes bekymringsmelding til barnevernet må den ansatte vurdere om det er aktuelt å gjøre dette i samarbeid med og med samtykke fra foreldrene. Dette kan bidra til bedre samarbeid mellom foreldrene og de ulike tjenestene.
Dersom foreldre ikke samtykker, eller det ikke er til barnets beste å informere foreldrene eller be om samtykke, må vilkårene for meldeplikten jf. bvl. § 13-2 være oppfylt.
Alle som utfører tjeneste eller arbeid for kommunen har uten hinder av taushetsplikt, plikt til å melde ifra til barneverntjenesten i følgende tilfeller jf. barnevernloven § 13-2:
I vurderingen av om vilkårene er oppfylt kan du lese Nærmere om vilkårene for meldeplikten til barneverntjenesten og Hva er omsorgssvikt?
Sentrale punkter som gjelder meldeplikt:
I mindre alvorlige saker, hvor den ansatte vurderer at familien kan ha nytte av tiltak etter barnevernloven, men vilkårene for meldeplikten i bokstav a-e ikke er oppfylt, kan melding til barneverntjenesten sendes i samarbeid med og med samtykke fra foresatte. Meldingen skal da inneholde informasjon om foresattes syn på saken, og hvorfor de ønsker bistand av barneverntjenesten. Foresatte skal som hovedregel medvirke til innholdet i meldingen, og foresatte skal ha kopi.
Barneverntjenesten tilbyr anonym drøfting i de saker hvor man er i tvil om det skal eller bør meldes. Anonym drøfting kan gis av avdeling barnevernvakt og mottak. Den enkelte ansatte må likevel foreta en faglig og uavhengig vurdering av om vilkårene for å sende melding til barneverntjenesten er tilstede.
Når vilkårene for meldeplikten er oppfylt skal barnevernstjenesten informeres så raskt som mulig. I akutte saker (f.eks barn står uten omsorgspersoner, foresatte er synlig ruset, akutt fare for vold/overgrep mm.) kontaktes barnevernsvakt umiddelbart. Det må også vurderes om politiet skal kontaktes, se punkt 5.0. Den muntlige meldingen journalføres.
Når det vurderes at meldeplikten er oppfylt, skal den ansatte:
1. Drøfte bekymringen med nærmeste leder – og definere hvilke(t) av vilkårene (a-e) som vurderes å være oppfylt. Vurderingen dokumenteres i den skriftlige meldingen. (Dersom det er uenighet om vilkårene for meldeplikten er oppfylt, har den ansatte et selvstendig ansvar for å sende melding, uavhengig av leders syn på saken.)
2. Sammen med leder vurdere foresattes involvering i forbindelse med sending av meldingen. Blant annet skal det vurderes om foresatte skal informeres, gi anledning til å samtykke, og være med i utarbeidelsen av meldingen. (Dette gjelder som hovedregel ikke ved mistanke om vold/overgrep, eller andre tilfeller hvor man vurderer at dette ikke vil være til barnets beste å involvere foresatte. Se punkt 5.0) Der bekymringen har bygget seg opp over tid, bør bekymringen være dokumentert og tidligere ha vært drøftet med foresatte jf. punkt. 4.1.
3. Samarbeide med leder om skriving/ innhold i meldingen. Ansatte i barnehager og skoler sender bekymringsmelding via Sikker sak. Øvrige ansatte benytter Digital meldeplattform. Vær oppmerksom på at det ikke er teknisk mulig å lagre utkast underveis, og innholdet bør derfor klargjøres i forkant.
4. Sammen med leder vurdere om det vil være til barnets beste å bli informert om bekymringsmeldingen. Dette vurderes ut ifra barnets alder og modenhet, hva barnet har fortalt og barnets opplevde behov for støtte og hjelp. Vurderingen må dokumenteres og lagres i journal eller barnets/elevens sak.
5. Arkivere bekymringsmeldingen i journal eller barnets/elevens sak. Vær oppmerksom på at dette er sensitiv informasjon som kun kan oppbevares på sikre områder. Papirkopier må makuleres, og elektroniske mellomlagringer må slettes umiddelbart etter arkivering.
Meldingen skal inneholde all relevant informasjon som melder kjenner til, som er nødvendig for at barnevernstjenesten skal kunne vurdere barnets omsorgssituasjonen.
Meldingen må inneholde:
Nyttige opplysninger om barnet som kan være aktuelt å ha med:
Nyttige opplysninger om foreldre som kan være aktuelt å ha med:
Meldeplikten kan inntre flere ganger for samme barn. Dersom det oppstår nye forhold som igjen gir grunn til å tro at det foreligger forhold som nevnt i bvl. § 13-2 bokstav a-e skal det sendes ny bekymringsmelding. Det kan også sendes ny bekymringsmelding i pågående sak.
Hva er mishandling - vold og overgrep?
Se Nærmere om vilkårene for meldeplikten til barneverntjenesten
Vold eller overgrep begått av nære omsorgsspersoner
Hvis bekymringen gjelder vold eller overgrep begått mot barnet av nære omsorgspersoner, eller der barnet forteller at det er vitne til vold i hjemmet vil meldeplikten til barnevernet gjelde.
Dersom politiet kontaktes, skal den ansatte samtidig sende melding til barneverntjenesten.
Vold eller overgrep begått av andre
Hvis bekymringen gjelder vold eller overgrep begått mot barnet av andre som f.eks trener, besteforeldre, medelever el. må det tas en konkret vurdering av om foreldrene har kjennskap til og evner å beskytte barnet fra overgrepene.
Meldeplikten til barnevernet inntrer først der foreldre ikke beskytter barnet fra vold/overgrep. Den ansatte kan likevel ha avvergingsplikt.
Ytterligere undersøkelser?
Der den ansatte har vurdert at meldeplikten er oppfylt, skal den ansatte ikke foreta ytterligere undersøkelser for å bekrefte eller avkrefte sin bekymring. Det er barneverntjenestens eventuelt politiets oppgave å undersøke nærmere.
Ivaretakelse av barnet og rutiner for informasjon til foresatte:
Der vold og/eller overgrep forekommer fra nære familiemedlemmer skal ansatte som hovedregel ikke underrette eller konfrontere foreldrene eller utøver med bekymringen eller meldingen som sendes. Dette for å hindre muligheten for påvirkning av barna for å holde volden og overgrepene skjult.
Kontakte politiet?
I alvorlige saker hvor det vurderes at barnet kan ha blitt utsatt for lovbrudd som f.eks vold, seksuelle overgrep, kjønnslemlestelse e.l bør saken som hovedregel anmeldes til politiet. Den ansatte må vurdere barnets beste, og om barnet skal få anledning til å medvirke.
Ved tvil om barnet har vært utsatt for lovbrudd kan politiet kontaktes for anonym drøfting.
I situasjoner der det er grunn til å tro at volden er nær forestående eller det er gjentagelsesfare kan den ansatte ha avvergingsplikt.
Avvergingsplikten (straffeloven § 196) gjelder for alle, og inntrer når man har kjennskap til at noen mest sannsynlig vil bli utsatt for overgrep eller alvorlig vold, eller andre alvorlige lovbrudd. F.eks ved fare for gjentakelse av vold i nære relasjoner eller seksuelle overgrep.
Avvergingsplikten innbærer at den ansatte må:
Nasjonal veileder beskriver dette nærmere: Dinutvei - Nasjonal veiviser ved vold og overgrep eller les mer på denne siden om Avvergingsplikten.
Det er ikke klagerett på beslutning om å sende bekymringsmelding, barnevernets vurdering av å åpne undersøkelsessak eller henleggelse av bekymringsmelding. Dersom foresatte mener det er begått lovbrudd kan de henvende seg til statsforvalteren.
Taushetsplikt er en plikt til å hindre at visse opplysninger blir kjent for uvedkommende. Taushetsplikt innebærer dermed et forbud mot å videreformidle slike opplysninger til andre instanser og tjenester. Det er to hovedformer taushetsplikt; forvaltningsmessig taushetsplikt og profesjonsbestemt taushetsplikt.
opplysningsplikt er en lovfestet plikt til å gi opplysninger, herunder opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt. Den som sitter med opplysningene, kan ikke velge om opplysningene skal formidles videre eller ikke. Opplysningsplikt setter dermed den lovbestemte taushetsplikten til side.
opplysningsrett den som sitter med opplysninger, kan velge mellom å gi opplysninger videre eller å la det være. Den som sitter med opplysningene, har dermed adgang til, men ikke en plikt til å videreformidle opplysninger. Opplysningsrett kan bl.a foreligger gjennom samtykke fra foresatte, eller etter forvaltningsloven der det er nødvendig å gi opplysningene til et annet organ for å løse egne lovpålagte oppgaver. (Helsepersonell kan kun dele ved samtykke, eller til annet samarbeidende helsepersonell dersom det er nødvendig for å yte forsvarlig helsehjelp.) OBS! Opplysningsretten gir ikke anledning til å koble inn barnevernet der man tenker at barnet trenger hjelpetiltak i hjemmet- da må man innhente samtykke, evt. vurdere at vilkårene for meldeplikt er oppfylt.
Avvergingsplikt: Ved enkelte former for vold og overgrep (alvorlige straffbare handlinger, som voldtekt, drap, mishandling i nære relasjoner, seksuelle overgrep mot barn) har vi en lovpålagt plikt til å søke å avverge. Plikten er beskrevet i straffelovens § 196 og utløses idet du får kunnskap om at handlingen vil skje, eller tror at det er mest sannsynlig at handlingen vil skje. Avvergingsplikten gjelder for alle, både offentlige ansatte med taushetsplikt og privatpersoner. Du kan avverge ved å varsle politi, barnevern eller på annen måte søke å forhindre at handlingen skjer.
Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon med fellesdel